Svake mennesker skyter først

Det er ikke nødvendig, to dager etter terrorhandlingen i Paris, å forsøke å finne nye ord og karakteristikker av det som skjedde. Avskyelig, feigt, bestialsk, umenneskelig og usivilisert har gått igjen i kommentarene og reaksjonene. Medlemmer av Taliban, al-Qaida, ISIL og lignende islamistiske nettverk og organisasjoner er og blir usiviliserte apekatter, dvs. ute av stand til å leve i samfunn med andre mennesker. De må motarbeides, isoleres, straffes eller utryddes alt ettersom situasjonen er i de enkelte land og verdensdeler. De er i bunn og grunn ikke ekte muslimer.

Må tåle kritikk

Det er typisk for svake, redde og hatefulle mennesker å skyte og drepe i stedet for å skrive, mene og ta til motmæle. En adekvat motreaksjon på karikaturtegninger og påstått blasfemi mot religioner er å ta avstand fra, protestere mot og evt. bruke de samme litterære genrene rettet mot de konkurrerende religioner, kulturer og verdensoppfatninger man føler seg krenket av – ikke drepe. Enhver religion og enhver politisk ideologi må tåle kritikk og problematisering.

   Både jøde- og kristendom har i mange hundre år måttet tåle krenkende omtale og nedsettende ord og vendinger – såvel som forfølgelse og massedrap. Både den gammeltestamentlige og den nytestamentlige Gud har måttet finne seg i å bli karikert - og i moderne tid filmatisert - på en måte som avslører manglende respekt for de troendes følelser. Det får vi leve med.

Et tilbakelagt stadium

Å utvikle vilkårene for ytringsfriheten og dempe blasfemiparagrafene er stort sett et tilbakelagt stadium i den kristne, demokratiske verden. For noen hundre år siden brukte representanter for og voktere av vår egen religion de samme metodene som dagens «hellige» krigere: gjennom pavebuller, korstog og inkvisisjon, heksebrenning og strenge lovparagrafer - som de islamistiske fascistene nå benytter. 15- og 1600-tallet var tiden for nådeløse, blodige religionskriger mellom katolikker og protestanter i Europa. Poenget er at vi er kommet et stykke videre i vår del av verden, riktgnok avbrutt av korte perioder med grusomme massakrer av «mindreverdige». Det er fortsatt bare 70 år siden avslutningen av annen verdernskrig og Holocaust. Vi europeere vet hva vi snakker om.

I mørk middelalder

Stilt overfor den vestlige, kristne verdens enorme økonomiske, teknologiske og velferdsmessige gevinster, inklusive forsvar av menneskerettigheter, rettsstaten og ytringsfriheten, befinner store deler av den muslimske verden seg fortsatt i den mørke middelalder. I mange tilfelle har deres religion i sin nedskrevne og misjonerte form knapt endret karakter siden 1200-tallet. Vi ser hvor umoderne og svak Allah og hans profets posisjon er når islamske land ikke tør tillate misjon utenfra, bygging av andre religioners gudshus og templer, eller når de rett og slett forfølger og kaster troende kristne ut av landene sine. Slik det har skjedd i hele Mid-Østen de siste årene. Mens deres egen religion, Islam, har gode, likeverdige arbeidsvilkår i kristne samfunn.

   Der kan de reise moskeer med minareter, drive egne religiøse skoler, misjonere for profeten og bevare egne skikker og tradisjoner, for eksempel i klesdakt og hodeplagg. Mens vi andre, og særlig kvinner, må kle seg «sømmelig» og for all del ikke engang kjøre bil i flere konservative muslimske land. Toleransekløften er enorm. Jeg vil legge til: Sivilisasjonskløften.

Tilsynelatende sterk posisjon

Islam står kanskje tilsynelatende sterkt i egne land, men befinner seg i realiteten i dyp krise. Håpet vi alle deler, er at reformbevegelser som er i gang innen verdensreligionens egne rammer, fører frem, eller at sekulariseringen trenger religionen tilbake. Den arabiske våren var det første tegnet til reformvilje i deler av befolkningen. Her ligger fortsatt spiren til håp.

   Hva er de materielle årsakene til at muslimske land i virkeligheten står svakt? (Jeg unntar visse oljerike sheikdømmer som kan flotte seg med prestisjebygg og relativt høy velstand fordi de kan importere og kjøpe seg ekspertise). Religionens fornektelse av å benytte renter i det økonomiske liv var lenge en stor ulempe for oppsamling av kapital for fremtidige investeringer, industrialisering og modernisering. Derav dagens fattigdom overalt hvor de muslimske broderskapene har makten og man ikke har lett tilgjengelige verdifulle råvareforekomster.

   Hvor mange muslimske land har borgere som har skapt noe nytt innen vitenskap og teknikk? Forsvinnende få. Det man driver med i dag, er å kopiere og trekke lærdom fra vesten. Det er nok å se på rekken av Nobelprisvinnere som representerer naturvitenskapene. Muslimene er så godt som totalt fraværende.

Sekulære unntak

Unntakene er de land der staten er sekulær og skilt fra religionen, som i Tyrkia. Med statsreligionen som høyeste instans og sharialover som rettsgrunnlag er vilkårene dårlige for frie ytringer, frie kunstformer, frie litterære arbeider, eksperimenter og vitenskapelig baserte livssyn. I seg selv er dette hindre for velstands- og velferdsforbedringer. Det er grunn til å synes synd på alle de menneskene i mange muslimske land som lever under trykket av sin egen religion (eller rettere ledernes fortolkning av den) - der straff, forfølgelse og hjernevask er virkemidler i hendene på konservative og reaksjonære despoter.

   Så er spørsmålet: Hva gjør vi nå i Norge og Europa for å møte utfordringene fra islamistiske terrorgrupper?

Stanse og nøytralisere

Svarene ligger i dagen: På kort sikt er det ikke annet å gjøre enn å stanse og nøytralisere de «hellige» krigerne med det eneste språket de forstår. Blant annet må det gjøres til en enda alvorligere forbrytelse å delta i hellig krig, med hjemmel også til å stanse folk som er på vei ut ved grensen. De som likevel reiser, bør miste pass og statsborgerskap. Prøver de å returnere, bør de avvises: Aldri mer inn i Norge. De utgjør en alt for stor risiko for sivilsamfunnet. Vi har rett til å beskytte egen befolkning.

   Hva med dem som står i fare for eller er på vei til å bli radikalisert? Der må vi sette inn alle de virkemidlene som det siste året er blitt diskutert og lagt fram, hele «pakken» til Solbergregjeringen. Altså de forebyggende tiltakene. Her har alle et ansvar, både muslimer og kristne.

   Jeg er enig med dem som hevder at islamistiske terrorister ikke er ekte muslimer. De har forrådt sin gud og sin profet og har mistet sin sjel, som franske imamer har gjentatt og gjentatt de siste dagene.

   Jeg er heller ikke blitt fremmedfiendtlig eller rasist etter hva som har hendt. Fortsatt skal respekt og toleranse være rettesnoren, også for innvandrere, asylsøkere og krigsflyktninger med muslimsk bakgrunn. Fortsatt skal alle lovbrudd og forseelser knyttes til individer, ikke til grupper.

   Men først og sist skal ytringsfriheten gjelde.