Streiker mot Stortinget

Det mest alvorlige ved fagforeningens politiske streik i dag, er at den i realiteten er rettet mot Stortinget, den lovgivende, folkevalgte nasjonalforsamlingen vår. De streikende godtar på en måte ikke det parlamentariske systemet som går ut på at en regjering legger fram et lovforslag eller endring i en lov – ut fra partiprogrammer - og får støtte fra et flertall i Stortinget.

Med fornuft

Det er ikke ulovlig å sette i verk en politisk streik i Norge, men det våpenet bør brukes med fornuft og omtanke, og bare når det virkelig gjelder. Arbeidsnedleggelsen er feil rettet mot arbeidsgiverne ogsså. Deres organisasjon har ytret et ønske om endringer i      Arbeidsmiljøloven for å gjøre den mer fleksibel og mer moderne, tilpasset vår tid. Det er Regjeringen og partiene på Stortinget som vedtar eller forkaster lovforslag, ikke NHO. Partiene bak Solberg-regjeringen har hatt moderniseringen høyt prioritert i sine programmer, som velgerne tok stilling til ved siste valg.

Utenkelig med lockout

Det ville være utenkelig at NHO i et tilsvarende stridsspørsmål under en rødgrønn regjering gikk til lockout mot sine ansatte i et tilfelle der fagbevegelsen og en Ap-regjering innførte lover som var til skade for arbeids- og næringslivet, til skade for sysselsetting og næringsinntekt.

   Det har opprørt ganske mange i den politisk opplyste opinion at LO, YS og Unio har benyttet halvsannheter, kvasi-sitater og direkte løgn i sin agitasjon og sine svertekampanjer: «Mer pålagt overtid», som er feil – den totale rammen for overtid pr. år øker ikke, det er snakk om å kunne øke overtid fra 10 til 12 timer pr. uke, eller fra 25 til 30 timer pr. måned. Overtiden kompenseres da med desto lengre friperioder.

Feil etter feil

«Mer pålagt søndagsarbeid»: Feil – en arbeidstager kan inngå avtale om arbeid på flere sammenhengende søndager enn før, men da får man det samme antall søndager kompensert som fridag. Ingen kan pålegges mer søndagsarbeid totalt over et år enn nå.

Adgangen til lengre midlertidige ansettelsesperioder er en forbedring for dem som banker på døra hos arbeidsgivere og som nå vil slippe inn: Arbeidsløse unge med hull i CV`en eller som går på NAV, funksjonshemmede, langtidsledige. Det avgjørende sosiale skillet i dagens Norge går mellom dem som har jobb og de som ikke har det. Det er Regjeringen som følger arbeidslinjen, ikke LO og Arbeiderpartiet. De er mest opptatt av å beholde fordeler som Los medlemmer allerede har, særlig i faste stillinger.

Kan revidere

Som om dette ikke er nok, har Regjeringen fremholdt at den er villig til å revidere forslaget dersom økt bruk av midlertidige ansettelser viser seg ikke fører til flere i arbeid.

LO, YS og Unio både svartmaler og overdriver ut fra et politisk spill som har til hensikt å svekke Solberg-regjeringen. Er virkelig alle medlemmer med på dette spillet innerst inne?

Skaper bedre balanse

Aftenposten får seg til å skrive på lederplass at arbeids- og sosialminister Robert Erksen (Frp) har lykkes dårlig med å få trepartsamarbeidet til å fungere. Sannheten er den stikk motsatte: Det er Eriksen som bidrar til å skape balanse i samarbeidet mellom arbeidstagere, arbeidsgivere og Regjeringen, mens LO svekker modellen i sitt forsøk på å dominere den. Eriksen har gjort en flott jobb som uredd talsmann og forsiktig reformator, mens LOs pampevelde har sørget for å vedta og gjennomføre en politisk streik rettet mot Stortinget.