lørdag 24. april 2021

Så var det ikke trangboddhet likevel

Ganske tidlig under Covid-19-pandemien fikk helsepersonell som rapporterte til Folkehelseinstituttet mistanke om at innvandrerbefolkningen her i landet var overrepresentert blant de smittede, de som ble aller mest syke og de som døde ved sykehusinnleggelse og intensivbehandling. For hver måned som er gått, er mistanken bekreftet. I uke 15 i år forteller FHI åpent at smitten er ni ganger høyere blant pakistanere enn blant etniske nordmenn. Det er også en markant overhyppighet blant dem som er kommet fra Somalia, Eritrea, Tyrkia, Irak og Afghanistan. Den gjelder også norskfødte og deres barn.

I hele pandemiforløpet har problemstillinger og spørsmål rundt de faktiske tallene blitt besvart med "trangboddhet". "Innvandrerbefolkningen" for å bruke dette sekkebegrepet, bor på færre kvadratmeter pr. person i familien, de har deltidsarbeid, utsatte yrker, manglende alternativer til kollektivtransport, dårligere fysisk helse, dårlig kulturell kompetanse i forhold til storsamfunnet og tilsvarende blant leger som behandler corona-pasienter. I tillegg har man forklart situasjonen med at innvandrerne har så liten tillit til "myndigheter" (basert på erfaringer fra hjemlandet) og til - mediene som formidler råd og forskrifter og anbefalinger.

Sosioøkonomisk tankegods

Alt dette dreier seg om greie sosioøkonomiske forklaringer som nordmenn har uhyre lett for å tro på og oppfatte som "sannheter". Vi er jo etter hvert blitt oppdratt til å mene at "samfunnet har skylda" for alle problemer og utfordringer, ikke individuelle valg, livsstil og personlig ansvar for seg og andre.

Etter så lang tid under pandemien er imidlertid forskerne begynt å tvile. Kan det faktisk også være en bevisst levestil, "kyss-og-klem-kultur" og den tette kontakten til hjemland med skyhøy smitte som kan være medvirkende årsaker, ja, endatil hovedforklaringer?

FHI mener nå at de sosioøkonomiske årsakene nevnt ovenfor forklarer svært lite. Hverken trangboddhet, serviceyrker, helsetilstand, utdannelse eller inntektsnivå kan forklare alt om den høye smitten blant innvandrere. Korrigert for disse faktorene i tillegg til alder, kjønn og bostedskommune, viser statistikk og forskning nå at de forklarer rundt 12 prosent av smitten og 3 prosent av innleggelsene på sykehus.

Også annengenerasjonen

Også annen generasjon innvandrere er dessuten skyhøyt overrepresentert. FHI skriver en av de siste dagene at "mens drøyt to prosent er positive (smittet) blant de norskfødte foreldre som er testet, er dette tallet hele 11 prosent for norskfødte med utenlandske foreldre og 7 prosent for utenlandsfødte".

Tilbake til trangboddheten: Som en kommentator i Aftenposten skriver, så er "storfamilie" ikke det samme som trangboddhet. FHI har ingen klare svar på hvorfor smitten rammer så skjevt. Å bo under samme tak er ikke det samme som regelmessig å samles under samme tak. Nå mener FHI at smitten er og sprer seg innad i familier. Spesielt i Oslo øst der storparten av innvandrerbefolkningen har klumpet seg sammen, bor barn av førstegenerasjonsforeldre ofte i samme vei eller oppgang: mor og far, søster, bror, fetter eller kusine og deres respektive barn bor bak hver sine inngangsdører, men har likevel tett samkvem. Innad i miljøet er det nemlig et ganske stort press for å samles selv om familiene ikke tilhører samme "kohort". Nordmenn ellers har andre vaner og "kultur" for kontakt med familien - foreldre og svigerforeldre høyst en gang i uken eller sjeldnere, om de da bor i samme kommune.

Tett kontakt med hjemlandet

Smittetrykket blant innvandrerne kommer også av - det vet forskerne nå - av den tette kontakten med hjemlandet der altså pandemien nå raser enda mer enn i Norge. Før pandemien var det vanlig å reise til opprinnelseslandet og ha lengre opphold der. Minst en av fire innvandrere eier en bolig i utlandet, dvs opprinnelseslandet. De kan på statistikken ha lav inntekt i Norge, men norsk lavinntekt har skyhøy kjøpekraft i "hjemlandet".

Det ble ikke spesielt vektlagt i mediene - av åpenbare årsaker - at en solid porsjon flypassasjerer som hadde bestilt flybilletter til utlandet sist påske, tilhørte innvandrerbefolkningen. Det er ikke kjent hvor mange som faktisk reiste etter advarsler fra FHI og regjeringen, men det er åpenbart at het står vi overfor et problem i pandemitider: Lysten, ja, plikten, til å besøke opprinnelseslandet ved brylluper, åremålsdager, syke slektninger, begravelser og religiøse høytider trumfer det meste.

Vil beskytte sine velgere

En del politikere på venstresiden stritter mot å "flagge" disse siste forskningsresultatene og konklusjonene som følger av dem. Når byrådslederen i Oslo og representanter for SV og Rødt i hovedstaden ved enkelte anledninger har rast mot importsmitten, så mener de aldeles ikke denne importsmitten. De mener at arbeidspendlere fra for eksempel Polen og de baltiske landene "må ta skylda", og gjør alt for å beskytte innvandrerbefolkningen mot kritikk og trakassering. Forklaringen er enkel: Svært mange av innvandrerne, både første og annengenerasjons, har stemmerett både ved stortings- og kommunevalg. Dem gjelder det å kapre. Fremmedarbeiderne fra Sverige eller Polen er det ikke så farlig med. De kan kritiseres og henges ut i den offentlige debatten.

Så er det dem - samfunnsdebattanter og "forskere" som hevder at enhver kritikk av for eksempel innvandrere må unngås fordi det så lett vil stigmatisere, "krenke" noen, ja, kanskje gi ammunisjon til konspirasjonsteorier og rasistiske holdninger. Det er å skyve problemene under teppet, stikke hodet i sanden der det som kjent er mye kunnskapsmørke men ideelt som gjemmested for egen tilkortkommenhet.

Med kunnskap skal pandemien slås tilbake

Faktum er at vi må vite, erkjenne og være forberedt, både nå og ved senere pandemier - de kan komme. Kunnskapsbaserte virkemidler må settes i verk. Det skylder vi alle samfunnslag og etniske grupper - storsamfunnet der alle er og bør være med.

Selv tror jeg ikke så mye på "informasjon", brosjyrer på innvandrerspråk og en moralsk høyt hevet pekefinger. Selv ikke Nakstad og Erna og Høie blir lyttet til når mor og far, tanta, fetteren eller svigermor vil samle storfamilien midt under en livsfarlig pandemi. Holdningsendringer og samfunnsansvar må komme innenfra. Bare lederskikkelser innad i innvandrermiljøet kan gjøre noe som monner. Det kan også alle dem som innvandrerbarn kommer i kontakt med utenfor familien - lærerne, idrettstrenerne, de som organiserer dugnadene og samler blokkbeboerne til enkle samlinger en sommerdag i bakgården.

Honnør til FHI

Så mitt anliggende er ikke rasisme, konspirasjon eller ønske om stigmatisering. Vi må vite før vi kan gjøre noe riktig og positivt. Derfor skal FHI ha honnør og applaus for å offentliggjøre faktisk informasjon og statistikk som ikke lyver. Vi kan altså ikke lenger trøste oss med "trangboddhet", det er bare en bitte liten del av forklaringen, viser det seg nå.

Jeg ser at enkelte peker på mulige genetiske årsaker bak overhyppighet av Covid-19 blant innvandrere, og at dette må føre til prioritering av vaksine til innvandrere. Det er neppe å anbefale. De med rasistiske holdninger vil få ytterligere ammunisjon. I disse dager kommer det dessuten høyrøstede krav på alle mulige "prioriteringer": De eldste, de på sykehjem, de med underliggende sykdommer, helsepersonell, lærere, de stakkars tenåringene og 20-åringene. Hvis alle skal prioriteres, blir det ikke noe rom igjen for en reell prioritering. Mange av kravene om prioritering er politikerpreik. Vi får ta den tiden det trenger utover våren og sommeren. Alle "får" til slutt.

torsdag 22. april 2021

Desperate menn i Kreml

 7. februar skrev jeg en blogg med overskriften "Hva finner Putin på nå?". Den tok utgangspunkt i fengslingen av opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Jeg antydet at fengslingen var funnet nødvendig fordi Putin og hans oligarkstyre er livredde for "folket", for fredelige demonstrasjoner, for reell opposisjon, for bruk av det frie ord.

Bloggen ble avsluttet slik: "En utenrikspolitisk krise vil passe perfekt inn i håndteringen av brysomme, og farlige, demonstrasjoner på egen jord".

Russland under Putin har lært av sine sovjet-kommunistiske forgjengere (dagens president var jo i hele sitt yrkesliv et underdanig og lydig redskap for sine overordnede i det gamle regimet). De pleide også å skape kriser i forhold til Vesten når det gikk dårlig på hjemmebane.

Problemer på hjemmebane

Og nå går det virkelig dårlig på hjemmebane. Russlands brutto nasjonalprodukt er - offisielt - gått ned med 3-5 prosent, sannsynligvis er tallet fikset og frisert. Coronaen herjer fortsatt, og vaksinasjonen går tregt pga skepsis og konspirasjonsvisdom i befolkningen. Den vanlige russers levestandard har sunket. Borgere med oppsparte midler bruker nå av denne reserven for å opprettholde en normal, anstendig livsførsel.

Jeg tror Putin overveide flere alternativer for å avlede oppmerksomheten (mens han samtidig gav ordre om at Navalnyj skulle oppleve et så strengt fengselsregime at hans helse ville svekkes og kanskje føre til døden). Mulig han lekte med tanken om å gjøre noe i nord i forhold til Norge og de amerikanske bombeflyenes gjestevisitt. Haken ved et slikt alternativ var at bombeflyene bare hadde base på norsk jord i noen uker.

Valgte Ukraina

Det var altså Ukraina han landet på. Ved å sende store "forsterkninger" til sine lyd-republikker i den østlige delen av landet, visste han at spenningen både regionalt og mellom stor- og supermakter ville øke og at både Ukraina selv, USA og NATO ville måtte foreta seg noe som en markering - som igjen ville gi et påskudd til å eskalere konflikten enda mer. Ved å hevde at "Moderlandet" var i fare, visste de autoritære oligarkene i Kreml at vanlige russere ville samle seg om flaggets heder. Dessuten ville opinionen hjemme få annet å tenke på enn opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Regimetro medier ville hamre inn budskapet.

Den nyvalgte amerikanske presidenten har fulgt en klok linje i forhold til Putin-Russland. Han markerer avsky mot regimets metoder mot opposisjonelle som Navalnyj samtidig som han inviterer til toppmøte for å diskutere motsetningene ansikt til ansikt. De vil ta mål av hverandre og kanskje finne en dialogform som gavner avspenning og en mer fredelig internasjonal utvikling.

Sverige og Finland har nøkkelen

Det er likevel ikke USA som sitter med nøkkelen til en mulig løsning på den negative utviklingen i det østlige Ukraina. Det er våre naboer i øst, Sverige og Finland som gjør det. Ukraina kan tenke seg, ja, ønsker, medlemskap i NATO slik de baltiske landene oppnådde tidlig på 2000-tallet. Det er neppe aktuelt i overskuelig fremtid. De baltiske statenes medlemskap i forsvarsorganisasjonen kan Russland egentlig leve med, Putin regner innerst inne ikke med Estland, Latvia og Litauen blir noe oppmarsjområde for et gammeldags konvensjonelt angrep, det han sier er ren propaganda for et hjemmepublikum. En krig i dag vil ikke bli en kopi av Hitler-Tysklands angrepskrig i 1941.

Men dersom ett eller begge disse landene - Sverige og Finland - begynner å orientere seg mot et NATO-medlemskap, vil varsellampene lyse så rødt de bare kan i Kreml. Oppbygging av en NATO infrastruktur i Finland, for eksempel, vil totalt forrykke balansen i nord, og Russland vil måtte binde opp store militære ressurser mot Finlands grense. Det har landet ikke råd til om de skal stå rimelig sterkt også i sør og øst.

Sant og si regner jeg ikke med svenskene. De vil i det lengste først og sist tenke på seg selv.

Innenrikspolitikk

Uansett: Hver gang Putin rasler med sablene mot sine naboer, i dette tilfellet Ukraina, er det først og fremst innenrikspolitiske årsaker som ligger bak. Regimet sitter i virkeligheten på en svak grunnvoll. Putins popularitet faller, og snart er det "parlamentsvalg". Etter hvert som krigs- og etterkrigsgenerasjonene dør ut, og den friserte historien om annen verdenskrig slipper taket i sinnene, vil en yngre generasjon russere kreve å få leve i et normalt samfunn med større personlig frihet og høyere materiell levestandard. Fra før er de lut lei korrupsjonen og de søkkrike oligarkenes levestil og forakt for folk flest. 

Husk at dagens russere aldri har opplevd noen trussel i form av opprustning fra vest som har hatt erobring av moderlandet som mål. Selv ikke på slutten av 90-tallet da landet lå med brukket rygg både militært, økonomisk og moralsk, så ikke NATO sitt snitt til å utnytte svakhetene.

Det er bare å ønske Biden lykke til med et toppmøte. Jeg ser at flere land nå kappes om å være vertskap.

onsdag 7. april 2021

Det sosialdemokratiske vassauet

 Tenkte jeg det ikke: Arbeiderpartiet og Senterpartiet - og sikkert også de fleste av de politiske uteliggerne på venstresiden for øvrig - protesterer nå mot innføringen av vaksinepass som gir adgang til normale goder. Det er nemlig ujettferdig at noen får større frihet og armslag før noen andre. Da er det bedre at alle har det like ille, altså en forlenget "nedstengt" og innsnevret tilværelse inntil siste vaksine er satt. Ingen jevn og gradvis, utvidet adgang til treningssentre, kulturopplevelser, serveringssteder og reisemål etter hvert som vaksinasjonene går sin gang og stadig større grupper i befolkningen er ferdigvaksinert og immune. 

De permitterte og arbeidsløse får værsågod vente til alle kan få de samme godene. Sannheten er at jo sikrere folk på kafeer og restauranter kan være på ikke å bli syke mens de er der, desto snarere kan de samme utesteder ta inn igjen sine ansatte, etterspørre matvarer og andre tjenester og på den måten bidra til gjenåpning og normalisering.

Ikke alle er "eksperter"

Det er ikke helt sant at "eksperter" strides om hvorvidt vaksinepass bør gi oss større frihet, slik Aftenposten i dag poengterer i en tilsynelatende balansert artikkel. Noen selverklærte eksperter benytter seg ikke av faglige argumenter, men ideologiske holdninger for å forsinke og holde vaksinepass tilbake. Det er ikke diskriminerende at samfunnet vender raskest mulig tilbake til normalen. Det er ikke diskriminerende og ujettferdig at vaksinerte som ikke lenger blir syke og ikke fører smitten videre, slik en studie viser. Det vil rett og slett ikke være noe juridisk eller etisk grunnlag for å kreve de samme restriksjonene for dem som for personer i opplagte smittemiljøer. Vi vet veldig mye om hvilke miljøer det dreier seg om.

Allerede i dag er det jo slik at de som er smittet av nærkontakter og er i karantene, har mindre frihet enn de som tester negativt. Selv om funksjonshemmede ikke kan ta seg inn på et utested fordi driveren ikke har sørget for universell utforming, fører ikke det til at samtlige andre gjester skal utestenges. En annen ting er at restauranteieren muligens bør få en anmeldelse og bøter inntil det universelle er i orden. For all del!

Rammer sine egne

Arbeiderpartiet og de andre rødgrønne rammer egne velgere og sympatisører ved ikke å tillate en gradvis åpning med vaksinebevis mens vaksinasjonskampanjen fortsatt pågår. De som tilhører de eldste og de mest sårbare befolkningsgruppene stemmer på alle partier. Det samme gjelder helsepersonellet som har fått en viss personlig fordel ved å bli vaksinert før andre - i tillegg til at deres køplassering er godt helsefaglig begrunnet.

Et vaksinasjonspass som i en overgangsfase bidrar til økt økonomisk aktivitet og forbedrer levestandarden til dem som har mistet mellom 10 og 20 prosent av inntekten sin under nedstengningen, har jammen krav på å få komme tilbake til jobben når smittefrie gjester banker på kafedøren.

Andre land kutter janteloven

Mens Israel, Storbritannia og Danmark innfører vaksinepass som gir rettigheter litt før de andre, og EU intenst jobber med samme sak, vil Arbeiderpartiet og de andre følge sitt gammelmodige likhetsevangelium, holde tilbake og bremse. Da får vi heller bruke enda mer oljepenger på permisjonsordninger og dagpenger. For det er vel det som er alternativet? Alle skal lide likt. For et par tiår siden var det en svenske som sa noe om "den siste sovjetstaten i Europa". Hvem var det han mente, tro?

Som den gode kommentator i Aftenposten (en av de få), Frank Rossavik, skriver: "Hvis noen får mer frihet, får andre mindre, sies det. Som om alle har lidd likt gjennom pandemien."

Rossavik har helt rett. Han minner om at blant dem som har lidd mest, er kulturarbeidere og ansatte på serveringssteder. Ville det være urettferdig om en del frilansere nå kan få oppdrag igjen? Og om et antall ansatte i kulturinstitusjoner og utelivet kunne komme tilbake fra permisjon?

Solidaritet med reiselivet

For ikke å snakke om reiselivsbedriftene i Norge. De trenger gjester! Og vi vet at dimensjoneringen av norsk reiseliv er basert på en stor tilstrømning av utenlandske turister. Det er ikke nok nordmenn på Norgesferie til å fylle opp. Skal da utlendinger med sine nasjonale vaksinepass bli nektet adgang inntil samtlige nordmenn eventuelt har fått sine? Det er hverken logikk, sunn fornuft eller moral i slike argumenter.

Vi bør glede oss - og det bør Ap-folk og andre rødgrønne også gjøre - over at noen i den eldste, vaksinerte gruppen velger en sydentur i sommer. Det går faktisk an å glede seg over at andre velger et gode som gir mental helse og livskvalitet. Om da ikke det sosialdemokratiske vassauet får bestemme holdninger og handlinger.

Et press for vaksine

Og endelig: Vaksinepass som i noen måneder gir goder før andre, vil være et press mot de skeptiske og konspirasjonsorienterte som vegrer seg mot å ta vaksinen overhodet. Disse er alt i dag en stor smitterisiko for andre.

Igjen, for sikkerhets skyld: Jeg og min familie har ingen planer om hverken Spaniatur eller festival i sommer. Det blir innenlandsferie. Norske badestrender i nærområdet. Det skal først og fremst bli fint å invitere jevnaldrende venner, og familie.