søndag 8. november 2020

Anstendigheten flytter inn

Det amerikanske presidentvalget dreide seg først og fremst om "for eller imot Trump". Avgjørende for resultatet var, slik jeg oppfatter det, en reaksjon på to ting: Håndteringen av Coronasituasjonen og Trumps egen personlighet. Den er ikke pen, for å si det forsiktig. Vi står overfor en person med nokså klare narsissistiske og psykopatiske personlighetstrekk, en løgner og bedrager, et ufint og uanstendig menneske som det er godt å bli kvitt. Anstendigheten flytter nå inn i Det hvite hus.

Nordmenn flest har vanskelig for å forstå amerikansk politikk og hvordan de fleste amerikanerne tenker. Det er ikke nødvendig å gå i dybden her og nå, men det kan være verdt å peke på to ting: Den jevne amerikaners behov for en jobb det går an å leve av - og deres avhengighet av børsnoteringene for en bekymringsfri pensjonisttilværelse. Trump oppnådde gode resultater når det gjelder jobbskaping og børskurver og tok all ære for dem, selv om oppgangen startet under Obama og aldeles ikke var et resultat av Trumps egen politikk. Fire år er for kort tid for paradigmeskifter i økonomien.

Coronapandemien

Helt avgjørende for den knappe seieren til Biden var Trumps utrolig klønete håndtering av Coronapandemien. Vi husker alle hans bajasopptreden og avvisning av pandemien som noe stort problem, også etter at han selv ble smittet. Men når rundt 230.000 amerikanere dør, lokalsamfunn og arbeidsplasser rammes og økonomien svekkes, er dette noe som skaper frykt - og tvil. Pandemiens dypt alvorlige karakter kunne i lengden ikke avvises eller undertrykkes. Trump fremsto som ufølsom, overfladisk og upålitelig i kampen mot Corona. Motsatt viste Biden empati, kriseforståelse og ansvarlighet.

Joe Bidens og Kamala Harris` primære politikk de neste årene blir vanskelig å gjennomføre når de ikke har flertall i Senatet. Tar de kloke valg og avgjørelser kan de imidlertid komme i en bedre situasjon etter mellomvalgene i 2022. Men inntil videre må presidenten og hans stab og regjering ta hensyn til realitetene - mer enn 70 millioner velgere støttet Trump, og det blir derfor avgjørende at den nye administrasjonen ikke i utrengsmål provoserer konservative republikanere. Jeg tipper at de lovede skatteskjerpelsene ikke blir så store som planlagt og at de kostbare økningene i sosialhjelp, studiestøtte, Medicare og Obamacare blir lavere. Økningen i minstelønnssatsene kommer nok. Det er også god grunn til å vente fullt trykk på "Corona-løftene": Større føderalt engasjement, Langt flere helsearbeidere, gratis Covid-19-tester, flere teststasjoner og fri vaksine når den kommer. Og obligatorisk bruk av munnbind.

Bedre infrastruktur, flere jobber

Dessuten vil ikke republikanerne i Senatet og Representantenes Hus ikke ha noen interesse av å gå mot de 400 milliarder dollarene som Biden har lovet til innkjøp av amerikanske varer samt økt vedlikehold av skoler, motorveier, broer og annen infrastruktur. Dette vil enkeltstater og lokalsamfunn støtte varmt opp om.

Derimot er jeg helt sikker på at de mest venstreradikale kreftene i det demokratiske partiet vil bli dypt skuffet, inklusive den typiske sosialisten (SV`eren) Bernie Sanders og hans flokk. Det blir ingen "Great New Deal" - et slags MDG-påfunn i klimapolitikken. Biden vil symbolsk la USA tiltre Parisavtalen, men ellers holde nedstengning av kull- og petroleumsindustrien på en armlengdes avstand. Den gradvise endringen bort fra fossil energi vil ta tid. Karbonutslipp vil finne sted inntil verdens behov og etterspørsel etter fossile energibærere dør ut av seg selv - om en generasjon eller to.

Det demokratiske partiet er egentlig en underlig konstruksjon: Den rommer alt fra superradikale politiske aktivister til dypt konservative sørstatsfolk. En amerikansk ambassadør i Oslo lo av den interne diskusjonen etter stortingsvalget i 2013 om "det høyreekstreme" Frp. Han minnet om at samtlige, samtlige politiske partier i Norge fint kunne få sin plass innenfor nettopp det demokratiske partiet.

Vi opptre annerledes

Biden - "President Elect" og fullverdig president fra 20. januar - vil opptre annerledes overfor resten av verden, og godt er det. Det amerikanske lederskapet i mange internasjonale fora og organisasjoner blir gjenopprettet, men ikke nødvendigvis med en helt annen politisk linje i forhold til Trump. Kina og Asia vil oppta amerikanerne mer og mer, mens Europa må finne seg i å ta større ansvar for sin egen sikkerhet, og for nærområdene i Nord-Afrika og Midt-Østen.

Der finnes nemlig flere trekk ved Trumps politikk som har vært riktige og nødvendige: At NATO-landene tar større del av kostnadene ved eget forsvar var på høy tid. Trump sa det på en mer direkte og bøllete måte, men kjernen i hans standpunkt var korrekt, og dette presset vil helt sikkert Bidens administrasjon følge opp.

Rett om gassrørledningen

Trump hadde også rett i noe av kritikken av Tyskland og Angela Merkel i forhold til  gassrørledningen fra Russland. Ledningen kan gi regimet i Kreml et solid pressmiddel og gjøre Tyskland mer tilbøyelig til å føye seg etter den autoritære og uforutsigbare Putin. Angela Merkel påtar seg en stor risiko for eget lands sikkerhet.

Jeg var og er også enig i Trumps kritikk mot WHO og dets sjef. Han opptrådte for China-vennlig og ettergivende i den første fasen av utbruddet. Glem aldri at China holdt lokk på også denne pandemien inntil det ikke lot seg gjøre lenger - nøyaktig som i tilfellet med SARS. Verden har all mulig grunn til å være på vakt mot alle China-virusene som er kommet fra landets usiviliserte dyremarkeder for overtroiske mennesker. Forhåpentlig har WHO hatt en bratt læringskurve i 2020 slik at USA igjen kan inntre i organisasjonen.

Enig i ambassadeflytting

Personlig er jeg også helt enig i USAs beslutning om å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Det burde Norge også gjøre, i solidaritet med det eneste demokratiet i regionen. Israel må være det eneste landet på kloden der andre land ønsker å bestemme hvor hovedstaden deres skal ligge. Jeg kan alle motargumentene, har veiet dem og funnet dem for lette. Trump har også æren for at Israel nå inngår den ene fredsavtalen etter den andre med land i Midt-Østen, i Afrika og på den arabiske halvøy.

Biden vil neppe stille klokken tilbake og gi kontraordre i ambassadespørsmålet.

De palestinske geriatriske lederne har gitt fra seg en stor mulighet for fred, forsoning og økt velstand og velferd for egen befolkning ved avvise Trump-planen. Den var kanskje deres siste sjanse. Nå har lederne på Vestbredden og i Gaza malt seg inn i et hjørne. De er blitt mindre relevante, og har sveket sitt folk.

En stor lettelse

Resultatet av det amerikanske presidentvalget var en stor lettelse for verdenssamfunnet og for 75 millioner amerikanske velgere. Biden har fått det styringsmandatet han ba om. Nå flytter et anstendig menneske inn i presidentboligen, en som ikke lyver konsekvent, fordreier eller avviser fakta og som omtaler politiske motstandere i siviliserte former.

I motsatt fall - hvis Trump hadde vunnet og dermed gjort det klart at det kan lønne seg  være uærlig, lyve og fornekte kjensgjerninger, kunne konsekvensene blitt store: Andre politikere i andre land kunne la seg friste til å følge samme taktikk og bruke de samme metodene for å tekkes ignorante og desperate velgere. Det er å håpe at verden blir et bedre sted å leve.

lørdag 7. november 2020

For lite, for sent i Oslo

 Byrådslederen i landets hovedstad, "tøff-i-trynet-Raymond", har endelig forstått alvoret i Coronasituasjonen og innført restriksjoner som skulle vært tatt i bruk for flere uker siden. Men da opptrådte Arbeiderpartiets byrådsleder partipolitisk, ikke ansvarlig helsepolitisk. Mange av oss husker hans rasende oppgjør med helseminister Bent Høie der han i typisk faaagforeningspositur understreket for all verden (dvs. Oslo-velgerne) at han på flere punkter absolutt ikke ville følge de helsefaglige rådene. Bent Høie hadde på sin side ryggdekning fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet og formidlet de rådene han hadde fått.

En klok helseminister valgte å si seg rimelig fornøyd med det byrådet i hvert fall ville innføre av restriksjoner. Raymond Johansen er siden blitt landskjent for sine gjentagende ord "se det an".

For høye smittetall

Problemet i Oslo var at selv om smittetallene stabiliserte seg sånn noenlunde en kort tid, så gikk de ikke ned. De var fortsatt for høye, og alle vet at den røde hovedstaden nødvendigvis er et arnested for økt smitte fordi så mange pendler ut og inn til hovedstaden på jobb fra hele Østlandsområdet, og mange har helt nødvendige ærender dit.

Det er nesten patetisk når byrådslederen har forsøkt å legge skylden på arbeidsinnvandrere fra Polen. Han stigmatiserer en hel nasjon fremfor å komme med formaninger til dem som står for de største smitteproblemene i egen by: Innvandrerbefolkningen i de østlige bydelene. De samme bydeler utgjør for øvrig det viktigste velgerunderlaget for nettopp Arbeiderpartiet.

Snakker om noe annet

Så unngår han med flid å rette en pekefinger mot aldersgruppen 20-30 år og andre unge voksne. Det er de som fester på studenthyblene og befolker utestedene. I alle større byer og på studiesteder utgjør aldersgruppen og studentene en smittekilde. Men Raymond nektet plent å avlyse alle studentsammenkomster som ikke hadde undervisningsmessig betydning. Det var ett av de punktene han slo i bordet med overfor Høie i oktober.

Faglig statistikk fra sykehus og smittevernleger taler sitt tydelige språk om innvandreres alt for store andel av Coronatilfellene, for sykehusinnleggelser og dødsfall. Man tror det har noe med språkproblemer å gjøre, men det er ikke hele sannheten. De ulike språklige minoritetene er blitt bombardert med informasjon på 46 forskjellige språk helt siden mars. Representanter for de etniske gruppene innrømmer problemet og gjør en stor innsats for å få sine egne til å forstå alvoret og handle deretter.

Det er ikke meningen å brennmerke noen. Trangboddhet, store familier og tette sosiale fellesskap spiller inn. Men det gjør også "kulturen", eller ukulturen. Når religiøse markeringer overdøver alle smittevernråd, og antall gjester i et bryllup gir status, er det en håpløs oppgave å få kontroll med smitten. Slike fakta er det ikke politisk korrekt å minne om, men det dreier seg like vel om kjensgjerninger som må hensyntas.

Slår inn åpne dører

Aftenpostens kommentator Joachim Lund er en av Arbeiderpartiets største apologeter i diskusjonen, både her og på andre områder. Han flytter i en kommentar oppmerksomheten mot behovet for en utvidet kompensasjonsordning for "utenæringene", restauranter, puber og nattklubber, som nå vil tape stort i omsetning og tvinges til å permittere, si opp ansatte og kanskje gå konkurs. Her vet alle vi andre at det er som å slå inn åpne dører. Kompensasjonen vil komme. Men ved å flytte oppmerksomheten mot smittesubsidier som konsekvens av nedstengning, pulveriserer han også ansvaret for at økonomisk kompensasjon er blitt nødvendig: Byrådslederens manglende tiltak og beslutningskraft mens det ennå var tid til å få smitten ned.