Selvransakelsens
tid har innhentet de rødgrønne. Etter det katastrofale
valgnederlaget er Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet fulle av
innsiktsfulle kommentarer og analyser rundt temaet: Hva gjorde vi
galt? Hva kunne vi ha gjort annerledes?
Det
som nå uttales er egentlig identisk med hva de borgerlige
regjeringspartiene sa i valgkampen når de tilbakeviste
skremselspropagandaen fra Youngstorvet og andre partihovedkvarterer.
Hør
bare hva Dagsavisens egen samfunnsredaktør Irene Halvorsen skrev
bare to dager etter valget:
«Skremmeagitasjonen til Ap har åpenbart ikke virket.
Velgerne tror rett og slett ikke at Høyre vil sette økonomien
fullstendig over styr.» Så skriver hun videre: «Ap feilvurderte
folk, tror jeg. Byprofiler som Jens Johan Hjort i Tromsø, Petter
Steen jr. i Haugesund, Trude Drevland i Bergen og Fabian Stang i Oslo
drev Høyres resultat ved kommunevalget i 2011 til 28 prosent på
landsbasis. 55 prosent av det norske folk bor nå i en Høyrestyrt
kommune. De er ikke redde for Høyre – de stemmer på dem. Skal
Arbeiderpartiet vinne disse velgerne, må de lokke med en bedre
Ap-politikk enn den høyrepolitikken de kjenner.»
Administrasjonsstyre
Dagsavisens
sjefredaktør Arne Strand skrev 18. september dette: «Regjeringen
mistet kraften etter valget (i 2009), og kom aldri kraftig tilbake.
Den framsto stadig mer som et administrasjonsstyre. Statsrådene
oppførte seg som forsvarsadvokater for feil og svakheter ved
systemet.»
Lørdag
21. september skriver han noe alle vi andre har visst lenge:
«Økonomien var i orden da Bondevik-regjeringen tapte valget i 2005.
Stoltenberg-regjeringen kom for åtte år siden til dekket bord.» Så
legger han til: «Regjeringen overlater selv et dekket bord til Erna
Solbergs regjering». Det siste gjenstår å få bekreftet når Erna
Solbergs statsråder får anledning til å låse opp
skrivebordsskuffene i regjeringskontorene.
På
valgvakene til alle de tre rødgrønne partiene lot den trofaste
skaren av valgkampmedarbeidere som om de hadde vunnet. Men det var
for TV-skjermene og indre oppbyggelse jubelen gjaldt. Arbeiderpartiet
gjorde sitt nest dårligste valg siden 1924, Senterpartiet opplevde
sitt dårligste resultat siden stiftelsen av partiet i 1920. Lenge
før lysene ble slukket valgnatten gikk ungdomslederen Sandra Borch
frustrert og slukøret hjem. Noen få dager etter varsler den uredde
«urokråka» at hun ikke tar gjenvalg i Senterungdommen. Andre har
fulgt henne ut av politikken.
Fundamentale
innrømmelser
I en
overraskende saklig og ærlig kronikk i Dagsavisen 20. september
skriver tidligere RV-leder (Rødt), Aslak Sira Myhre, at Norge ikke
lenger har en venstreside. «Den avgikk ved døden den 9. september
2013, og den døde for egen hånd».
Han
skriver: «Regjeringen tapte ikke bare valget, men blei nærmest feid
ut i valget, og det ramma SV særlig hardt. Det var 1.800 stemmer fra
å havne under sperregrensen på 4 prosent». Valgresultatet er det
dårligste siden SV ble etablert i 1973.
Viktigere
er imidlertid denne innrømmelsen, vi borgerlige vil si bekreftelsen:
«Vi har fått en stadig mer oljeavhengig økonomi, og ikke minst så
har forskjellene mellom de rikeste og de fattige vokst år for år.
Svømmebassengene som de rødgrønne lovet å fylle med vann i 2005
står like tørre. Norge oppleves altså omtrent som før, sjøl om
SV og venstresiden har sittet i regjeringskontorene i åtte år.»
Og
han skriver, som et ekko av Arne Strand: «SV viste i regjering at de
var som alle de andre, idéløse administratorer av et økonomisk og
politisk system hvor de store linjene i politikken er lagt av EU,
IMF, Verdensbanken og USA. Dermed forsvant også oppslutningen».
Med
andre ord: Det som etterspørres er nye ideer og bedre løsninger.