De av
oss som har levd en stund og som har vurdert et utall
statsbudsjettforslag stilt opp mot samfunnets og enkeltmenneskers
behov, konstaterer at årets budsjett fra Solberg-regjeringen er et
av de beste på lang tid.
Det
er balansert i den forstand at oljepengebruken holder seg på et
ansvarlig nivå. De økte oljemilliardene utgjør ingen fare for
fastlandsøkonomien – den vi skal leve av når oljeinntektene en
gang tar slutt.
Det
foreslås rekordhøye bevilgninger til skole, helse og omsorg, rus,
psykiatri og barnevern. Bevilgningene til kommune-Norge slår alle
rekorder med en økning på 6,2 milliarder kroner, hvorav 4,4
milliarder er frie midler, penger kommunene kan bruke der behovet er
størst. Det er verdt å merke seg at totalsummen er hele 1,2
milliarder kroner høyere enn det som var varslet i
kommuneproposisjonen nå i våres.
På
alle viktige felt ligger bevilgningene godt over
Stoltenberg-regjeringens siste forslag til budsjett (2014).
På nivå med de rødgrønne
Inntektene
til kommunene neste år kan rett og slett ikke kritiseres med noen
form for troverdighet av de rødgrønne, for den reelle veksten på
1,4 prosent er på nivå med den gjennomsnittlige veksten under
Stoltenberg-regjeringene. Det økonomiske handlingsrommet blir større
i 2015 enn det har vært de siste årene.
Regjeringen
foreslår 500 millioner kroner i vekst i frie inntekter til fylkene,
hvorav 200 millioner er satt av til fornyelse og opprustning av
fylkesveiene.
Kunnskapsløftet
og lærerløftet i skolen følges opp som lovet. Skoler og barnehager
er ett av regjeringens satsingsområder, og her følger det mer
penger med neste år. Det er verdt å merke seg at for mindre
velstående familier blir det billigere å ha barn i barnehage. Her
er Solberg-regjeringen villig til å sette inn mye mer treffsikre
ordninger, enn de rødgrønnes tendens til å spre midler tynt utover
alle uten å prioritere.
Det
blir 1.500 nye studieplasser for videreutdanning av lærere, totalt
vil det da bli 5.050 plasser Én milliard kroner går til disse
formålene. 275 millioner kroner blir foreslått til å heve
kvaliteten i barnehagene. Det er 110 millioner kroner mer enn det de
rødgrønne brukte i sitt siste regjeringsår.
Mer til de barnehageansatte
Spesielt
gledelig er det 60 millioner kroner mer skal brukes på
kompetansehevning for de ansatte i barnehagene. Investeringsrammen
for skole- og svømmeanlegg øker med tre milliarder kroner. Det er
også verdt å merke seg at 200 millioner kroner er avsatt til å
styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og det samme antall
millioner til den psykiske helsetjenesten.
For dem som ønsker et mer
fleksibelt barnehageopptak (ut over ett inntak i året) er det
foreslått 100 millioner kroner. Det nærmer seg en tilstand der
barnehagene kan innføre løpende inntak. Det skal ikke spille noen
rolle når på året et barn blir født. Vi er der ikke riktig ennå,
men vi nærmer oss.
Flere heldøgns omsorgsplasser
Husker
dere Stoltenbergs grandiose løfte om 12.000 nye sykehjemsplasser som
aldri ble gjennomført? Bare for 2015 gir regjeringen nå tilsagn om
høyere bevilgninger til investeringstilskudd (199 millioner mer),
som skal dekke utskiftning, oppgradering og bygging av 2.500 heldøgns
omsorgsplasser. Retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er
nevnt med 300 milioner kroner - som del av kommunenes rammetilskudd.
Noe
av det mest gledelige i budsjettforslaget er at H/Frp-regjeringen
satser mye mer markant på arbeidslinjen ved å gjøre det mer
lønnsomt å jobbe fremfor å ta imot passiv trygd. Arbeiderpartiet
snakket veldig mye om det samme, men gjorde lite i åtte år.
Trygdereformen som var et tverrpolitisk stortingsvedtak for et par år
siden, blir satt ut i livet. Det er den blåblå regjeringen som
faktisk gjennomfører arbeidslinjen.
Skaper usikkerhet
Arbeiderpartiet prøver å snike
seg unna konsekvensene, vi ser det på noen avisinnlegg og uttalelser
der det virker som om Ap ikke er enig i noe de var med på for kort
tid siden.
Skatte-
og avgiftslettelsene i budsjettet følger opp tidligere løfter. 8,3
milliarder kommer lettelsene opp i, hvorav reduksjon i bedriftenes
formuesskatt utgjør halvparten. Folk flest vil betale mindre i både
formues- og inntektsskatt enn i dag og tidligere år. Det er
vekstfremmende lettelser det dreier seg om, en styrking av bedriftene
og dermed arbeidsplassene.
Noen sutrer
Selvsagt
er ikke alle fornøyd med alt. Profesjonelle lobbyister og de som
ikke synes de får nok til seg og sitt, reiser kritikk. Kommersielle
egeninteresser og fagforeninger som tenker kun på egne medlemmers
velbefinnende og ikke ser helheten for fellesskap og samfunn,
protesterer. Det vil de gjøre uansett gode veksttall i budsjettet.
Venstre
og KrF er selvsagt ikke helt fornøyd. Hadde de vært villig til å
ta imot en utstrakt hånd og gå inn i Solberg-regjeringen, ville
budsjettet sett noe annerledes ut. Nå vil de forandre det fra
utsiden, og vil sikkert få gjennomslag for de viktigste av sine
hjertesaker og kjepphester. Forhandlinger og dialog venter.