Slipp minoritetene frem

Under en av de mange brigadeøvelsene jeg deltok i på 1980- og 1990-tallet som presse- og informasjonsoffiser, fikk P & I-enheten «tildelt» flere asistenter som sjåfører og støttespillere fra ulike avdelinger. To av dem kom fra H.M Kongens Garde. De var begge av indisk avstamming - tjenestevillige, blide og motiverte. Og godt trent og utstyrt.

I de korte pausene under denne hektiske Øvelse Bever i Vestfold pratet vi mye sammen om bakgrunn og oppvekst, flyttingen til Norge og hvordan de var blitt tatt imot i det norske samfunnet.

   Ingen hadde noe å klage på. Foreldre og barn hadde raskt lært seg norsk, de yngste gikk på skole og hele familien var i jobb, fast bestemt på å klare seg selv og ikke være til noen byrde for den norske velferdsstaten. De sa selv de hadde mye å være takknemlig for. Noen vesentlig intoleranse eller diskriminering hadde de ikke møtt.

Førstegangstjenesten

- Men det aller, aller største vi og familiene våre så langt har opplevd i Norge, var da vi som norske statsborgere gjennomførte førstegangstjenesten i Forsvaret og ble opptatt i Garden. Tenk, nordmenn stolte så mye på oss innvandrere at vi fikk lov til å forsvare og beskytte den norske kongen!

   Det ble invitert til stor familiefest, fortalte de to, den største og mest høytidelige festen de hadde vært med på under Norges-oppholdet. For det å slippe til i gardetjenesten var det ultimate bevis på at de og familien var helt ut godtatt av nordmennene.

Almen verneplikt

Episoden dukket opp for kort tid siden da Stortinget vedtok lovendringene som var nødvendige for å innføre fullt ut almen verneplikt - for begge kjønn. Et historisk vedtak og en fjær i hatten for den populære og dyktige forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Noen i departementet hadde riktignok glemt sikkerhetsinstruksen som satte begrensninger for hvem som kan avtjene verneplikt blant minoritetene. Men det vil raskt bli rettet. Alle norske statsborgere skal selvsagt stilles likt på dette området som ellers. Alle har rett til en individuell sikkerhetsvurdering, ikke kollektiv utestenging.

   Stortingsvedtaket var enstemmig, og bærer bud om den store og tverrpolitiske enigheten som tross alt hersker rundt forsvars- og utenrikspolitikken – med noen slående og ikke spesielt imponerende unntak. Fra og med 2015 vil alle norske kvinner som er født i 1997 og senere være vernepliktige. De første vil kunne møte til tjeneste sommeren 2016.

Trenger kompetanse

Som forsvarsminister Søreide understreker, er det i dag ingen logiske argumenter for å beholde en verneplikt for bare den ene halvdelen av befolkningen. Det er dessuten avgjørende at Forsvaret evner å rekruttere den kompetansen som er nødvendig for å løse sine viktige samfunnsoppgaver. Ved å utvide verneplikten til å omfatte begge kjønn, øker tilfanget av kompetanse til det dobbelte.

   Forsvaret vil med andre ord i årene fremover kunne rekruttere de best egnede og mest motiverte medarbeiderne. Fra alle samfunnslag, fra alle landsdeler, fra majoritetsbefolkningen og fra minoritetene. Mine indiske venner fra 1991 vil kanskje i år ha egne døtre og sønner i vernepliktig alder. De vil helt sikkert evne å gjennomføre en forbilledlig tjeneste. Som del av det store samfunnsfellesskapet, «Det norske hus».