Det beste budsjettet på lenge

De av oss som har levd en stund og som har vurdert et utall statsbudsjettforslag stilt opp mot samfunnets og enkeltmenneskers behov, konstaterer at årets budsjett fra Solberg-regjeringen er et av de beste på lang tid.

   Det er balansert i den forstand at oljepengebruken holder seg på et ansvarlig nivå. De økte oljemilliardene utgjør ingen fare for fastlandsøkonomien – den vi skal leve av når oljeinntektene en gang tar slutt.

   Det foreslås rekordhøye bevilgninger til skole, helse og omsorg, rus, psykiatri og barnevern. Bevilgningene til kommune-Norge slår alle rekorder med en økning på 6,2 milliarder kroner, hvorav 4,4 milliarder er frie midler, penger kommunene kan bruke der behovet er størst. Det er verdt å merke seg at totalsummen er hele 1,2 milliarder kroner høyere enn det som var varslet i kommuneproposisjonen nå i våres.

På alle viktige felt ligger bevilgningene godt over Stoltenberg-regjeringens siste forslag til budsjett (2014).

På nivå med de rødgrønne

Inntektene til kommunene neste år kan rett og slett ikke kritiseres med noen form for troverdighet av de rødgrønne, for den reelle veksten på 1,4 prosent er på nivå med den gjennomsnittlige veksten under Stoltenberg-regjeringene. Det økonomiske handlingsrommet blir større i 2015 enn det har vært de siste årene.

   Regjeringen foreslår 500 millioner kroner i vekst i frie inntekter til fylkene, hvorav 200 millioner er satt av til fornyelse og opprustning av fylkesveiene.

Kunnskapsløftet og lærerløftet i skolen følges opp som lovet. Skoler og barnehager er ett av regjeringens satsingsområder, og her følger det mer penger med neste år. Det er verdt å merke seg at for mindre velstående familier blir det billigere å ha barn i barnehage. Her er Solberg-regjeringen villig til å sette inn mye mer treffsikre ordninger, enn de rødgrønnes tendens til å spre midler tynt utover alle uten å prioritere.

   Det blir 1.500 nye studieplasser for videreutdanning av lærere, totalt vil det da bli 5.050 plasser Én milliard kroner går til disse formålene. 275 millioner kroner blir foreslått til å heve kvaliteten i barnehagene. Det er 110 millioner kroner mer enn det de rødgrønne brukte i sitt siste regjeringsår.

Mer til de barnehageansatte

Spesielt gledelig er det 60 millioner kroner mer skal brukes på kompetansehevning for de ansatte i barnehagene. Investeringsrammen for skole- og svømmeanlegg øker med tre milliarder kroner. Det er også verdt å merke seg at 200 millioner kroner er avsatt til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og det samme antall millioner til den psykiske helsetjenesten.

   For dem som ønsker et mer fleksibelt barnehageopptak (ut over ett inntak i året) er det foreslått 100 millioner kroner. Det nærmer seg en tilstand der barnehagene kan innføre løpende inntak. Det skal ikke spille noen rolle når på året et barn blir født. Vi er der ikke riktig ennå, men vi nærmer oss.

Flere heldøgns omsorgsplasser

Husker dere Stoltenbergs grandiose løfte om 12.000 nye sykehjemsplasser som aldri ble gjennomført? Bare for 2015 gir regjeringen nå tilsagn om høyere bevilgninger til investeringstilskudd (199 millioner mer), som skal dekke utskiftning, oppgradering og bygging av 2.500 heldøgns omsorgsplasser. Retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er nevnt med 300 milioner kroner - som del av kommunenes rammetilskudd.

   Noe av det mest gledelige i budsjettforslaget er at H/Frp-regjeringen satser mye mer markant på arbeidslinjen ved å gjøre det mer lønnsomt å jobbe fremfor å ta imot passiv trygd. Arbeiderpartiet snakket veldig mye om det samme, men gjorde lite i åtte år. Trygdereformen som var et tverrpolitisk stortingsvedtak for et par år siden, blir satt ut i livet. Det er den blåblå regjeringen som faktisk gjennomfører arbeidslinjen.

Skaper usikkerhet

Arbeiderpartiet prøver å snike seg unna konsekvensene, vi ser det på noen avisinnlegg og uttalelser der det virker som om Ap ikke er enig i noe de var med på for kort tid siden.

Skatte- og avgiftslettelsene i budsjettet følger opp tidligere løfter. 8,3 milliarder kommer lettelsene opp i, hvorav reduksjon i bedriftenes formuesskatt utgjør halvparten. Folk flest vil betale mindre i både formues- og inntektsskatt enn i dag og tidligere år. Det er vekstfremmende lettelser det dreier seg om, en styrking av bedriftene og dermed arbeidsplassene.

Noen sutrer

Selvsagt er ikke alle fornøyd med alt. Profesjonelle lobbyister og de som ikke synes de får nok til seg og sitt, reiser kritikk. Kommersielle egeninteresser og fagforeninger som tenker kun på egne medlemmers velbefinnende og ikke ser helheten for fellesskap og samfunn, protesterer. Det vil de gjøre uansett gode veksttall i budsjettet.

   Venstre og KrF er selvsagt ikke helt fornøyd. Hadde de vært villig til å ta imot en utstrakt hånd og gå inn i Solberg-regjeringen, ville budsjettet sett noe annerledes ut. Nå vil de forandre det fra utsiden, og vil sikkert få gjennomslag for de viktigste av sine hjertesaker og kjepphester. Forhandlinger og dialog venter.