lørdag 9. februar 2019

Er Vedum "Norges Trump"?

Undertegnede har lenge karikert Senterpartiet som "Norges populistiske, reformfiendtlige, nasjonalkonservative Trump-parti". At betegnelsen holder vann, får vi stadig nye eksempler på. Partiet nikker helt sikkert til ordet nasjonalkonservativt, kanskje også merkelappen "populistisk" - men da i betydningen "folkelig" og "populært". At det er populistisk (ingen hedersbetegnelse i mitt hode) henger sammen med at partiet hevder å være "folkets røst" mot den fæle eliten, en stemme for distriktene mot sentrum, for bygdene mot det stygge urbane sentraliseringsspøkelset.

Reformfiendtlig
Reformfiendtlig? Djevelen ligger i partiets populistiske standpunkter: Mot kommunereform, mot regionreform, mot politireform, mot EU- og EØS-samarbeid, mot kraftkabler til utlandet. Mot sykehusnedleggelser uansett begrunnelse, mot endringer i Postens distribusjonsnett, mot ditten og mot datten. En seig, konservativ - noen vil si reaksjonær - bevegelse som tviholder på det gamle og det eksisterende.
   Selvsagt er partiet også for noe, som et sterkt HV, helst også en mo i hver bygd. Sånn at vi kan vinne krigen vi tapte i 1940. Mange hæravdelinger spredt ut over hele landet er dessuten god distriktspolitikk, selv om det er dårlig forsvarspolitikk. En basestruktur for gårsdagen (Andøya-Elvenes m.m.) er egentlig bra. I sum: Alt som tilfører lokalsamfunn på landsbygda ekstra inntekter gjennom militær aktivitet, dvs. innkjøp, leveranser og arbeidsplasser, er av det gode. Effektivisering, en viss sentralisering og nedleggelse av baser er av det onde. Ved å stå bastant på lokalbefolkningens side i slike saker håper Senterpartiet på å vinne stemmer ved lokalvalgene og beholde alle ordførerne de har vært en mester i å hestehandle seg frem til.

En norsk Trump?
Hva så med Trump-betegnelsen? Her kommer fake news-begrepet inn. Trygve Slagsvold Vedum hevder i alle fora og kanaler som ynder eller gidder å ta imot ham - pluss i spørretimen på Stortinget - at nåværende regjeringspartier siden 2013 har økt strømavgiftene med 36 prosent. Så har Aftenposten gjennomført en faktaundersøkelse som viser at Vedum hverken har tatt med pris- og lønnsutviklingen eller andre saklige forhold med i beregningen. Avisen har regnet seg frem til at strømprisen for en norsk gjennomsnittshusstand har økt slik at strømregningen er blitt 400 kroner dyrere (i 2019-kroner), ikke "36 prosent høyere avgifter".
   Det viser seg nemlig at Senterpartiet selv gjennom sin stemmegivning i Stortinget har vært med på å øke elavgiften til et nivå som bare er 1 øre - ett øre - lavere enn det regjeringen står for. På dette syltynne grunnlaget mener Vedum at nå må regjeringen få strømprisen ned. Han sier det under henvisning til at elavgiftene i hans hode har økt med 36 prosent. Uten å spesifisere hvor mye ned, eller hvilken dekning han har budsjettmessig.

Med buksa nede
Trygve Slagsvold Vedum er her tatt "med buksa nede", og da dreier det seg ikke bare om den berømte underbuksa til Per Borten, som han stilte til NRK-intervju med tidlig på 1970-tallet.
   Det ville lønne seg for partivennene rundt Vedum å få lederen til å dempe seg litt og ikke opptre så åpenbart lettbent populistisk. Og gi ham en kalkulator i gave. Forresten, Vedum vil antagelig nekte å ta imot en kalkulator. Han vil nok foretrekke en god, gammeldags kuleramme.
 

fredag 8. februar 2019

De kriminelle har mange venner

De kriminelle her i landet har mange venner. Noen er nærmest et fast inventar i debatten om virkemidler mot forbrytere og forbrytelser, andre kaster seg på når man ser en sjanse til å svekke myndigheter og autoriteter. De nærmeste dagene vil det falle mange skulderklapp i kantina på Marienlyst når man feirer at landets tollinspektører er fratatt sitt selvforsvarsvåpen - pepperspray.
   Selvsagt var "skandalen" blant toppoppslagene i fredagens dagsrevy. Reportere og ankere struttet av stolthet og tilfredshet over at de mest utsatte i tolletaten måtte fjerne peppersprayen fra beltet.
   Det hele skyldes noen tullete saksbehandlingsfeil og byråkratiske frister: Tolletaten hadde søkt om å sette i gang et prøveprosjekt der inspektørene kunne ha pepperspray som siste ledd i situasjoner hvor deres personlige sikkerhet var truet. Enn så lenge har sprayen ikke vært utløst, men vissheten om at man hadde dette alternativet i en farlig situasjon, har gitt en form for trygghet.
   Så har etaten ved en glipp glemt å søke om eller forlenge ordningen, og det er uklart om man har fulgt reglene rundt almen bruk av pepperspray. Politidirektoratet morsker seg, det er de som gir slike tillatelser, enten til forsøk eller almen bruk. Direktoratets uttalelser kunne godt ha vært mer dempet og vist større forståelse.
   Ett av innslagene i saken dreide seg om en tenkt situasjon der en smugler i stanset bil løfter kniv mot en tjenestemann. Som vi vet, er pepperspray et effektivt våpen uten å skade den som blir utsatt for det. Vi vet også at på grensestasjone våre eller i sonen rundt kan tollinspektører risikere å bli konfrontert av mange typer desperate kriminelle: De som smugler mennesker, narkotika, sprit eller andre ulovlige produkter. Det burde være en selvfølge at inspektørene blir gitt et minimum av forsvarsmidler. De er ikke utstyrt med andre våpen, kun emblemer med den norske løven på.
   Selvsagt bør man følge regelverk, rutiner og frister. Men når noe glipper, bør det vises stor forståelse og en viss konduite. Den enkelte inspektør bør ikke lastes for en byråkratisk arbeidsulykke lenger opp i systemet. Deres personlige sikkerhet er viktigere.
   Både toppledelsen i Tolletaten og Politidirektoratet bør nå snakke sammen og finne en pragmatisk løsning som både sikrer kontroll over bruk av pepperspray og gir en slags midlertidig dispensasjon. Sånt finnes i alt lovverk her i landet.
   Jeg har stor tro på at den kommende sjef i Politidirektoratet, Marie Benedicte Bjørnland, vil håndtere både denne og andre tilfelle på en bedre måte enn forgjengeren.
   Så får main stream media og NRK skrike og skråle så mye de vil. Jeg er overbevist om at tollinspektørene har det store flertallet i folkedypet med seg i denne saken. Kanskje har ikke NRK så mange klakkører og tilhengere likevel, når det kommer til stykket.

torsdag 7. februar 2019

Over og under streken

Den siste uken har vi hatt en til dels fornøyelig debatt om hvorvidt Solbergregjeringens økonomiske politikk er ansvarlig, eller det motsatte. Opposisjonen mener selvsagt at regjeringen bruker for mye oljepenger (det er mens den er nettopp det - opposisjon), og samfunnsøkonomer av den mer teoriorienterte sorten følger opp med gravalvorlige pekefingerminer og maner til en strammere politikk. Altså bruke mindre penger. Jonas Gahr Støre får seg til å uttale at "Høyre har abdisert som ansvarlig styringsparti", og at Solberg har lagt frem et "juksebudsjett". Det sosialdemokratiske Aftenposten er påpasselig med å plassere uttalelsen som toppoppslag på førstesiden.
   Går man nærmere inn på intervjuet med Støre, viser det seg at hans påstand er oppsiktsvekkende dårlig fundert med fakta og logikk. Han toner faktisk ned sin motstand mot å la nytt regjeringskvartal og ny fregatt bli finansiert "under streken", altså utenom det ordinære statsbudsjettet, ved å uttale at "han skal se på vurderingene". Her opptrer han igjen som tåkefyrste og vingle-per. Han ønsker primært at de to prosjektene skal være en del av budsjettet, men... Igjen ser vi et taktisk prosjekt gå av stabelen: Ved å presse på med krav om budsjettdisiplin, håper han å tvinge regjeringen til å gi færre skattelettelser - som Støre i utgangspunktet vet er populært i vide kretser.

Både A og B inn i økonomien
"Om pengene kommer fra et A- eller B-budsjett skal de likevel inn i økonomien", hevder Støre. Han tar feil. Byggingen av et regjeringskvartal erstatter delvis et eksisterende kvartal, en ny fregatt erstatter et skip som går ut av sirkulasjon. Ingen tror at KNM "Helge Ingstad" vil seile igjen. Det beste man kan håpe på, er at enkelte deler kan kannibaliseres og bli reservedeler.
   Arbeiderpartiets leder sammenligner Erna Solbergs nåværende budsjettlinje med Fremskrittspartiets grunnholdning om at mye kan kjøpes inn med oljepenger direkte fra utlandet uten skadelige konsekvenser for nasjonaløkonomien: Politibiler, sykehus og militærutstyr kan kjøpes fra utlandet, mente i sin tid Carl I. Hagen. Støre minner om at politibiler skal vedlikeholdes og sykehus betjenes og på den måten likevel blir en del av norsk økonomi.
   Han glemmer at innkjøp av politibiler fra utlandet ikke kommer i tillegg til den eksisterende bilparken, men erstatter deler av den. Vedlikeholdsbudsjettet blir omtrent det samme. Sannsynligvis går vedlikeholdsutgiftene ned med en mer moderne bilpark. Et nytt sykehus kommer ikke i tillegg til alle de andre sykehusene, for dem er det blitt færre av, mens de som fortsatt er der, eller nye, sentraliseres og får mer effektiv drift.
   Også selskapet Nye Veier tar opp lån i stedet for budsjettbevilgninger til sin forsering av veiutbyggingen her i landet. Jeg mener å huske at denne glimrende ideen opprinnelig var et Venstreforslag.

Strammere handlingsregel
Også andre, ikke bare Støre, glemmer at handlingsregelen har vært respektert, og regjeringen har såmenn ført en ansvarlig økonomisk politikk under Solberg. Hun har aldri vært i nærheten av å benytte seg av den gamle regelens grense på fire prosent, men tvert imot fått Stortinget med på å senke grensen til tre prosent. I inneværende budsjett bruker regjeringen 2,7 prosent av avkastningen.
   Og når vi ser på Arbeiderpartiets alternative budsjett, ser vi at partiet bruker det samme antall oljekroner som Solbergregjeringen. Faktisk bruker ikke Erna Solberg og hennes mannskap mer oljepenger enn de gjorde i 2016. Dermed er kritikken til Støre fullstendig pulverisert.
   Det som er foreslått "under streken" - finansiering av nytt regjeringskvartal og en fregatt - er nettopp helt ekstraordinære hendelser som ikke kommer til å bli en regel eller (u)vane. Særlig fordi staten ikke kan forsikre et slikt fartøy noe sted, og da er det logisk at pengene hentes utenfor statsbudsjettet.
   Jeg er forøvrig helt enig med Erna Solberg i at dersom man ikke bygde nytt regjeringskvartal, ville spøkelseskvartalet etter Breiviks terror-ugjerning bli et monument over terroristens suksess.
   Norsk økonomi vokser, skatteinntektene når nye rekorder, kommuneøkonomien har neppe noen gang vært bedre. Ledigheten går ned og sysselsettingsgraden opp.
   Selvsagt skal regjeringen vise budsjettdisiplin og stramme inn i gode tider. Men det måtte først et strategisk grep til for å sikre denne disiplinen i kommende budsjetter. Ved å hanke inn Venstre og KrF i regjering, får Erna Solberg kontroll over de verste utgifts-utskeielsene fra uansvarlige utpressingspartier på innsiden. Det vil vise seg i budsjettet for i år (revideringen av nasjonalbudsjettet) og for budsjettene i 2020 og 2021.