søndag 23. juni 2019

Populister og sånt

Å beskylde hverandre for å være populister er en populær øvelse om dagen. At Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum er et fremtredende medlem av klubben, kan vi alle slå fast. Som Jonas Gahr Støre uttrykker det: "Han selger enkle bilder, enkle løsninger, enkle overskrifter". Arbeiderpartiets leder går nå "i strupen på" Sp, som det heter på tabloidmedienes cockney-norsk. For det er fra Arbeiderpartiet Vedum henter sine oversakuddsvelgere. Det viser underlaget bak meningsmålingene. Altså angriper man den som stjeler velgere fra eget parti.

Forenkle, men ikke tilsløre
Nå er det ikke den enkle språkbruken som er en fullgod definisjon på poulisme, for alle partier må til en viss grad forenkle når de henvender seg til "mannen i gata" (huff, jeg må legge til "kvinnen"). Men de fleste har i bakhånd detaljerte partiprogrammer som utdyper slagordene og begrunner standpunktene. Populister hevder at det er de, og bare de, som representerer det virkelige "folket", og da gjerne i motsetning til eliten - den politiske, økonomiske, eller den urbane. Det siste er Vedums mest brukte klovnenummer under sirkustaket.
   Har dere lagt merke til hvordan han pisker opp følelsene blant bygdefolk og mennesker som bor utenfor hovedstaden, og beskylder blant annet Stortinget for å tilhøre overklassen i Oslogryta? Han burde egentlig kreve noen skolepenger tilbake, for alle utenom Senterpartiet vet at stortingsrepresentanter kommer fra alle kanter av landet, fra by og bygd, fra nord og sør, øst og vest, fra stasjonsbyer og fiskevær, fra kystbyer og de brede landbruksdistriktene. Likevel er "beslutninger og vedtak i Oslogryta" - gjort av nasjonalforsamlingen - et av hans argeste angrepsmål.

Avslører seg selv
Ellers avslører Jonas Gahr Støre seg ganske ettertrykkelig i et intervju i Dagsavisen der han hudfletter Vedum og Senterpartiet: Han vil beholde nøyaktig den samme statsinntekten fra bilister som i dag, bare finne ut et mer vidløftig system for "veiprising" og kanskje øke statens andel av veiprosjektenes finansiering ("bypakker" og sånt). Vi andre skjønner at veiprising vil bli en permanent ny skatt som aldri blir avviklet, ihvertfall ikke under rødgrønt styre. Fordelen med å betale bompenger til en ny, bedre og mer trafikksikker vei, er at bommene fjernes når veien er betalt. Det har folk over hele landet opplevde de siste 20-30 årene. Det er et system vi bør beholde så lenge staten (stortingsflertallet) ikke tar det økonomiske ansvaret for nødvendig infrastruktur som tjener hele samfunnet.

Biler og veier ingen belastning
Det er ikke slik at bilister og transportører utelukkende er en belastning for samfunnet, for miljøet, luftkvalitet og klima. Et moderne land som Norge trenger å få transportert varer til alle våre behov - som forbrukere ikke minst. Da må det veier til (og noen togskinner der det er mulig). Veiene bør være av en slik kvalitet at de sørger for minst mulig korker og propper. Trafikken skal "flyte". Det gir transportøkonomi og fremkommelighet. Dessuten skal nye veier og utbedring av gamle være mer trafikksikre. Da går faktisk trafikkdødsfall og -ulykker ned. De siste tallene viser forresten at luftkvaliteten i byene våre ikke har vært bedre på mange år.
   Bil på vei - og det vet og kjenner privatbilister så inderlig vel - betyr frihet. En utrolig stor frihetsgrad om du har et ærend å bestille nært eller fjernt, om du skal besøke noen, dra på ferie. Bil til hvermannsen har vært en stor utvidelse av vanlige mennesker personlige frihet i moderne tid.
   Man bruker rett og slett mindre tid på å utføre nødvendige ting med bil - om man ikke innfører forbud, eller fjerner p-plasser.

Forsurer tilværelsen
"Noen" har dessverre lagt privatbilismen for hat og gjør hva de kan for å forsure tilværelsen til helt vanlige mennesker med bil. Ofte er hatet et bevisstløst utrrykk for at de selv ikke eier bil, kjører bil, trenger bil. De har kanskje bussen, trikken eller T-banen like rundt hjørnet eller er spreke hjulryttere i sin beste alder. Det dreier seg om en hinsides egoisme og selvopptatthet - og en trang til å styre og holde andre nede. Og kanskje et motiv om å posere som veldig moralske mennesker, være politisk korrekte, redde verden og kloden og sånt.

Hva med venstrepopulismen
Av politiske og ideologiske årsaker har høyrepopulismen i de senere årene vært blinket ut som hovedfienden i verden, og da særlig i valgkampår. Det er forståelig, og denne form for populisme skal vi ikke ta lett på. Men det er også riktig å påpeke at andre former for populisme kan være minst like skadelige, enten den dreier seg om agrarpopulisme (Vedum i Norge, sannfinnene i Finland og en rekke andre steder der en konservativ landbefolkning står mot økende velstand og liberale verdier i byene).
   Vi burde i stedet se litt nærmere på venstrepopulismen i Sosialistisk Venstreparti og i det kommunistiske Rødt. Det er der faren for virkelig alvorlige, udemokratiske samfunnsomveltninger kommer fra. Men særlig SV blir ikke i tilstrekkelig grad satt til veggs i vridde medier. Deres talspersoner blir ikke grillet, ikke presentert fakta, ikke gått i rette med. Det virker som vi står overfor et "kompis-komplott" der intervjuerne innerst inne er enig med, og på samme parti som, venstrepopulistene.

Frp refset, men hva med de andre?
Vi opplever nå at for eksempel Fremskrittpartiet blir refset for to forhold: at partiet er mot bompenger, men innfører nye bomprosjekter som del av en borgerlig flertallsregjering (tidligere basert på et stortingsflertall). Hva så? Alle vet at et parti som ikke har 50 prosent av velgerne bak seg, ikke kan gjennomføre eget program til siste bokstav. Men det er liten tvil om at uten Frp ville bompengebelastningen vært enda mye høyere. En mager trøst, men likevel.
   For hva med SV og Sp i den laaange rødgrønne regjeringen 2005-13? Sosialistisk Venstreparti er innbitt NATO-motstander og mot samarbeid med EU og det kapitalistiske USA. I 2014 fikk partiet seg til å uttale at "NATO er en del av problemet" da Putin-Russland erobret Krim og engasjerte seg i det østlige Ukraina via stedfortreder. Likevel slukte man NATO-kamelen som deltager i Stoltenbergs regjeringer. Kristin Halvorsen var endatil partileder og finansminister da hun og SV var med på å kjøpe inn F-35 kampfly fra USA. En gedigen kamel proppfull av kuler og krutt. SVs statsråder var med på vedtaket om å bombe Gaddafi-regimet i Libya på vegne av FN da tyrannen ville massakrere egen befolkning. SV vil ha republikk i Norge og kaste kongefamilien ut av Slottet. Det var ikke flertall for det i den rødgrønne regjeringen, så monarkiet var enda en kamel man måtte la gli ned.

Dobbeltkommunikasjon
Men blir SV kritisert for denne dobbeltkommunikasjonen i main stream media? Eller ble Sp som det rødgrønne alibiet i Stoltenbergregjeringene stilt spørsmål om forholdet mellom grønn profil og statsrådsposten i olje- og energidepartementet?
   SV er et populistparti som mener å være på "folkets" side, men dets medlemmer og velgere er i virkeligheten et eliteparti av akademikere og godt betalte forskere og ansatte i det offentlige. Man skal lete lenge etter en "arbeider" i det partiet. Alle legger dessuten merke til at populistpartiet er et overstadig omsorgsparti som vil "folket" vel med sekstimersdag, høyere trygdeytelser og pensjoner - på andres bekostning og ut av alle andres lommebok.

Det kommunistiske Rødt
Det marxistiske og kommunistiske Rødt er selvsagt også et venstrepopulistisk parti, slik deres ideologiske blodsbrødre var det i Maos China, Pol Pots Kambodsja, Fidel Castros Cuba og Enver Hoxhas Albania. Flotte forbilder, ikke sant? Men Rødt er jo på "folkets" side, så da så. Noen medier slapp faktisk til kritiske spørsmål overfor Rødt før, under og etter landsmøtet. Men det skjer ikke i den daglige dekningen av storting og styringsverk som en løpende, samfunnskritisk og balansert redaksjonell linje.
   Heldigvis har vi sosiale medier, blogger, Twitter og Facebook, Instagram og Chatterkanaler. Det er nødvendig å bruke dem i dagens Norge der de "vanlige" mediene har tonet ned både sin samfunnsgavnlige portvokterrolle og sitt ansvar for en virkelig fri og uavhengig debatt - også der medienes eiere og drivere ikke deler synspunktene.
 

lørdag 8. juni 2019

Ja til egen FN-domstol mot IS-krigere

Sverige tok forleden et prisverdig initiativ for å få FN til å opprette en egen IS-domstol med sikte på å innlede rettssak mot IS-krigere (fremmedkrigere) og deres støttespillere. De vil da kunne bli anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, terror, drap, tortur, voldtekter og andre brudd på menneskerettigheter.
   Det er også naturlig at domstolen får fast tilhold i et land i Midt-Østen. Israel eller Jordan ville være et godt valg. Ved å være fysisk til stede nær den regionen der forbrytelsene fant sted, er det lettere å finne frem bevis og vitneutsagn. Etter internasjonale normer bør gjenlevende IS-krigere bli dømt individuelt, ikke kollektivt.

Folkemord
En spesiell type rettssak må reises mot de som sto bak drapene på yessidene siden det her dreide seg om etnisk rensning - folkemord. Dette har sine paralleller i lignende rettssaker etter konfliktene i Rwanda-Burundi og på Balkan på 90-tallet. Også her trådte FN til med særdomstoler.
   Sveriges intiaitiv får økende støtte i mange land, både innenfor og utenfor Europa. Norge har sagt seg interessert og støtter Sverige.
   Det er logisk og rettferdig at også IS-kvinnene blir satt under tiltale for medvirkning, for aktiv støtte til propaganda og spredning av fake news. De kvinnelige fødemaskinene gjorde det lettere for de mannlige krigerne å konsentrere seg om "krigsinnsatsen" og styre det islamske "kalifatet". Mange av dem forlot frivillig sine hjem i vestlige, demokratiske velferdsstater (som de brøt med i forakt) og må ta konsekvensene deretter. Ingen av dem kan skjule seg bak floskler som "humanitær innsats".

Ikke velkomne
De skal selvsagt ikke ønskes velkommen hjem før FN-domstolen har dømt dem, og de har sonet - i Midtøsten. Jeg regner med at fengselsstraffene og soneforholdene blir lagt til rette i henhold til FN-baserte internasjonale minimumsnormer - også for IS-familier eller -kvinner med barn.
   Vi vil ikke ha dem tilbake til Norge før soningen er over! Både mannlige og kvinnelige IS-krigere og -sympatisører utgjør en sikkerhetsrisiko i de vestlige samfunnene de forlot. Selv om de "angrer" eller beklager. Ingen vet hva som egentlig sitter i hodene deres. PST og Forsvaret har mer enn nok av andre oppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Ikke Syria-farere
Jeg ser at enkelte "forskere" forsøker seg med en eufemistisk sjarmoffensiv i debatten, og kaller IS-krigerne og deres familier for "Syria-farere". Det er ikke måte på omfavnende armbevegelser i enkelte leire. Forbrytelsene blir skjønnmalt gjennom en nøytralisering av ordbruken. Stakkar - de ble jo påvirket av noen, de ble hjernevasket og kan ikke lastes for de standpunkter som ble tatt om å støtte den islamske staten. Kanskje sto de i "utenforskap" og var avvist, eller isolert i omgivelsene. Klart det da var naturlig at de ble IS-krigere! Med litt pen behandling og omskolering blir de helt sikkert "som oss" etter en tid...
   Dette sprøytet får vi tåle å lese og høre om, men har liten relevans.

Muslimer hjem til muslimer
Noen land har allerede tatt beslutning om å ta IS-krigerne tilbake. Det gjelder først og fremst land med sterke eller dominerende muslimske befolkninger og miljøer. Det er klart at der har man helt andre virkemidler og muligheter for omskolering, og særlig med sosial og religiøs påvirkning i en normaliseringsprosess. Imamer, storfamilier og klaner har helt andre muligheter for sosial kontroll og represalier - om nødvendig.
   Det er å håpe at FN-domstolen blir besluttet opprettet, og at opprettelsen kommer raskt. Før og mens det skjer, må man selvsagt sette inn langt større ressurser for å forbedre leveforholdene i interneringsleirene, spesielt med ernæring, medisinsk behandling og skolegang for barn.