Sverige tok forleden et prisverdig initiativ for å få FN til å opprette en egen IS-domstol med sikte på å innlede rettssak mot IS-krigere (fremmedkrigere) og deres støttespillere. De vil da kunne bli anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, terror, drap, tortur, voldtekter og andre brudd på menneskerettigheter.
Det er også naturlig at domstolen får fast tilhold i et land i Midt-Østen. Israel eller Jordan ville være et godt valg. Ved å være fysisk til stede nær den regionen der forbrytelsene fant sted, er det lettere å finne frem bevis og vitneutsagn. Etter internasjonale normer bør gjenlevende IS-krigere bli dømt individuelt, ikke kollektivt.
Folkemord
En spesiell type rettssak må reises mot de som sto bak drapene på yessidene siden det her dreide seg om etnisk rensning - folkemord. Dette har sine paralleller i lignende rettssaker etter konfliktene i Rwanda-Burundi og på Balkan på 90-tallet. Også her trådte FN til med særdomstoler.
Sveriges intiaitiv får økende støtte i mange land, både innenfor og utenfor Europa. Norge har sagt seg interessert og støtter Sverige.
Det er logisk og rettferdig at også IS-kvinnene blir satt under tiltale for medvirkning, for aktiv støtte til propaganda og spredning av fake news. De kvinnelige fødemaskinene gjorde det lettere for de mannlige krigerne å konsentrere seg om "krigsinnsatsen" og styre det islamske "kalifatet". Mange av dem forlot frivillig sine hjem i vestlige, demokratiske velferdsstater (som de brøt med i forakt) og må ta konsekvensene deretter. Ingen av dem kan skjule seg bak floskler som "humanitær innsats".
Ikke velkomne
De skal selvsagt ikke ønskes velkommen hjem før FN-domstolen har dømt dem, og de har sonet - i Midtøsten. Jeg regner med at fengselsstraffene og soneforholdene blir lagt til rette i henhold til FN-baserte internasjonale minimumsnormer - også for IS-familier eller -kvinner med barn.
Vi vil ikke ha dem tilbake til Norge før soningen er over! Både mannlige og kvinnelige IS-krigere og -sympatisører utgjør en sikkerhetsrisiko i de vestlige samfunnene de forlot. Selv om de "angrer" eller beklager. Ingen vet hva som egentlig sitter i hodene deres. PST og Forsvaret har mer enn nok av andre oppgaver i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
Ikke Syria-farere
Jeg ser at enkelte "forskere" forsøker seg med en eufemistisk sjarmoffensiv i debatten, og kaller IS-krigerne og deres familier for "Syria-farere". Det er ikke måte på omfavnende armbevegelser i enkelte leire. Forbrytelsene blir skjønnmalt gjennom en nøytralisering av ordbruken. Stakkar - de ble jo påvirket av noen, de ble hjernevasket og kan ikke lastes for de standpunkter som ble tatt om å støtte den islamske staten. Kanskje sto de i "utenforskap" og var avvist, eller isolert i omgivelsene. Klart det da var naturlig at de ble IS-krigere! Med litt pen behandling og omskolering blir de helt sikkert "som oss" etter en tid...
Dette sprøytet får vi tåle å lese og høre om, men har liten relevans.
Muslimer hjem til muslimer
Noen land har allerede tatt beslutning om å ta IS-krigerne tilbake. Det gjelder først og fremst land med sterke eller dominerende muslimske befolkninger og miljøer. Det er klart at der har man helt andre virkemidler og muligheter for omskolering, og særlig med sosial og religiøs påvirkning i en normaliseringsprosess. Imamer, storfamilier og klaner har helt andre muligheter for sosial kontroll og represalier - om nødvendig.
Det er å håpe at FN-domstolen blir besluttet opprettet, og at opprettelsen kommer raskt. Før og mens det skjer, må man selvsagt sette inn langt større ressurser for å forbedre leveforholdene i interneringsleirene, spesielt med ernæring, medisinsk behandling og skolegang for barn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar