mandag 20. desember 2021

Det går mot krig i Ukraina

Ved å samle en angrepsstyrke på over 1000.000 stridende personell og landets aller mest moderne våpen langs grensen mot Ukraina, er det liten tvil om at Vladimir Putin mener alvor og akter å gå til en begrenset, men konsentrert krig mot nabolandet - om han ikke får mer eller mindre urealistiske krav oppfylt. Kravene er rettet mot det frie og demokratiske Ukraina, mot EU og mot USA og NATO. Norge er med i fiendebildet.

Gjennom flere år har propagandaen overfor egen befolkning gått ut på at NATO "innringer" det hellige Moder Russland, opptrer aggressivt og har samlet store styrker med hensikt å angripe fedrelandet. Folkepsyken er "mørnet", og eldgamle russiske verdier og holdninger er vekket til live.

En katastrofe for Russland

Ved 30-årsmarkeringen av Sovjet-Unionens sammenbrudd (som foregikk innenfra, ikke gjennom ytre press), tegnes et bilde av at frigjøringen og demokratiseringen av Sentral- og Øst-Europa som en "katastrofe". Demokrati er et bannord i det primitive russiske vokabularet, et fryktet ord blant oligarker og eneherskere sentralt og regionalt. Fra topp til bunn i Putin-regimet finnes en redsel for folket, frykt for krav om frie valg, uavhengige domstoler og menneskerettigheter.

Vladimir Putin er et ektefødt barn av Stalin-, Krustsjov- og Bresjnev-tiden. Han fikk alle sine inntrykk, ideer og konspirasjonsteorier fra det kommunistiske eneveldets dager.

Imperium i oppløsning 

En besettende tanke i den vanlige russers hode, er at det mektige imperiet gikk i oppløsning for tredve år siden takket være påvirkning og skumle krefter utenfra. Den fattige russer - og den vanlige russer er svært fattig målt opp mot vestlige standarder - har imperiedrømmen som psykisk kompensasjon. Russland/Sovjet var mektig, respektert og fryktet en gang i en nær eller fjern fortid. "Noen" vil frata dem dem drømmen om å tilhøre en mektig nasjon og opprettholde mindreverdighetsfølelsen.

Det er lett for Putin å skaffe seg folkelig ryggdekning gjennom systemet. Uten frie medier, ytringsfrihet, motforestillinger og fri forskning på historiske temaer og "sannheter", tror faktisk de fleste russere at verden er slik Putin beskriver den.

Han kan lett piske opp en nasjonalistisk Stor-Russlands-stemning ved å påstå at de stakkars russerne bosatt i Ukraina lever under et diskriminerende apartheidregime, og at det er Russlands moralske plikt å komme sine etniske frender til unnsetning.

Vanskelige avveininger

Det er ikke lett for EU og NATO-alliansen å møte den betydelige militære trusselen Putin nå har skapt gjennom å samle en så sterk invasjonsstyrke bare fem mil fra grensen mot Ukraina. Skulle NATO velge å sende forsterkninger eller heve beredskapsnivået i randstatene mot Russland, vil slike tiltak bli brukt som nettopp bevis på at Vesten samler sine krefter med sikte på aggresjon. Heller ikke Norge kan inndra for eksempel permisjoner i jule- og nyttårshelgen for Garnisonen i Sør-Varanger og våre grensestyrker. Forklaringen og tolkningen Putin vil benytte offisielt, vil være nøyaktig den samme.

I Polen og de gamle sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen står noe som tilsvarer en brigade av NATO-soldater i hvert land, nærmest som en markering av forsvarsalliansens tilstedeværelse. De utgjør selvsagt ingen militær trussel som invasjonsstyrke. Det vet generalene godt, og det vet Putin. Amerikanske baser i Asia har helt andre hensikter og kapasiteter enn å utgjøre brohoder for en invasjon. De er der blant annet av hensyn til Afghanistan og Iran.

"Samtaler"?

Både USA og NATO kan tenkes å gå med på "samtaler" om den spente situasjonen som russerne har skapt. Men virkemidlene vil være av diplomatisk og "sivil" art: Kaste Russland ut av internasjonale betalingssystemer, skjerpe sanksjoner på bred front og stanse mottak av russisk gass gjennom Nord Stream fra Ut-Luga nær St. Petersburg til Greifswald i Tyskland vil være blant de mest virksomme. Den russiske statskassa er helt avhengig av sin olje- og gasseksport

Den tyske avtalen om Nord Stream er antagelig etterkrigstidens største strategiske feilgrep - å gjøre Tyskland og EU avhengig av russisk energitilførsel. Der er jeg faktisk enig i Donald Trumps kritikk. Gassavtalen vil kunne brukes som et betydelig pressmiddel dersom Putin velger å true frem innrømmelser og vestlig tilbaketog til grensene før 1991.

Forstår ikke vestlige verdier

Hverken Putin eller russere flest forstår ord som frihet, demokrati og nasjonal selvbestemmelsesrett ut fra sitt herrefolk-resonnement. Russland er en imperialistisk nasjon - se bare på det utall av nasjoner og folkegrupper som ble lagt under tsarregimene, og som sovjet-kommunistene overtok. Tankegodset er det samme. Vi i Vesten har en tendens til å tro at alle imperier pr. definisjon er "oversjøiske", slik Storbritannias, Frankrikes, Spanias og Portugals var. Man ser ikke at det å ekspandere østover, nordover og sørover på det eurasiske landmassivet er like mye erobringstokt pr. definisjon.

Jeg er redd vi får en Putin-krig mot Ukraina, kanskje ikke i form av total invasjon med Kiev som mål, men muligens en begrenset militæroffensiv som tar sikte på å integrere de opprørske østlige "folkerepublikkene" Donetsk og/eller Lugansk i Russland. Deretter proklamasjoner om "ingen flere territorielle krav" som en viss herre med bart sa i sin tid. 

tirsdag 14. desember 2021

Viktig nyhet under radaren

En liten NTB-notis for noen dager siden er av en eller annen grunn gått under radaren i det store nyhetsbildet: "Finnene vraker Gripen, kjøper amerikanske fly".

I korthet: Finland har besluttet å kjøpe 64 amerikanske F-35-fly til 10 milliarder Euro. Fem ulike flytyper har vært vurdert: Den svenske Saab-produserte Gripen E, amerikanske Lockheed Martin F-35 og Super Hornet, europeiske Eurofighter og franske Rafale. Den finske forsvarsministeren Antti Kaikkonen har uttalt at F-35 oppfyller servicekravene, kravene om industrielt samarbeid, og forsvarskravet.

Finland kunne i prinsippet kommet litt billigere fra det ved å kjøpe Jas 39 Gripen til en pris på opp mot 100 milliarder svenske kroner (som for tiden har omtrent samme verdi som den norske kronen). Men valget falt altså på det svært avanserte F-35.

Et klokt valg

Finnene har gjort et klokt valg, og det gjorde også Norge da man bestemte seg for kjøp av 52 F-35. Kampflyet er utstyrt med de aller siste teknologiske nyvinningene, flyr langt og kan være plattform for langtrekkende raketter og annen våpenlast - mot mål på land, på sjøen og i luften. Flyet er vanskelig å oppdage på fiendtlig radar og vil kunne slå ut viktig infrastruktur dypt inne på russisk område. F-35 er noe langt mer enn en "avskjæringsjager" med hovedoppgave å markere hvor de grensene går og forsvare nasjonalt territorium.

Derfor frykter russerne denne flytypen, og de vil helt sikkert merke seg at finnenes forsvarsevne nå blir betydelig styrket. På en måte har Finland også fraveket sin nokså markante nøytrale posisjon internasjonalt ved å kjøpe fly fra NATOs viktigste medlemsland fremfor en nøytral nabostat. Samarbeidet med amerikanerne vil bli tettere, og service og etterforsyninger vil føre til tettere kontakt.

Spredt infrastruktur

Finnene har dessuten sine mange militære flystasjoner spredt over et stort areal langs østgrensen. Motorveistrekninger, som er bygget som flystriper i fredstid, gjøres raskt om til flyplasser der drivstoff og våpen er sikkert lagret. Svenskene har noe av det samme - jeg har sett demonstrasjon av hvordan det fungerer.

Ikke minst i en tid der Russland opptrår stadig mer selvhevdende og aggressivt, kfr. styrkeoppbyggingen med sikte på invasjon og okkupasjon av Ukraina, vil flykjøpet endre det strategiske bildet sett fra Moskva. Skulle Putin virkelig bestemme seg for å gå til krig mot Ukraina, risikerer han at finnene oppgir sin nøytralitet og melder seg inn i NATO - og det vil skje raskt. Kanskje får de følge av Sverige.

Bitre erfaringer

Finnene har bitre erfaringer med sin nabo i øst. Fortsatt lever minnene om Vinterkrigen i 1939-40 og ranet av kyststripen mot Nordishavet etter annen verdenskrig. Melder de seg inn i NATO, vil Putin-Russland måtte foreta store rokeringer av sine stridskrefter og være nødt til å binde opp enda større militære ressurser på sin "vestfront" og i nord.

Finland har skaffet seg en betydelig økning i forsvarskraft gjennom flykjøpet.