tirsdag 19. november 2019

Ideologisk krigføring mot friskolene

Aftenposten hadde for en tid siden et stort oppslag der vinklingen (påstanden) var at "nye privatskoler presser ut offentlige skoler". Det tendensiøse oppslaget tyder på at Aftenposten og journalistene selv hadde inntatt et personlig, ideologisk standpunkt i saken. Man bruker konsekvent ordet "privatskole" gjennom hele artikkelen, til tross for at Loven snakker om friskoler. Ordet "privat" skal kringkastes som noe negativt og odiøst. For de "presser ut" de gode, offentlige fellesskapsskolene. Tenk det!
   Eksemplene fra Overhalla, Hadsel og Flekkefjord, som avisen benytter, er talende. I Overhalla og Hadsel dreide det seg om kommuner med så skakkjørt økonomi at man måtte nedlegge en offentlig skole for å komme i pluss. Aftenpostens journalister stiller ikke det helt sentrale spørsmålet om hvordan det kunne ha seg at kommunen var kommet i en slik pinslig situasjon. I Flekkefjord dreier det seg om en kristen friskole, Oasen. Journalistene kunne innledningsvis ha tatt en titt på en av FN-konvensjonene som slår fast at det er foreldrenes rett å velge undervisning for sine barn.

"Høyresidens ønske"
I stedet presterer Aftenposten å lage et skarpt skille mellom "fellesskolen" og friskolene: "Fellesskolen står sterkt i Norge. Høyresidens overordnede ønske er økt valgfrihet for foreldrene. Venstresiden vil bruke kreftene på å gjøre den offentlige skolen så god som mulig."
   Ordbruken vitner om en falsk problemstilling: Friskolene er like godt forankret i fellesskolen som de kommunale og statlige. De fremmer begge "de norske verdiene", de har omtrent de samme mål om hva elevene skal lære. De pedagogiske retningslinjene kan være noe forskjellig i for eksempel Montessoriskolene og Steinerskolene, men de har samme "pensum". De kristne skolene vektlegger religion og etikk noe mer, men også der må elevene lære om andre religioner og humanetikken - og alt det andre alle barn i Norge lærer.
   For det tredje: De nevnte skolene, spesielt i Overhalla og Hadsel, dreier seg ikke om å gi skoleplass til barn med spesielt ressurssterke foreldre basert på økonomi eller utdannelse: Det dreier seg om skoler for et geografisk område, en grend, en bydel. Foreldrene ville redde nærskolen, som de mente var god nok for deres barn.

Innstramning åpnet for skjønn
Det var Stoltenbergregjeringen som sørget for å "stramme inn" privatskoleloven i 2007. Jens Stoltenberg gikk selv på en friskole, Steinerskolen. Men av ideologiske årsaker og selvdyrkningen av alt som var kommunalt og statlig ("offentlig"), skulle det bli vanskeligere å  starte frie skoler etter foreldrenes ønske. Han våget likevel ikke å forby private initiativ. Kanskje protesterte Senterpartiet i hans regjering, kanhende tenkte Jens tilbake på sine egne glade skoledager på Steinerskolen.
   Dette skjønnet kan altså benyttes i flere retninger, og bruken av skjønn varierer med ulike regjeringers plattformer. Solbergregjeringene har i 14 av 23 saker falt ned på at en friskole likevel kunne settes i gang, etter at initiativtagerne har fått avslag i Utdanningsdirektoratet. Jeg ser ikke bort fra at selv en Støreregjering ville ha gjort det samme i noen tilfelle.
   Aftenposten overser glatt at Departementet er ankeinstans, har adgang til å behandle klager på Utdanningsdirektoratets første avgjørelser - ifølge den samme loven som Stoltenberg fikk vedtatt med sin rødgrønne regjering. Det er et ledd i systemet og forankret i loven.

En nødutgang for foreldre
Det at en by eller helst bygd kan starte en friskole når en av de offentlige skolene legges ned, er et dessuten et pustehull, en nødutvei for foreldre og bygdelag som står i fare for å miste grendeskolen sin. Ofte er det slik at grendeskolen, nærskolen, spiller en viktig rolle som samlingssted og identitetsskaper som igjen "holder liv i bygda" og motvirker fraflytting.
   Det er en utvei ikke så rent få bygder eller utkantene i store bykommuner har benyttet seg av, og det er spesielt Montessoriskolene som har "reddet" nærmiljøet fra å miste skolen sin. De har et alternativt pedagogisk opplegg som har vist seg svært effektivt for læring, mestring og trivsel.
   I disse tilfellene har ikke foreldrene noe ønske om å forlate "fellesskolen", og de skyver ikke fellesskap og felles verdier fra seg over natta bare fordi de sender barna til den nye skolen. I venstresidens hoder er slike foreldre nærmest "slemme" fordi de ikke sender barna på lange daglige bussreiser.
   Kommunalt eide skoler og friskoler er underlagt de samme strenge og grundige krav og reguleringer. De er utsatt for de samme tilsynene.

Pusset jurister på friskolene
Aftenposten er gått et langt skrit videre enn å beskrive situasjonen og konsekvensene for kommunene som får en friskole å hanskes med. De har henvendt seg til et advokatfiorma for å få støtte for egne meninger. Og advokatfirmaet gir selvsagt Aftenposten rett i at det er på kanten av loven å si ja til friskoler, ja, de påstår til og med at der er begått "saksbehandlingfeil".
   Tja, advokater og advokater: Vi ser hvor forskjellig de argumenterer - "med loven i hånd" - i en rettssal der de representerer en part, eller er aktor og forsvarer i en strafferettssak. Ikke noe spesielt overbevisende argument, spør du meg. Når en advokat får et oppdrag, leverer de nøyaktig det bestilleren (og betaleren) ønsker av konklusjoner.

Taper de offentlige skolene så mye?
Jo, da, kommunene kan risikere å miste noen kroner fordi tilskuddene fra staten følger eleven. Når elevene går fra en offenlig skole til en "privat", mister den offentlige skolen tilsvarende, men ikke alt, og ikke før en romslig overgangstid er gått der kommunene har tid til å ta grep og forberede seg på en ny økonomisk situasjon. Om kommunen har vilje til å effektivisere og finne nye løsninger for kommunal drift. I dette tilfellet sutrer rådmannen over at han "må si opp åtte-ni ansatte". Det må han selvsagt ikke. I en gjennomsnittlig norsk kommune finnes det innsparingsmuligheter om viljen er til stede.
   Jeg vet ikke om Overhalla og Hadsel og Flekkefjord har eiendomsskatt, men det skulle ikke forundre meg. Det er imidlertid ingen stor forskjell på økonomisk styring, tjenestenivå og avgiftsbelastning mellom kommuner med og uten denne sosialt urettferdige skatten. Som regel er eiendomsskatt en unnskyldning for ikke å ta grep, eller et lokkemiddel for investeringer og generøs daglig drift.

Ingen byrde for kommunen
Selvsagt er en friskole ingen stor byrde for en kommune. Friskoler bør være en inspirasjon og tenne konkurransegnisten blant de offentlige. Det har skjedd i mange kommuner, også på det videregående trinnet. Jeg kjenner til en kommune som klarte å opprette en internasjonal skole, til protest og dommedagsprofetier fra venstresiden. Det internasjonale næringslivet i kommunen bad pent om en slik skole, det hadde betydning for rekruttering og tilbud til mange ansatte utlendinger i konsernet.
   Slike skoler har gjerne IB-undervisning (International Baccalaureate). Kort tid etter etableringen av skolen opprettet fylkeskommunen en tilsvarende klasse på en av sine offentlig drevne skoler. Det ble en god linje, og svært populær med gode eksamensresultater. Den internasjonale friskolen hadde inspirert det offentlige skoleverket. Det var bra for valgfrihet og førte til mer variasjon i tilbud. Det er positivt for samfunnet. Frie skoler i et lokalsamfunn krever frivillig innsats fra foreldre i form av dugnad og kanskje også pengeinnsamling.
   Statsstøtten til friskoler utgjør mellom 65 og 85 prosent av hva en offentlig kommunal skole får ifølge Friskolenes Kontaktforum.

Dette er ideologi
Kampen mot friskoler er av ideologisk art, og Aftenposten har landet på (feil) side av det ideologiske skillet. Det overrasker meg ikke lenger. Vi vil helt sikkert - før eller siden - lese en pompøs lederkommentar som støtter opp om mantraet at alle/flest mulig skal værsågod gå i den offentlige skolen. Eller en av avisens utallige kommentatorer ("synsere") vil gripe fatt i problemstillingen og sutre over at den offentlige skolen utarmes. Noen journalister ser ikke ut til å ville lage troverdige, balanserte og saklige saker på dette feltet - og andre. Men jammen setter de seg på en altfor høy hest i forhold til kroppslengden og forlanger at utdanningsministeren skal svare øyeblikkelig på avisens  spørsmål. Når han ikke har mulighet til å legge alt annet til side og svare omgående, blir det en sak i saken. Tenk - statsråden vil ikke svare på spørsmål fra selveste Aftenposten!
   3,75 prosent av norske barn er elever i friskoler. En kjempefare for samfunnet, for "fellesskapet"? Selvfølgelig ikke. Men rådmenn og ordførere vil nok klynke og klage der de har stelt seg slik at de må nedlegge en skole fordi de ikke har råd til å drive den videre.
   Det har velgerne mulighet til å gjøre noe med.