torsdag 6. desember 2012

Det må snart skje noe i skolen

Norsk skole har nok en gang fått bunnkarakter i en internasjonal undersøkelse. "Economist Intelligence Unit" har sammenfattet internasjonale standardiserte prøver som PISA, TIMSS og PIRLS. Fagene lesing, matematikk og naturfag inngår i undersøkelsen, samt statistikk over hvor mange som fullfører ulike typer utdanning. Utdanningssystemer i 39 land er satt under lupen, og Norge kommer dårlig ut, igjen. Landet vårt havner på 26. plass, og er dårligst i Skandinavia.
   Det har lenge vært åpenbart at den rødgrønne regjeringen og SV-statsrådene i Kunnskapsdepartementet ikke har lykkes i å løfte kunnskapsnivået. Vi ser enkelte lysblaff, men det store bildet er fortsatt for dystert. Det er altfor mye likhetsdyrkelse, 68er-ideologi og for mye vektlegging av "trivsel" i form av manglende utfordringer, læringspress og tett oppfølging av den enkelte elev. Listen over hva som mangler og hva man ikke har lykkes med, er lang som et vondt år.
   Vi kan ikke ha det slik. Norges fremtid er avhengig av at unge lykkes, skaffer seg kunnskaper og ferdigheter og blir motivert for skolegang, studier og arbeid. Det vi ser ikke har lykkes, må bort, og konsentrasjonen om det som virker, må komme i stedet i norsk skole.
   Alle sier at lærerne er den viktigste faktoren for å gi alle elever en god skole. Kunnskapsministeren har skrytt av at det er kommet så mange nye søknader til lærerhøyskolene de siste årene. Baksiden, som hun ikke nevner, er at en fjerdedel ikke møter til studiestart. Gjenomsnittskarakteren for å søke seg til lærerutdanning, er fortsatt for lav, og det er for mange som stryker.
   Men selv om mange nok og flinke nok lærere skulle bli uteksaminert de nærmeste årene, må vi ikke glemme de i utgangspunktet dyktige lærerne som jobber i skolen i dag. Her er det oppmuntrende å lese Høyres alternative statsbudsjett, som ønsker å bevilge 500 millioner kroner mer enn Regjeringen til etter- og videreutdannelse. Samtidig vil partiet øke den statlige andelen av finansieringen til 60 prosent, slik at også økonomisk svake kommuner kan tilby et løft i videreutdanningen.
   Med Høyres foreslåtte modell vil antallet lærere som vil kunne få et tilbud om etter- og videreutdannelse fra 1.850 til 4.300.
   Også i Sandefjord følger Høyre opp dette krafttaket, og vil øke bevilgningen til kompetanseheving for lærere vesentlig..
   Disse tiltakene er viktige fordi gode lærere løfter alle elevene, uavhengig av sosial bakgrunn. Elevene skal bli møtt av faglig sterke lærere. Med Høyre i regjeringsposisjon fra neste høst vil vi i årene framover se en helt annen satsing på skolen, og på lærerne som utgjør den store forskjellen.