Ved å samle en angrepsstyrke på over 1000.000 stridende personell og landets aller mest moderne våpen langs grensen mot Ukraina, er det liten tvil om at Vladimir Putin mener alvor og akter å gå til en begrenset, men konsentrert krig mot nabolandet - om han ikke får mer eller mindre urealistiske krav oppfylt. Kravene er rettet mot det frie og demokratiske Ukraina, mot EU og mot USA og NATO. Norge er med i fiendebildet.
Gjennom flere år har propagandaen overfor egen befolkning gått ut på at NATO "innringer" det hellige Moder Russland, opptrer aggressivt og har samlet store styrker med hensikt å angripe fedrelandet. Folkepsyken er "mørnet", og eldgamle russiske verdier og holdninger er vekket til live.
En katastrofe for Russland
Ved 30-årsmarkeringen av Sovjet-Unionens sammenbrudd (som foregikk innenfra, ikke gjennom ytre press), tegnes et bilde av at frigjøringen og demokratiseringen av Sentral- og Øst-Europa som en "katastrofe". Demokrati er et bannord i det primitive russiske vokabularet, et fryktet ord blant oligarker og eneherskere sentralt og regionalt. Fra topp til bunn i Putin-regimet finnes en redsel for folket, frykt for krav om frie valg, uavhengige domstoler og menneskerettigheter.
Vladimir Putin er et ektefødt barn av Stalin-, Krustsjov- og Bresjnev-tiden. Han fikk alle sine inntrykk, ideer og konspirasjonsteorier fra det kommunistiske eneveldets dager.
Imperium i oppløsning
En besettende tanke i den vanlige russers hode, er at det mektige imperiet gikk i oppløsning for tredve år siden takket være påvirkning og skumle krefter utenfra. Den fattige russer - og den vanlige russer er svært fattig målt opp mot vestlige standarder - har imperiedrømmen som psykisk kompensasjon. Russland/Sovjet var mektig, respektert og fryktet en gang i en nær eller fjern fortid. "Noen" vil frata dem dem drømmen om å tilhøre en mektig nasjon og opprettholde mindreverdighetsfølelsen.
Det er lett for Putin å skaffe seg folkelig ryggdekning gjennom systemet. Uten frie medier, ytringsfrihet, motforestillinger og fri forskning på historiske temaer og "sannheter", tror faktisk de fleste russere at verden er slik Putin beskriver den.
Han kan lett piske opp en nasjonalistisk Stor-Russlands-stemning ved å påstå at de stakkars russerne bosatt i Ukraina lever under et diskriminerende apartheidregime, og at det er Russlands moralske plikt å komme sine etniske frender til unnsetning.
Vanskelige avveininger
Det er ikke lett for EU og NATO-alliansen å møte den betydelige militære trusselen Putin nå har skapt gjennom å samle en så sterk invasjonsstyrke bare fem mil fra grensen mot Ukraina. Skulle NATO velge å sende forsterkninger eller heve beredskapsnivået i randstatene mot Russland, vil slike tiltak bli brukt som nettopp bevis på at Vesten samler sine krefter med sikte på aggresjon. Heller ikke Norge kan inndra for eksempel permisjoner i jule- og nyttårshelgen for Garnisonen i Sør-Varanger og våre grensestyrker. Forklaringen og tolkningen Putin vil benytte offisielt, vil være nøyaktig den samme.
I Polen og de gamle sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen står noe som tilsvarer en brigade av NATO-soldater i hvert land, nærmest som en markering av forsvarsalliansens tilstedeværelse. De utgjør selvsagt ingen militær trussel som invasjonsstyrke. Det vet generalene godt, og det vet Putin. Amerikanske baser i Asia har helt andre hensikter og kapasiteter enn å utgjøre brohoder for en invasjon. De er der blant annet av hensyn til Afghanistan og Iran.
"Samtaler"?
Både USA og NATO kan tenkes å gå med på "samtaler" om den spente situasjonen som russerne har skapt. Men virkemidlene vil være av diplomatisk og "sivil" art: Kaste Russland ut av internasjonale betalingssystemer, skjerpe sanksjoner på bred front og stanse mottak av russisk gass gjennom Nord Stream fra Ut-Luga nær St. Petersburg til Greifswald i Tyskland vil være blant de mest virksomme. Den russiske statskassa er helt avhengig av sin olje- og gasseksport
Den tyske avtalen om Nord Stream er antagelig etterkrigstidens største strategiske feilgrep - å gjøre Tyskland og EU avhengig av russisk energitilførsel. Der er jeg faktisk enig i Donald Trumps kritikk. Gassavtalen vil kunne brukes som et betydelig pressmiddel dersom Putin velger å true frem innrømmelser og vestlig tilbaketog til grensene før 1991.
Forstår ikke vestlige verdier
Hverken Putin eller russere flest forstår ord som frihet, demokrati og nasjonal selvbestemmelsesrett ut fra sitt herrefolk-resonnement. Russland er en imperialistisk nasjon - se bare på det utall av nasjoner og folkegrupper som ble lagt under tsarregimene, og som sovjet-kommunistene overtok. Tankegodset er det samme. Vi i Vesten har en tendens til å tro at alle imperier pr. definisjon er "oversjøiske", slik Storbritannias, Frankrikes, Spanias og Portugals var. Man ser ikke at det å ekspandere østover, nordover og sørover på det eurasiske landmassivet er like mye erobringstokt pr. definisjon.
Jeg er redd vi får en Putin-krig mot Ukraina, kanskje ikke i form av total invasjon med Kiev som mål, men muligens en begrenset militæroffensiv som tar sikte på å integrere de opprørske østlige "folkerepublikkene" Donetsk og/eller Lugansk i Russland. Deretter proklamasjoner om "ingen flere territorielle krav" som en viss herre med bart sa i sin tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar