onsdag 20. februar 2019

Selvfølgelig skal de ikke hjem igjen

Det er ganske utrolig sett med moralske øyne og reflekterte tanker at vestlige land skal ønske IS-frivillige kvinner og menn "hjem igjen" til de bostedene de forlot for fire-fem år siden. Blant dem skal det være et hundretalls med norsk statsborgerskap. Jeg skriver med vilje ikke "nordmenn", bare personer med et pass, et formelt identitetsbevis.
   IS-krigerne og deres underkastede og underdanige kvinner ga ved avreisen mot kalifatet uttrykk for ikke bare kritikk og uvilje mot det samfunnet de forlot, men forakt og direkte hat. De avviste våre verdier. De ville ikke leve i våre fellesskap. De ville søke sin egen "frihet" i et religiøst og verdslig diktatur - og jobbe aktivt for å utvide det. Frivillig og med stolthet og begeistring ga de sin støtte til et bestialsk terrorregime - med ledere som kort og godt kan karakteriseres som monstere i menneskeskikkelse.
   Nå må de ta konsekvensene av sine valg. For de hadde en valgmulighet: Bli boende i Vesten og forholde seg passivt, eller reise for å støtte det muslimske tyranniet. De som valgte å dra, visste hva de gikk til. Historiene om IS-kalifatets massedrap, rettsstridige domsavsigelser og blodige henrettelser kom ut i vestlige medier fra dag én. Ikke bare det: IS selv laget propagandavideoer om drapene, der bødlene nøt sine halshugginger i triumf, viste frem avkuttede armer og bein og steining av mennesker til døde.
   Listen over drap, tortur og intoleranse var uten ende i den korte stunden IS dominerte en del av Midt-Østens ørkenlandskap og byer. De som dro fra Norge og andre ikke-muslimske land må stå ansvarlig for ikke bare sine personlige ugjerninger, men også den moralske støtten de ga til den islamske "staten".
   Vi kan gjerne diskutere hva som førte til "radikalisering" for å forhindre gjentagelser i fremtiden. Men det norske samfunnet tar en altfor stor risiko ved å ta dem tilbake. Vi vet ikke hva som skjer i fengslene der de eventuelt skal sitte noen få år som følge av en rettskraftig dom. Blir IS-tilhengerne omskolert til "snille mennesker", eller danner de nye nettverk bak murene? Den angeren noen av dem beleilig skilter med utad - er den ekte og dyptfølt? Vil den føre til renselse i sjelen og et nytt og bedre liv?
   Jeg er for min del ikke klar for å ta den sjansen. Uskyldige nordmenns liv kan stå i fare om vi tar imot noe som kan bli tikkende bomber i årene som kommer. For husk: I kalifatet fikk IS-tilhengerne også en grundig skolegang i hva som for dem er "rett liv og lære" i en islamsk stat. Er lærdommen avlært? Er holdninger endret? Er tankene under kontroll? Traumene tilstrekkelig bearbeidet?
   Selvsagt kan vi se for oss at PST kan "kontrollere" dem man har mistanke om ikke er omvendt til vestlig sivilisasjon og væremåte. Men det er også et ressursspørsmål: Hvorfor i all verden skal vi bruke tid og krefter på overvåkning av flere titalls hjemvendte IS-krigere når Politiets Sikkerhetstjeneste har mer enn nok å gjøre på andre felter som også er viktige for nasjonens sikkerhet?
   Så kommer selvfølgelig snørr-og-tåre-argumentene: Disse stakkars IS-kvinnene har jo barn! Dem må vi selvsagt ta imot, sammen med kvinnene og eventuelt mannfolkene som har sneket seg tilbake til et land de hatet, spyttet på og tok avstand fra. Jeg faller heller ikke for slike argumenter. Barn velger ikke sine foreldre, men foreldre, særlig mødrene, gjør valg for sine barn. Man kan kalle deres valg uansvarlige, ufornuftige, umoralske. Men de har gjort sine valg og må ta konsekvensene av dem.
   Er det umulig å frata noen passet og statsborgerskapet? Umulig å nekte innreisetillatelse? Flere land i Europa har sagt klart ifra om at IS-krigerne ikke er velkommen tilbake. Noen IS-tilhengere som har bedt om å få komme "hjem", har fått rødt kryss over sitt statsborgerskap allerede. Undertegnede har lenge gått inn for at innvandrere skal få anledning til å ha to statsborgerskap. Da blir det lettere å frata dem det norske dersom statsborgerskapet misbrukes til kriminalitet, eller til å støtte en krigsreligion lik den Kalifatet forfektet.
   Selvsagt kan det tenkes enkelttilfelle der "omvendelsen" bort fra IS og nyfrelst omfavnelse av liberale vestlige verdier, er ekte og angeren åpenbar. Slike tilfelle får bli prøvet og vurdert. Men i det store og hele synes jeg IS-krigerne og deres familie bør stanses ikke bare ved den norske grensen, men ved den europeiske.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar