En mediestrategi som ikke fungerer

Mens lobbyister kryper ut av alle kriker og kroker og forsøker å påvirke resultatet av regjeringsforhandlingene, politisk og innholdsmessig, fortsetter «sonderingene» mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti om grunnlaget for regjeringssamarbeid.

   Etter få dager er møtet med mediene etter dagens forhandlinger blitt et enstonig rituale: Ingen kommentar. Ingen nyheter. Ingen lekkasjer. Ingen saksområder avklart.

Denne situasjonen har undertegnede vært oppe i mange ganger, og det er det samme som skjer hver gang når journalister ikke får et støvgram å melde tilbake til sine redaksjoner: Man må ty til uvesentlige detaljer, påståtte forsnakkelser, deltagernes kroppsspråk og helt utenforliggende vinklinger.

Fristelsen er stor

Når høyt gasjerte reportere på overtid dag etter dag ikke får noe som helst av substans å kvittere tidsbruken med, er fristelsen stor til å formidle rykter og spekulasjoner, gjerne kalt kvalifiserte gjetninger. Ett eksempel så man onsdag 18. september: Hovedoppslaget i TV-kanalene ble begrepet «snikislamisering» som ble brukt av Frp for flere år siden i en helt annen sammenheng. Oppslaget avsporer fullstendig det virkelig aktuelle og interessante.

   Men rådgiverne bak de fire forhandlingslederne forstår åpenbart ikke journalistenes arbeidssituasjon og hverdag, ser ut til ikke ha evnen til å sette seg inn de forventningene en redaksjons- eller reportasjesjef eller nattredaktør har til sine utskremte.

Høy kreativitet

I de utallige mediekursene jeg har hatt for politikere, bedriftsledere og offiserer i Forsvaret, har jeg sterkt understreket at det verste talspersoner kan gjøre, er å ikke si noe som helst. Da begynner spekulasjons- og gjetteleken. Det må være mulig å gi journalistene noe å fortelle lesere, lyttere og seere. Det behøver ikke være så mye, bare reporterne får følelsen av at ventetiden på gangen ikke har vært helt forgjeves.

   Mediefolks kreativitet er stor når de må ty til reserveløsninger for å fylle spaltene eller sendetiden.

   Et obligatorisk tema mot slutten av hver forhandlingsøkt bør være: Hva kan vi fire gi pressen fra dagens møte? Hva kan vi si vi er enige om, som ikke påvirker forhandlingenes videre gang?

   Det er ikke verre enn det.