søndag 15. september 2013

Asymmetrisk demokrati

I disse regjeringsforhandlingstider er det ett spørsmål som stadig dukker opp i min bevissthet: Hvorfor skal små partier i vippeposisjon få så stor innflytelse på en borgerlig regjerings program og politikk de neste fire årene? Venstre og KrF fikk hver seg drøyt 5 prosent av stemmene ved stortingsvalget, Høyre 27 prosent, Frp 16 prosent. Det er ikke mye om å gjøre at de to partiene kunne fått flertall i Stortinget alene. En solid backing fra det norske folk.
   Likevel truer de to sperregrensepartiene med å holde seg utenfor regjeringen dersom de ikke får viljen sin i spørsmålet om konsekvensutredning (kunnskapsinnhenting) om farvannene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Deres svake posisjon blant velgerfolket blir vekslet om til "styrke". Her er det noe som skurrer. Venstre og KrF vil altså ikke vite noe om de geologiske forholdene på havbunnen, vil ikke ha kjennskap til hva politikerne skal si ja eller nei til. Bare det får en til å sette et spørsmålstegn ved det rasjonelle i hele diskusjonen. De vil ikke ha kunnskap, vil ikke vite.
   De har bestemt seg en gang for alle om at der er overhengende fare for en miljøkatastrofe dersom kunnskapsgrunnlaget blir utvidet. Punktum.
   Dermed må kanskje lokalsamfunnene i Lofoten, Vesterålen og på Senja si fra seg overrislingseffekten fra olje- og gassleting og -produksjon, ingen nytte av landbase- og rørledningsaktivitet, ingen arbeidsplasser i tilknytning til supplyvirksomhet eller jobber på plattformer og i helikoptertjeneste.
   Samtidig er det klart at de store partiene Arbeiderpartiet, Høyre og Frp med overveldende støtte blant velgerne går inn for den samme kunnskapsinnhentingen. Jeg er enig med Erna Solberg: Det er kun regjeringen som skal ta standpunkt til spørsmålet, ikke partier som velger å holde seg utenfor.. Eller for å si det på en annen måte: Det er kun et borgerlig regjeringskollegium som tar stilling til dette avgjørende spørsmålet. En regjering av Høyre og Frp vil søke støtte hos Arbeiderpartiet i Stortinget og få flertall for en konsekvensutredning.
   Også i andre spørsmål prøver Venstre og KrF å presse fram sine særstandpunkter som ikke har backing blant det store flertallet av  norske velgere. Fordi de er i vippeposisjon skal deres få velgere ha større tyngde enn velgerne bak de store partiene. Vi snakker om et stort og alvorlig demokratisk
underskudd slik minipartiene her turer fram.
   Går de små partiene til slike skritt gang på gang og i flere andre spørsmål, er det ikke lenge før velgerne i de store folkepartiene har fått nok av utpressingstaktikk og begynner å lure  om sperregrensen på 4 prosent er den optimale. Kanskje burde man gjøre som Tyskland og innføre 5 prosent?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar