Har skadet landets omdømme

Noen få dager før stortingsvalget skrev helseminister og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre en kronikk med et usaklig, insinuerende og sjofelt innhold i Dagsavisen. Den tok for seg fenomenet høyrepopulistiske partier i Europa og forsøkte å sette det norske Fremskrittspartiet inn i samme selskap som sverigedemokratene, sannfinnene, Dansk Folkeparti og Nasjonal Front i Frankrike. Hensikten var åpenbart å svekke Frps omdømme og oppslutning i valget.
   Kronikken var ganske infam. Undertegnede fant heller ikke noe saklig belegg for sammenligningene, argumentene og påstandene. Sant å si stusset jeg over at en oppegående person som Støre ville sette sin egen troverdighet på spill ved å publisere en artikkel som oste av kunnskapsmangel og intellektuell uredelighet. Hvem hadde bedt ham om å skrive, hvem var Ghost Writer? Var det partisekretæren, Martin Kolberg eller Jens Stoltenberg selv som sto bak? På det tidspunltet kronikken ble offentliggjort, hadde fortsatt noen fanatiske Ap-folk et ørlite håp om å vinne valget.
   Slike artikler av en tidligere utenriksminister leses selvsagt ikke bare av vanlige trofaste Ap-velgere. Den blir fanget opp av utenlandske ambassader, oversatt og stilt til disposisjon for hjemlandenes medier. Det er derfor ikke overraskende at journalister som dekket valgkampen i Norge begjærlig grep denne anledningen til å lage en saftig historie på valgresultatet, samtidig som de ble tipset - av noen - om at Anders Behring Breivik en kort periode for mange år siden var medlem av Frp. Var det  regjeringens egen pressetjeneste som sto bak?
   Kommentator Håvard Narum i Aftenposten skriver at de europeiske medienes omtale av Frp de siste dagene røper hvor lite journalistene vet om norske forhold. Det var også min første reaksjon. Med bakgrunn i mine 45 år som journalist og redaktør stusset jeg over at organer som vanligvis blir omtalt som "kvalitetsaviser" kan skrive så hoderystende feil.
   Omtalen av stortingsvalget, regjeringsforhandlingene og Fremskrittspartiets rolle har gitt Norge som nasjon et omdømmeproblem. Utenriksminister Espen Barth Eide og flere ambassadører ute har vært  nødt til å korrigere og forklare. Saken har skadet Norge.
   At utviklingsminister Heikki Holmås i Sosialistisk Venstreparti  jubler over omtalen og forsterker problemene, er ikke uventet. Han er i tapermodus og synes vel ikke det er så farliig å trekke litt ned på verdigheten som statsråd. Jonas Gahr Støre trekker på skuldrene og påtar seg ikke noe ansvar.
   Jeg har skrevet det før: Støre skulle aldri ha påtatt seg helseminister-jobben. Han gikk fra et område han behersket og der han nøt nasjonal respekt som en samlende skikkelse. Som helseminister tapte han raskt personlig omdømme og ble en helt "vanlig" politiker av middels kvalitet. Onde tunger sier han nettopp ble overtalt til å ta Uriasposten for å få redusert anseelse og dermed bli svekket som Stoltenbergs kronprins og arvtager. Rokeringen i regjeringen åpner for Trond Giske.
   La nå det være. Saken har avslørt et skittent spill og skitne metoder. Den viser også hvor desperate de rødgrønne var i ukene før valgdagen. Selv Norges omdømme kunne ofres for "den gode sak".