Byrådslederen i landets hovedstad, "tøff-i-trynet-Raymond", har endelig forstått alvoret i Coronasituasjonen og innført restriksjoner som skulle vært tatt i bruk for flere uker siden. Men da opptrådte Arbeiderpartiets byrådsleder partipolitisk, ikke ansvarlig helsepolitisk. Mange av oss husker hans rasende oppgjør med helseminister Bent Høie der han i typisk faaagforeningspositur understreket for all verden (dvs. Oslo-velgerne) at han på flere punkter absolutt ikke ville følge de helsefaglige rådene. Bent Høie hadde på sin side ryggdekning fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet og formidlet de rådene han hadde fått.
En klok helseminister valgte å si seg rimelig fornøyd med det byrådet i hvert fall ville innføre av restriksjoner. Raymond Johansen er siden blitt landskjent for sine gjentagende ord "se det an".
For høye smittetall
Problemet i Oslo var at selv om smittetallene stabiliserte seg sånn noenlunde en kort tid, så gikk de ikke ned. De var fortsatt for høye, og alle vet at den røde hovedstaden nødvendigvis er et arnested for økt smitte fordi så mange pendler ut og inn til hovedstaden på jobb fra hele Østlandsområdet, og mange har helt nødvendige ærender dit.
Det er nesten patetisk når byrådslederen har forsøkt å legge skylden på arbeidsinnvandrere fra Polen. Han stigmatiserer en hel nasjon fremfor å komme med formaninger til dem som står for de største smitteproblemene i egen by: Innvandrerbefolkningen i de østlige bydelene. De samme bydeler utgjør for øvrig det viktigste velgerunderlaget for nettopp Arbeiderpartiet.
Snakker om noe annet
Så unngår han med flid å rette en pekefinger mot aldersgruppen 20-30 år og andre unge voksne. Det er de som fester på studenthyblene og befolker utestedene. I alle større byer og på studiesteder utgjør aldersgruppen og studentene en smittekilde. Men Raymond nektet plent å avlyse alle studentsammenkomster som ikke hadde undervisningsmessig betydning. Det var ett av de punktene han slo i bordet med overfor Høie i oktober.
Faglig statistikk fra sykehus og smittevernleger taler sitt tydelige språk om innvandreres alt for store andel av Coronatilfellene, for sykehusinnleggelser og dødsfall. Man tror det har noe med språkproblemer å gjøre, men det er ikke hele sannheten. De ulike språklige minoritetene er blitt bombardert med informasjon på 46 forskjellige språk helt siden mars. Representanter for de etniske gruppene innrømmer problemet og gjør en stor innsats for å få sine egne til å forstå alvoret og handle deretter.
Det er ikke meningen å brennmerke noen. Trangboddhet, store familier og tette sosiale fellesskap spiller inn. Men det gjør også "kulturen", eller ukulturen. Når religiøse markeringer overdøver alle smittevernråd, og antall gjester i et bryllup gir status, er det en håpløs oppgave å få kontroll med smitten. Slike fakta er det ikke politisk korrekt å minne om, men det dreier seg like vel om kjensgjerninger som må hensyntas.
Slår inn åpne dører
Aftenpostens kommentator Joachim Lund er en av Arbeiderpartiets største apologeter i diskusjonen, både her og på andre områder. Han flytter i en kommentar oppmerksomheten mot behovet for en utvidet kompensasjonsordning for "utenæringene", restauranter, puber og nattklubber, som nå vil tape stort i omsetning og tvinges til å permittere, si opp ansatte og kanskje gå konkurs. Her vet alle vi andre at det er som å slå inn åpne dører. Kompensasjonen vil komme. Men ved å flytte oppmerksomheten mot smittesubsidier som konsekvens av nedstengning, pulveriserer han også ansvaret for at økonomisk kompensasjon er blitt nødvendig: Byrådslederens manglende tiltak og beslutningskraft mens det ennå var tid til å få smitten ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar