Et spill for galleriet

Da opposisjonen på Stortinget (flertallet i Utenriks- og forsvarskomiteen) sendte Langtidsplanen for Forsvaret tilbake til Regjeringen i våres, var det ikke for å styrke forsvaret med større ressurser enn det Solbergs statsråder hadde annonsert. Vi ble vitne til et intenst spill for galleriet - eller "forsvarspolitisk ping-pong" som noen uttrykte det. Det ble ikke satt frem noen konkrete krav til økninger, man nøyde seg med å stille spørsmål og be om "presiseringer".

Det opposisjonspartiene ønsket - spesielt Arbeiderpartiet og Senterpartiet - var å få en mer nøyaktig tall- og tidfesting for de nærmeste fire årene (planen har et tidsperspektiv på åtte), man ville ha en oppramsing av tiltak for effektivisering og avbyråkratisering, en opptrapningsplan for økning i antall ansatte og en situasjonsbeskrivelse av hvor langt Forsvaret er kommet i forhold til den forrige planen (2016). I tillegg var man interessert i å få mer innblikk i Sjøforsvarets fremtidige fartøystruktur (svaret er kommet i mellomtiden).

Alt ble besvart av det som kunne besvares

En lang rekke spørsmål ble sendt av ulike partier til Regjeringen, og de ble alle besvart fyldestgjørende i mai og juni (slik jeg ser det). Likevel var det om å gjøre for opposisjonen å sende hele greia tilbake, dvs utsette viktige og langtrekkende beslutninger.

Planen inneholdt altså en vesentlig, reell økning i forsvarsbevilgningene - to milliarder kroner årlig for å være nøyaktig - i alt 16,5 milliarder i de kommende åtte årene. Dette syntes altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet i og for seg var i orden. Likevel nektet de å behandle og vedta langtidsplanen - endringer i betydningen forbedringer kunne det ha vært forhandlet om under veis.

Men nei, her var det om å gjøre å påføre regjeringen et symbolsk nederlag. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var temmelig oppgitt, og han fant det nødvendig å kommentere slik: "Forsvarsplaner som sendes frem og tilbake er ikke hva landet trenger nå".

Taktikkeri også om forsvar og beredskap

Det hadde han helt rett i. Men hva kan årsaken være til å komiteflertallet gikk til det uvanlige skrittet å returnere hele planen? Én ting er vanlig taktisk opposisjonspolitikk, det vil si grader av opportunisme og popularitetsjakt. Det er ikke slik at livsviktig nasjonal samfunnsberedskap er unntatt fra taktikkeri og og det å innynde seg overfor interesseorganisasjoner og lobbymiljøer. Spesielt Senterpartiet er beryktet for å sette distrikts- og bygdepolitikk foran alle andre hensyn. Det partiet inntar aldri - aldri - et standpunkt de kan risikere å tape velgere på. Hadde det vært opp til Navarsete og hennes partifrender, ville vi hatt en "mo" i hver bygd og et overdimensjonert heimevern (som i parentes bemerket først skal tre i aksjon når invasjonen er et faktum og fienden står i landet). 

Arbeiderpartiet på sin side er under press fra de ansattes organisasjoner i Forsvaret - partiet har ikke ryggrad til å gå imot faaagbevegelsen. Og Frp? Ingen vet hvor det partiet hopper i enkelte situasjoner. Popularitetsjakten forener dem alle.

Konkrete forbedringer 2021-24

Det vil sikkert komme en porsjon presiseringer og konkretiseringer i den "nye" planen som legges frem fredag 16. oktober. Men den vil nok i hovedsak gi de samme svarene på de samme spørsmålene som ble stilt i mai, og som fikk gode svar fra departementet umiddelbart etterpå.

Det er for øvrig tull at regjeringen ikke vil iverksette konkrete forbedringer i forsvaret de første fire årene. Da skal innfasingen av F-35 oppfylles, da skal innfasingen av nye overvåkningsfly av typen P8 finne sted, da skal det bygges på Evenes og etablering av et styrket landforsvar i Finnmark finne sted. En ny militær ordning for verneplikt skal innføres. Alt dette sto listet opp i de vedleggene som fulgte med forslaget til LTP. Gadd ikke opposisjonen å lese hele saken? I tillegg lå det alt i sommer an til at de seks korvettene av Skjoldklassen får lengre levetid enn til 2025 - som erstatning for tapet av en fregatt.

Statsbudsjett og LTP samtidig 

Det har vært pekt på det uheldige i at langtidsplanen nå blir behandlet parallelt med statsbudsjettet i høst. Det er helt klart en ulempe. Opposisjonen har ikke mer penger enn regjeringen når det kommer til stykket. Spesielt ikke Frp, som prioriterer kutt i formuesskatt, eiendomsskatt og vil la staten overta mer av bompengefinansieringen. Arbeiderpartiet satser stort på enda bedre velferdsordninger og mer penger til permitterte og ledige. Man vil for eksempel helt sikkert nullstille den beskjedne økningen i egenandeler (sammenslåing av frikortordningen i helsevesenet). Senterpartiet vil konsentrere seg om å svare opp bøndenes og bygdenes interesser, forhindre mer effektive kommuner og gjenopprette lensmannskontorer.

Det man har oppnådd i realiteten, er forsinkelser i en tid da det nettopp er viktigere enn på lenge å styrke forsvarsevnen og viljen til forsvar, så raskt som overhodet mulig. Jeg merket meg den nye forsvarssjefens ønske ved tiltredelsen.: At langtidsplanen ble forhandlet frem og vedtatt før Stortinget tok sommerferie.

Mye av det vi har sett de siste månedene har mest av alt fortonet seg som spill for galleriet. Ikke spesielt imponerende, spør du meg.