Ganske tidlig under Covid-19-pandemien fikk helsepersonell som rapporterte til Folkehelseinstituttet mistanke om at innvandrerbefolkningen her i landet var overrepresentert blant de smittede, de som ble aller mest syke og de som døde ved sykehusinnleggelse og intensivbehandling. For hver måned som er gått, er mistanken bekreftet. I uke 15 i år forteller FHI åpent at smitten er ni ganger høyere blant pakistanere enn blant etniske nordmenn. Det er også en markant overhyppighet blant dem som er kommet fra Somalia, Eritrea, Tyrkia, Irak og Afghanistan. Den gjelder også norskfødte og deres barn.
I hele pandemiforløpet har problemstillinger og spørsmål rundt de faktiske tallene blitt besvart med "trangboddhet". "Innvandrerbefolkningen" for å bruke dette sekkebegrepet, bor på færre kvadratmeter pr. person i familien, de har deltidsarbeid, utsatte yrker, manglende alternativer til kollektivtransport, dårligere fysisk helse, dårlig kulturell kompetanse i forhold til storsamfunnet og tilsvarende blant leger som behandler corona-pasienter. I tillegg har man forklart situasjonen med at innvandrerne har så liten tillit til "myndigheter" (basert på erfaringer fra hjemlandet) og til - mediene som formidler råd og forskrifter og anbefalinger.
Sosioøkonomisk tankegods
Alt dette dreier seg om greie sosioøkonomiske forklaringer som nordmenn har uhyre lett for å tro på og oppfatte som "sannheter". Vi er jo etter hvert blitt oppdratt til å mene at "samfunnet har skylda" for alle problemer og utfordringer, ikke individuelle valg, livsstil og personlig ansvar for seg og andre.
Etter så lang tid under pandemien er imidlertid forskerne begynt å tvile. Kan det faktisk også være en bevisst levestil, "kyss-og-klem-kultur" og den tette kontakten til hjemland med skyhøy smitte som kan være medvirkende årsaker, ja, endatil hovedforklaringer?
FHI mener nå at de sosioøkonomiske årsakene nevnt ovenfor forklarer svært lite. Hverken trangboddhet, serviceyrker, helsetilstand, utdannelse eller inntektsnivå kan forklare alt om den høye smitten blant innvandrere. Korrigert for disse faktorene i tillegg til alder, kjønn og bostedskommune, viser statistikk og forskning nå at de forklarer rundt 12 prosent av smitten og 3 prosent av innleggelsene på sykehus.
Også annengenerasjonen
Også annen generasjon innvandrere er dessuten skyhøyt overrepresentert. FHI skriver en av de siste dagene at "mens drøyt to prosent er positive (smittet) blant de norskfødte foreldre som er testet, er dette tallet hele 11 prosent for norskfødte med utenlandske foreldre og 7 prosent for utenlandsfødte".
Tilbake til trangboddheten: Som en kommentator i Aftenposten skriver, så er "storfamilie" ikke det samme som trangboddhet. FHI har ingen klare svar på hvorfor smitten rammer så skjevt. Å bo under samme tak er ikke det samme som regelmessig å samles under samme tak. Nå mener FHI at smitten er og sprer seg innad i familier. Spesielt i Oslo øst der storparten av innvandrerbefolkningen har klumpet seg sammen, bor barn av førstegenerasjonsforeldre ofte i samme vei eller oppgang: mor og far, søster, bror, fetter eller kusine og deres respektive barn bor bak hver sine inngangsdører, men har likevel tett samkvem. Innad i miljøet er det nemlig et ganske stort press for å samles selv om familiene ikke tilhører samme "kohort". Nordmenn ellers har andre vaner og "kultur" for kontakt med familien - foreldre og svigerforeldre høyst en gang i uken eller sjeldnere, om de da bor i samme kommune.
Tett kontakt med hjemlandet
Smittetrykket blant innvandrerne kommer også av - det vet forskerne nå - av den tette kontakten med hjemlandet der altså pandemien nå raser enda mer enn i Norge. Før pandemien var det vanlig å reise til opprinnelseslandet og ha lengre opphold der. Minst en av fire innvandrere eier en bolig i utlandet, dvs opprinnelseslandet. De kan på statistikken ha lav inntekt i Norge, men norsk lavinntekt har skyhøy kjøpekraft i "hjemlandet".
Det ble ikke spesielt vektlagt i mediene - av åpenbare årsaker - at en solid porsjon flypassasjerer som hadde bestilt flybilletter til utlandet sist påske, tilhørte innvandrerbefolkningen. Det er ikke kjent hvor mange som faktisk reiste etter advarsler fra FHI og regjeringen, men det er åpenbart at het står vi overfor et problem i pandemitider: Lysten, ja, plikten, til å besøke opprinnelseslandet ved brylluper, åremålsdager, syke slektninger, begravelser og religiøse høytider trumfer det meste.
Vil beskytte sine velgere
En del politikere på venstresiden stritter mot å "flagge" disse siste forskningsresultatene og konklusjonene som følger av dem. Når byrådslederen i Oslo og representanter for SV og Rødt i hovedstaden ved enkelte anledninger har rast mot importsmitten, så mener de aldeles ikke denne importsmitten. De mener at arbeidspendlere fra for eksempel Polen og de baltiske landene "må ta skylda", og gjør alt for å beskytte innvandrerbefolkningen mot kritikk og trakassering. Forklaringen er enkel: Svært mange av innvandrerne, både første og annengenerasjons, har stemmerett både ved stortings- og kommunevalg. Dem gjelder det å kapre. Fremmedarbeiderne fra Sverige eller Polen er det ikke så farlig med. De kan kritiseres og henges ut i den offentlige debatten.
Så er det dem - samfunnsdebattanter og "forskere" som hevder at enhver kritikk av for eksempel innvandrere må unngås fordi det så lett vil stigmatisere, "krenke" noen, ja, kanskje gi ammunisjon til konspirasjonsteorier og rasistiske holdninger. Det er å skyve problemene under teppet, stikke hodet i sanden der det som kjent er mye kunnskapsmørke men ideelt som gjemmested for egen tilkortkommenhet.
Med kunnskap skal pandemien slås tilbake
Faktum er at vi må vite, erkjenne og være forberedt, både nå og ved senere pandemier - de kan komme. Kunnskapsbaserte virkemidler må settes i verk. Det skylder vi alle samfunnslag og etniske grupper - storsamfunnet der alle er og bør være med.
Selv tror jeg ikke så mye på "informasjon", brosjyrer på innvandrerspråk og en moralsk høyt hevet pekefinger. Selv ikke Nakstad og Erna og Høie blir lyttet til når mor og far, tanta, fetteren eller svigermor vil samle storfamilien midt under en livsfarlig pandemi. Holdningsendringer og samfunnsansvar må komme innenfra. Bare lederskikkelser innad i innvandrermiljøet kan gjøre noe som monner. Det kan også alle dem som innvandrerbarn kommer i kontakt med utenfor familien - lærerne, idrettstrenerne, de som organiserer dugnadene og samler blokkbeboerne til enkle samlinger en sommerdag i bakgården.
Honnør til FHI
Så mitt anliggende er ikke rasisme, konspirasjon eller ønske om stigmatisering. Vi må vite før vi kan gjøre noe riktig og positivt. Derfor skal FHI ha honnør og applaus for å offentliggjøre faktisk informasjon og statistikk som ikke lyver. Vi kan altså ikke lenger trøste oss med "trangboddhet", det er bare en bitte liten del av forklaringen, viser det seg nå.
Jeg ser at enkelte peker på mulige genetiske årsaker bak overhyppighet av Covid-19 blant innvandrere, og at dette må føre til prioritering av vaksine til innvandrere. Det er neppe å anbefale. De med rasistiske holdninger vil få ytterligere ammunisjon. I disse dager kommer det dessuten høyrøstede krav på alle mulige "prioriteringer": De eldste, de på sykehjem, de med underliggende sykdommer, helsepersonell, lærere, de stakkars tenåringene og 20-åringene. Hvis alle skal prioriteres, blir det ikke noe rom igjen for en reell prioritering. Mange av kravene om prioritering er politikerpreik. Vi får ta den tiden det trenger utover våren og sommeren. Alle "får" til slutt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar