tirsdag 20. januar 2015

Noen bør gjøre hjemmeleksa si

Det er på høy tid at opposisjonspolitikere, med KrF og Venstre i spissen, lederskribenter (i særdeleshet Aftenposten og Vårt Land) og hele hæren av rikssynsere tar seg det ekstra bryderiet med å finlese samarbeidsavtalen om "utlendingsfeltet" før de kommer med bombastiske uttalelser om kaos, kuldefront og samarbeidsbrudd. Det er selvsagt debatten om "asylbarn" det dreier seg om.
   "Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet" er delt opp i 9 bokstavpunkter, A til I. Hovedhensikten er å regulere innvandringen ut fra følgende scenario: "Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft".

Ikke misbrukes i noen form
Så følger følgende prinsipp om asylsøkere, med eller uten grunn: "Asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet, og må ikke misbrukes i noen form." Her er vi ved kjernen i debatten - "ikke misbrukes i noen form". De som jukser, lyver, nekter å samarbeide eller ikke vil fortelle hvor de kommer fra, er åpenbart grunnløse asylsøkere. De skal ikke gis opphold i kongeriket, det fremgår med all ønskelig tydelighet.
   Problemet er at den rødgrønne regjeringen ikke maktet oppgaven med å sende ut de som misbruker asylinstituttet. Saksgangen gikk for tregt, de som har fått avslag oppholder seg likevel i landet, men det er ingen uenighet om at de skal ut, vekk. Det gjelder voksne asylsøkere, det gjelder familier med barn, det gjelder yngre mennesker under 18 år som er kommet på egn hånd som økonomiske eventyrere. Alle skal ut, for å gi plass til andre som er reelt truet i hjemlandet.

Måtte rydde opp
Solberg-regjeringen sto overfor et stort uløst problem da den overtok. Det måtte ryddes opp.
   Det står i avtalens punkt B: "Barns tilknytning til Norge gjennom flere års botid i Norge skal klargjøres (ja, klargjøres!) gjennom en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene i større grad vektlegger hensynet til hva som er barnefaglig forsvarlig. Forutsetningen er at foreldrene som hovedregel har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur, men at retur ikke har vært mulig."
   Hva som er "barnefaglig forsvarlig" er selvsagt ikke ensbetydende med at barn uansett har det bedre i Norge enn i hjemlandet. Alle journalister som har intervjuet barn i for eksempel flyktningeleire, sier at det de savner mest, er venner, skolen og slekt og familie. Alle ønsker å komme "hjem igjen". Det kan ikke være avgjørende at foreldrene, de uten rett til opphold, synes det er best materielt å få bli i velferdsstaten Norge med sugerør ned i verdens mest generøse bidragsordninger.
   Og legg merke til at forutsetningen for likevel å få bli i landet, er at "foreldrene medvirker til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre retur".

"Engangsløsningen"
Så inneholder punkt C noen formuleringer om en "engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier" - vel å merke fra land med returavtale. Denne "engangsløsningen", eller en form for amnesti om man vil, gjelder familier med barn som ikke har tillatelse til opphold ved at de har fått endelig avslag - og de som ikke har en ferdigbehandlet sak på en gitt dato.
   Punkt D i avtalen inneholder spørsmålet om lukkede mottak og "mer differensierte mottak". Avtaleteksten gir åpning for å innføre en "hurtigdomstol for frihetsberøvelse", altså plassere familier som ikke har lovlig opphold i landet, i lukkede mottak med sikte på utsendelse. Det er for at de personene det gjelder, ikke skal stikke av og gjemme seg i de større byene. Blant underpunktene a til g gis det hjemmel for å utvikle to typer mottak, integreringsmottak og retursentre for familier med endelig avslag.

Raskere retur
Punkt E i avtalen med KrF og Venstre gir føringer for mer effektiv saksbehandling og raskere retur av personer uten lovlig opphold, og kriminelle. Et underpunkt i denne delen omhandler arbeid med flere returavtaler og det å bruke Norges posisjon for å sikre flere avtaler.
   Punkt F i avtalen inneholder bestemmelser om familieetablering og familiegjenforening. Her skal underholdskravet heves, tvangsekteskap skal motarbeides, botiden for permanent oppholdstillatelse skal heves fra tre til fem år og det skal innføres en 24 års-grense for familieetablering.
   Punkt G gjelder arbeidsinnvandring, som jeg ikke går nærmere inn på her.
   Punkt H gjelder integrering. Her blir det åpnet for at asylsøkere og andre uten innvilget oppholdstillatelse skal gis mulighet for å delta i ulønnet frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, idrettslag o.l.  Kravene til å kunne norsk og norsk samfunnskunnskap i forbindelse med statsborgerskap er tatt med i dette avsnittet.

Prioritere FN-flyktninger
Det aller siste punktet under bokstav H sier: "Prioritere kvoteflyktninger med større sjanse for vellykket integrering". Jeg tolker det som i stedet for de som ikke har grunn til opphold, og som har fått avslag.
   Dokumentet er undertegnet av blant andre Kunt Arild Hareide (KrF), Dagrunn Eriksen (KrF), Hans Olav Syversen (KrF), Trine Skei Grande (V), Ola Elvestuen (V)) og Terje Breivik (V).
   Hva har skjedd i 2014? Regjeringen har, slik jeg ser det, fulgt avtalen til punkt og prikke. Retur av grunnløse asylsøkere har økt, deriblant voksne med barn. Det var også meningen. Mange av dem har satt seg imot retur, eller de nekter å samarbeide om identitet. Nye returavtaler er inngått med Nigeria og Afghanistan slik at grunnløse flyktninger lettere har vært returnert. Det har økt tallene på for eksempel "asylbarn". Det skrives omtrent bare "asylbarn" i den opphetede debatten, men de er altså sammen med sine foreldre som også skal ut.

Alle har fulgt opp avtalen
Regjeringen, Utlendingsenheten, Politiet - alle har de fulgt opp avtalen. Unntatt KrF og Venstre som etter min mening har fortolker avtalen i nye retninger underveis. Snørr-og-tåre-politikerne i de to partiene utnytter grovt den menneskelige empatien som lett oppstår når folk har bodd i landet noen år.
   Jeg gir Høyre og Fremskrittspartiet honnør for at de har fulgt opp avtalen slik den foreligger. Justisministeren har ingenting å frykte i høringer eller i forhold til grove beskyldninger fra Martin Kolberg. Men at KrF og Venstre bevisst forsøker å svekke regjeringen og justisministeren på den måten de gjør, er for min del et bevis på at Høyre og Frp skal være svært forsiktige med å inngå flere avtaler med "sentrumspartiene". Jeg setter et spørsmålstegn ved om de er til å stole på.
   Interessant forresten, at KrF og Venstre har tapt terreng blant velgerne på meningsmålingene, både i forhold til kommunevalget for fire år siden, og sammenlignet med stortingsvalget i 2013.
   Undergravingen av Solberg-regjeringen har ikke lønnet seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar