Hjelp dem der de er

Norge kan selvfølgelig ikke hjelpe dagens millioner av flyktninger ved å invitere dem til vårt land, selv om det i debatten av og til virker som om det er hva vi bør gjøre. For bare å ta ett eksempel, omtalt i Aftenposten søndag 4. januar: Av de 1,4 millioner syriske krigsflyktningene av totalt 3,3 millioner som befinner seg i nabolandet Jordan, er de aller fleste innlosjert privat, ikke i gigantiske flyktningeleire. 85 prosent av flyktningene innlosjeres i private boliger i «vertssamfunn».

   Det personlige, men representative eksemplet som er gjengitt, viser hva Norge og Flyktningehjelpen gjør: En syrisk familie på i alt 11 medlemmer får støtte fra Flyktningehjelpen til å leie seg inn i et privateid hus i Jordans nest største by Irbid, en by som ligger bare 40 km i luftlinje fra hjemstedet Karak inne i Syria.

Incentivprogram

Dette skjer gjennom et incentivprogram i regi av Flyktningehjelpen: Den betaler huseiere i Jordan (og Libanon) 10.000 – 14.000 kroner for å utvide sin boligflate. Mange familier i de to landene har hus som enkelt kan påbygges en ekstra etasje eller utvides med flere rom på bakkenivå. Gjennom «frikjøpsavtale» og bidrag fra Flyktningehjelpen kan syriske flyktninger forlate flyktningeleirene og finne et trygt sted å bo, og da i boliger som er av normal standard i Midtøsten. Barn i skolealder får tilbud om undervisning ved at skolene i nærområdet drives i flere skift. De voksne kan delta i aktiviteter i lokalsamfunnet. Noe nærmere en «normal» tilværelse for krigsflyktninger er det vanskelig å komme. I Irbid disponerer eksempelfamilien en bolig på 70 kvadratmeter delt opp i fire rom.

Gratis bosted

Flyktningene får gratis bosted i den nybygde leiligheten i fra 12 til 24 måneder. Siden 2011 har den norske flyktningeorganisasjonen hjulpet 11.000 syriske flyktninger i Jordan og 40.000 i Libanon med tak over hodet. Etter Flyktningehjelpens suksess med incentivprogrammet er andre internasjonale hjelpeorganisasjoner begynt å kopiere opplegget. Når store og tunge organisasjoner fra andre rike land gjør det samme, da monner det virkelig.

   Fordi avstanden til det opprinnelige hjemmet bare er 40 km, kan den syriske familien på 11 i Irbid holde relativt god kontakt med slekt og venner i Syria. Det skjer via en spesiell mobil-app.

Styr etter fornuften

For alle som lar seg styre av fornuft og ikke bare varme følelser for alle i nød, må det være opplagt at dette er veien å gå. Vi vet jo at Norge er et av verdens dyreste høykostland. For hver flyktning vi kan ta imot hjemme, kan 14 flyktninger hjelpes i Syrias naboland Jordan, 20 i Libanon. Flyktningeproblemet er for stort til at vi kan åpne armene for alle i Norge, vi er nødt til å hjelpe de fordrevne der de er, og gjøre tilværelsen for dem lettere og mer menneskeverdig.

   Det samme gjelder resten av Europa: Vår verdensdel har mer enn nok av problemer med å ta imot, hjelpe og integrere de hundretusener av båtflyktninger som nå strømmer over Middelhavet fra Afrika. Et mindretall av disse er syriske krigsflyktninger.

Hva med leirene?

Fortsatt står vi overfor et stort problem: Alle de hundretusener som ikke har mulighet til å forlate de provisoriske flyktningeleirene i Syrias naboland. Her er leveforholdene så vanskelige at noe må gjøres – raskt. Folk bor i kalde telt, omgitt av elendig hygiene, og barna får ingen skolegang mens de voksne er overlatt til lediggang og matrasjoner fra FN.    For enkle midler kan Norge og Flyktningehjelpen oppgradere standarden i disse leirene ved å kjøpe inn og sette opp enkle og prefabrikerte konstruksjoner av små, isolerte trehus. Vedtak og bevilgninger trekker ut, men dette er opplagt et bedre alternativ enn å øke tallet på kvoteflyktninger hit til Norge. Her har vi problemer nok med å få dagens flyktninger ut i kommunene, de blir sittende alt for lenge i mottak.

Tar imot rekordmange

Bare så det er sagt: Regjeringen og samarbeidspartiene har økt tallet på kvoteflyktninger vesentlig. I 2015 skal vi ta imot 2.120. Det er flere enn noen rødgrønn regjering leverte. Ikke siden 1990-tallet har vårt land tatt imot flere kvoteflyktninger enn nå, og FNs høykommissær har offisielt takket Norge for at landet har tatt imot flyktninger og svake personer.

   Norge er blant dem som gir mest bistand pr. hode blant annet til krigsrammede Syria og Irak, og har et svært godt internasjonalt omdømme. Vi har hjertevarme nok, men det er grunn til fortsatt å insistere på bruk av fornuft og folkevett stilt overfor de store oppgavene.