Dystre utsikter med Putins Russland 2

Mektige personer i Putins innerste krets er blitt mangemilliardærer etter at han kom til makten. Korrupsjonen gjennomsyrer hele det russiske samfunnet, særlig i det offentlige byråkratiet og i næringslivet.

   Denne korrupsjonen har to sider som både styrker og svekker presidenten: Putin skaffer seg lojale tilhengere på høyt nivå i samfunnet ved å tillate dem å berike seg. De bekler nøkkelstillinger i statlige institusjoner, som sjefen for de russiske statsbanene, Vladimir Jakunin og brødrene Akadij og Boris Rotenberg. Brødrene skal være gode for 41 milliarder kroner. Det er personer som støtter Putin og holder ham ved makten – så lenge de har fordel av å ha ham der.

   På den annen side er hverdagskorrupsjonen som omgir den vanlige russer så upopulær at misnøyen stiger. Korrupsjonen er blitt et overhengende samfunnsproblem som bl.a. hindrer nødvendige omstillinger. Investeringer går ikke dit de skal, men til ufattelig privat luksus for noen relativt små.

Vet at korrupsjonen virker negativt

Putin gjorde et nummer av den skadelige korrupsjonen i sin årlige tale om rikets tilstand 4. desember. ”Solidaritet i næringslivet” er en russisk organisasjon som har som formål å bekjempe korrupsjonen. Den har regnet ut at bestikkelser, returprovisjoner og andre ulovligheter øker priser og kostnader med opp til 30 prosent i russisk næringsliv.

Problemet for Putin er at han ikke kan frata sine oligarkvenner for mye makt og for mye penger, da kan de komme til å vende ham ryggen.

   Samtidig vet den russiske eneherskeren at statsfinansene er i ferd med å forverre seg. Rubelen mistet 40 prosent av sin verdi i løpet av fjoråret, inflasjonen for vanlige folk er oppe i 15 prosent. Statsbudsjettet er basert på en oljepris på 100 dollar pr. fat, nå er prisen under 60. Russland har ikke, som Norge, lagt oljeinntektene inn i et fond der bare avkastningen brukes, men sluser smitt og smule direkte inn i statskassa der milliardinntektene særlig går til oppsvulmede budsjetter for militær opprustning og kostbare prestisjeprosjekter.

Hva vil han avlede med?

Det er først og fremst oljeprisen som skaper problemene, USAs og EUs sanksjoner står for en mindre del av tapene. De vil likevel være følbare på sikt, blant annet fordi russisk næringsliv ikke får nødvendige investeringsmidler fra vestlige finanskilder.

   Men Putin vet at han må holde på populariteten i befolkningen, som nå er i området 70-80 prosent. Det er særlig annekteringen av Krim og den militære støtten til opprørerne i Donetsk-regionen som har gjort at han får støtte av den jevne russer på hjemmebane.

Han bruker også løgnen om at Russland er ”innringet” av fiender som bare venter på en anledning til å angripe moderlandet, for alt hva den er verdt.

   Russerne er i sin sjel nasjonalister og imperiebyggere. De har kolonisert enorme landområder øst, sør og delvis vest for sitt opprinnelige kjerneområde. De hersker over mangfoldige nasjoner, og underkuer dem – som i Tsjetsjenia.

Machokultur

Samtidig elsker de styrke fremfor det som er rett eller humant. Ethvert kompromiss, ethvert forsøk på å ”komme dem i møte”, blir oppfattet som svakhet. Og svakhet, ettergivenhet, foraktes av russere ved forhandlingsbordet.

   Men hva skjer når de økonomiske vanskelighetene virkelig tårner seg opp? Da kan populariteten lett dale. Og Putin vil da måtte ”finne på noe” som viser at han har er i stand til å gjøre Russland stort og mektig. Det siste er en trøst for den stolte, men fattige Ivan. I løpet av 2015 vil Putin høyst sannsynlig bli fristet til å ”ta en ny Krim”. Sanksjonene kan neppe bli så mye verre, og Putin har kalkulert vestlige reaksjoner inn i sin bisarre og paranoide plan om å gjenreise den mektige og respekterte supermakten.

   Husk at også Hitler hadde sterk støtte blant tyskere flest i årene før 1939. Også han var uendelig populær da han lot tyske tropper rykke inn i Rhinland, Alsace-Lorraine, Sudetland, Østerrike – overalt hvor det bodde tyskere. Polen ble en porsjon for mye for vestmaktene.

   Men det var før atomvåpnenes tid. Scenariet nå er helt annerledes.