Nå kommer innrømmelsene

Det er ikke ofte politikere innrømmer feil og svakheter ved egen politikk, og særlig er det viktig å forsvare det man har gjort f.eks. i omsorgen for våre eldre – i regjeringsposisjon. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen gjør nettopp det i et oppslag i Aftenposten.

   «Virkemidlene har ikke vært sterke nok. Vi har ikke nådd de målene vi satte oss», sier Micaelsen. Så lanserer han en ny linje, som ligner på Fremskrittsparetiets og Høyres tilnærming til problemene i eldreomsorgen: Øremerkede, statlige bevilgninger. Han går ikke så langt som å foreslå at pengene skal følge pasienten, som Frp ønsker, men vil ha nasjonale standarder, kriterier og minstekrav i omsorgen, slik at eldre får noenlunde lik behandling. I dag varierer tilbudene for mye.

12.000 nye plasser

Vi husker alle Jens Stoltenberg grandiose utsagn om at det skulle bygges 12.000 nye sykehjemsplasser. En opptelling Aftenposten foretok, viste at de rødgrønne under sine åtte regjeringsår kun hadde fått til en kapasitetsøkning på 567 institusjonsplasser.

   I hele den lange rødgrønne perioden pekte Høyre igjen og igjen på at det var driften av sykehjem som var problemet, ikke de investeringsmidlene som ble stilt til disposisjon. Kommunene kunne alltids ta seg råd til å reise flotte bygninger, men hadde ikke penger til driften, de ansattes lønninger og forbruksmateriale i den daglige virksomhet. Enkelte kommuner tok seg vann over hodet – og måtte stenge hele avdelinger der det skulle bo sykjehjemspasienter.

Varierer for mye

Den borgerlige opposisjonen påpekte igjen og igjen hva problemet var, og den viste til mange eksempler på at omsorgen varierte for mye kommunene imellom. Nå har Arbeiderpartiet sett lyset og kommer diltende etter. Det er selvfølgelig greit å innrømme at man har gjort feil, ikke lyttet til andre og latt tingene gå sin skjeve gang. Det tragiske er at det er sykehjemstrengende eldre denne holdningen har gått ut over, i alt for mange år.

Hvilke andre områder gjenstår, tro, for selvransakelse og «ny politikk»? Ifølge Stoltenberg skulle det «skinne av norsk eldreomsorg». Helse- og pleie-Norge himlet med øynene og trodde egentlig ikke noe på ham. Svakhetene i omsorgen var opplagt en del av forklaringen på valgnederlaget i 2013.

En «tredje vei»?

Micaelsen ønsker å fremstille den nye politikken som «en tredje vei». Han vil selvfølgelig ikke kopiere de borgerlige partienes program helt ut, det ville være for forsmedelig. Men av hensyn til våre eldre, får vi applaudere holdningsendringen og hilse det nye helseprogrammet til Ap velkommen.