Bryter KrF samarbeidsavtalen?

Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre inneholder på side 3 følgende forpliktelse (bokstav h):

   «Det skal lønne seg å jobbe. Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap».

Avtalen er undertegnet i Stortinget 30. september 2013. Kristelig Folkepartis leder skrev under etter å ha fått støtte fra sitt partistyre.

Over til de rødgrønne?

Nå er han åpenbart villig til å gå sammen med Arbeiderpartiet og SV for å stanse skattelettelser under behandlingen av statsbudsjettet. Han advarer kraftig mot videre kutt i formuesskatten. Som påskudd viser Knut Arild Hareide til skatteutredningen som samfunnsøkonom Hans Henrik Scheel leder. Utvalget skal både gi råd om et «proveny-nøytralt» skattesystem (mandatet fra Stoltenberg-regjeringen, som nedsatte utvalget) og et alternativ som ender opp med et lavere skattenivå enn i dag (tilleggsmandat fra Solberg-regjeringen). Fristen er 2. desember i år – på et tidspunkt da statsbudsjettet på det nærmeste er vedtatt.

   Det vil bli rikelig anledning til å drøfte Scheel-utvalgets anbefalinger i hele 2015. Hareide ser derimot ut til å forlange en «skattelettepause», som må være et rent påskudd for å stanse ytterligere lettelser i formuesskatten.

Krever mer til hjertesaker

Samtidig som Kristelig Folkeparti ser ut til å skrote sin egen signatur på avtalen med de andre borgerlige partiene, krever femprosentpartiet til Hareide kraftige økninger i bistandsbudsjettet, en ekspansiv flyktningepolitikk som skal føre til at tusener flere sterkt handicappede flyktninger skal sendes ut i norske kommuner. Og ikke nok med det: Han ønsker at regjeringen presser ned beløpet som skal trekkes inn i økonomien fra oljefondet. Til tross for at et uttak via handlingsregelen på 3,5 prosent av fondets avkastning - godt innenfor regelen - vil kunne gi rom for nettopp de økningene til bistand, flyktninger, fortsatt kontantstøtte og alle andre formål KrF ønsker å gi til «sine» hjertesaker. Men skattelettelser partilederen selv har lovet å støtte, vil han ikke ha noe av.

Reservasjonsrett og KRLE

I samarbeidsforhandlingene truet KrF igjennom særavtaler om legers reservasjonsrett og mer kristendom i skolen (noe undertegnede forsåvidt stiller seg positivt til). Disse punktene har gitt den borgerlige regjeringen store politiske problemer. Likevel blir punktene lojalt satt ut i livet av H-Frp-regjeringen, om enn i en annen form enn først tiltenkt.

   KrF følger en brutal utpresningslinje som vippeparti. Man spiller på to hester og går tilsynelatende like gjerne over til de rødgrønne som å respektere samarbeidsavtalen. Hva slags troverdighet vil Knut Arild Hareide sitte igjen med etter disse fire første årene? Forbereder partiet hans seg til å gå over til venstresiden allerede etter ett år som støtteparti? Det kan virke slik. Men hva vil en eventuell Støre-regjering kunne forvente av lojalitet fra det samme KrF når dette skjer nå? Er KrF til å stole på?

   Skattelettelser støttes av partier som har godt over 40 prosent av velgerne. KrF vipper mellom fem og fire prosent. Kanskje vil partiet synke under sperregrensen ved det neste valget.

   Det er synd at Kristelig Folkepartis ledere driver dette spillet på kanten av samarbeidsavtalens ånd og bokstav. Det svekker partiets omdømme.