De tapte Gaza-krigen

Med "de" mener jeg Hamas-terroristene, og med "krigen" mener jeg propagandakrigen.
   Til tross for store og alvorlige sivile tap, der Israels resolutte krigføring må ta hovedansvaret, har konflikten denne gang avslørt Hamas' virkelige vesen og strategi for verdensopinionen: Sivile som menneskelige skjold, angrepskrig uten bruk av uniformer eller tydelige kjennetegn på stridende, et gigantisk ressurskrevende tunnelsystem med Gaza-innganger under moskeer, skoler og private hus. Alt for at Israel skal få skylden for det store antall drepte blant kvinner og barn.
   Dette kommer i tillegg til de folkerettsstridige rakettangrepene mot israelske sivilsamfunn, flyplassen i Tel Aviv og kjernekraftanlegget i Negevørkenen. Noe sånt som 3.000 raketter er sendt mot Israel. Selv om de fleste er skutt ned av det israelske forsvaret (IDF), er hensikten til Hamas soleklar: drepe flest mulig jøder. Rakettene blir forøvrig stadig mer sofistikerte, med større rekkevidde. De blir smuglet inn i mindre deler fra Iran og Syria og montert sammen i underjordiske fabrikker.
   De mellom 40 og 45 tunnelene som Hamas har bygget for miltære formål, har vært (de er heldigvis ødelagt nå) ganske avanserte gravet ut inntil 30 meter under bakkenivå. De er 2,5 kilometer lange med åpninger inne på israelsk område. Tunnelene har lagre av mat, forsyninger, motorsykler, våpen og håndgranater, maskingeværer og ammunisjon. Selvsagt har de elektrisitet - også når befolkningen ellers i Gaza mister strømmen ved israelske rakettangrep.
   I disse tunnelene, som har krevd minst 800 tonn sement, har Hamas hatt kommandosentre, og her har deres ledere vært trygge, mens de har latt sivile dø over bakken. Legger vi til at 40 prosent av Gazas budsjett har vært brukt til slike militære formål, forstår en lettere hvorfor Israel ikke kunne se passivt på disse krigsforberedelsene. Enhver stat har rett til å forsvare og sikre egen befolkning mot angrep utenfra. Enhver stat ville gjort noe av det samme som Israel har gjort - noen mer "humant", andre mer brutalt. Det er sjelden en krigførende nasjon gjør som Israel: gir telefonisk-, SMS- eller flyvebladbeskjed om at angrep er forestående. Spørsmålet er om Hamas har tillatt dem å komme seg i sikkerhet.
   Selvsagt har Hamas ikke bygd bomberom for sivilbefolkningen, den skal være kanonføde slik at opinionen utenfor landets grenser påvirkes til å avsky Israel.
   Etter at våpenhvilen er trådt i kraft, har enkelte korrespondenter gitt avslørende glimt av en litt annen virkelighet i Gaza. Aftenpostens reporter forlot sitt femstjerners hotell, besøkte et supermarked med overflod av varer, og opplevde følgende: Butikkeieren så journalistens kamera og skrek til ham - "hei, ingen bilder. Hvis du viser hva vi har her, er det ingen som tror at vi er under blokade!"
   Kommentar unødvendig. En stor del av Gazas befolkning er blitt ganske velstående takket være massiv hjelp fra FN og giverland. De korrupte Hamaslederne og dets medlemmer lever et priviligert liv. Og overlater 830.000 andre Gazabeboere til FN-rasjoner og humanitær hjelp.
   Hamas har mye på samvittigheten. De har ansvaret (sammen med Israel) for store sivile tap, mange sårede, mennesker med påførte store traumer, ødelagte hjem og store materielle skader. Jeg gjentar: Gaza må demilitariseres og befolkningen må kvitte seg med Hamas-styret.