Hamas er hovedproblemet 2

14. juli skrev jeg en blogg med påstand om at Hamas er hovedproblemet og det største hinderet for fred i Midt-Østen. Det var før Israels bakkeinvasjon og før dødstallene blant palestinere og jøder for alvor begynt å stige. De tre bortførte israelske tenåringene var funnet drept, men det var ikke dette som fikk Israel til å angripe Gaza, det var de mange hundre rakettene som Hamas begynte å sende mot nabolandet i håp om å treffe israelske sivilsamfunn, ramme flytrafikken ved Tel Aviv eller treffe det kjernefysiske anlegget i Negevørkenen.

   Siden skjedde det som skjedde måtte, dessverre helt som forventet: Store sivile tap i Gaza, deriblant riktignok ca 900 Hamas-krigere (som ikke alltid går i uniform men menger seg med kvinner og barn som de skyver foran seg i kampsoner).

   I løpet av krigen er det inngått våpenhvile flere ganger, og Hamas har brutt samtlige av dem. Terrororganisasjonens sanne ansikt er blitt åpenbaret for all verden i et omfang vi ikke tidligere har sett.

Mediedekningen

Mediedekningen av krigen har vært et tema, og det med god grunn. På bakgrunn av 45 år som aktiv journalist har jeg lenge innsett at man ikke får den hele og fulle sannhet ved kun å lytte til Sidsel Wold og Odd Karsten Tveit. Det var befriende å se og høre Jan Espen Kruse som vikar noen få dager.

   Vårt Land har vaklet mellom den brede norske landevei der Israel får hovedkritikken, og en smalere vei der organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) har kommet til orde. Avisen har faktisk vært ganske nyansert, men hylt med flertallet på lederplass. Aftenposten (sosialdemokrati light) har ikke vært patent og ikke helt til å stole på (i en historisk kavalkade over Midtøsten-konflikten unnlot man å ta med Yom Kippur-krigen, bl.a.).

   Den avisen som desidert har dekket Gaza-krigen på den mest balanserte måten (minus lederkommentarer), er Dagsavisen. Ved flere anledninger trykket man sannferdige og tillitvekkende reportasjer fra bladets Midtøsten-korrespondent Roger Hercz. Han en skarp kritiker av den israelske politikken og den nåværende israelske regjeringen når det gjelder bosetninger, okkupasjon og behandlingen av arabere på Vestbredden, men en ærlig formidler av hva som faktisk skjer i bl.a. Gaza.

Lidelser under Hamas

Fredag 15. august hadde han en stor artikkel i Dagsavisen med overskriften «Palestinere lider under Hamas». Her gjengir han bl.a. uttalelser fra den anerkjente menneskerettsforkjemperen Bassem Eid (støttet økonomisk av bl.a. Norge). Bassem Eid sier noe som få andre våger. Han er troverdig, fordi han i 26 år har kjempet mot den israelske okkupasjonen. Det er et dystert, men gjenkjennelig bilde han og Hercz gjengir. Hovedinnholdet er følgende:

   Hamas er en katastrofe for det palestinske folket. Ødeleggelsene i Gaza er forferdelige. Men det er Hamas som har brakt dette over folket der. - Hamas bryr seg kun om egen makt, ikke palestinske liv. På mange måter ønsker Hamas disse tapene av liv for å kunne erklære seier, sier Eid. Han sierevidere:

   - I Gaza vil du ikke finne mange som klager på Hamas. Men det er fordi folk er livredde, de våger ikke å snakke åpent. Hamas har etablert et tyrannisk regime. Under denne siste krigen alene ble mer enn 30 mennesker henrettet av Hamas. Men folk er rasende. Jeg vet det, for jeg snakker med folk i Gaza hver dag, sier Eid.

Iskalde kalkyler

Han reagerer mot de iskalde kommentarene som de utflyttede Hamas-lederne gir fra seg når de befinner seg i andre land. I Marokko sa nylig Osama Hamdam, medlem av Hamas-lederskapets øverste sjikt, at «vi har det bra, 486 av våre barn ble martyrer i denne striden, men Allah velsignet oss med 4.500 babyer som tar deres plass.» Bassem Eid konkluderer med at Hamdam og Hamas ikke bryr seg om palestinernes personlige sorg. Krigen er for dem kun et spørsmål om kald matematikk.

   Menneskerettsaktivisten er oppgitt over det han beskriver som en skrikende mangel på respekt for menneskeliv. - Hamas bruker folk som menneskelige skjold, det er det ingen tvil om, forteller han, og gjengir konkrete tilfelle der folk ville flykte fra kampene (det israelske forsvaret ringer for å varsle om angrep), men væpnede Hamas-menn anklaget dem for å være forrædere og tvang dem tilbake inn i kampsonen.

Palestinerne er offer

Det er palestinerne selv som er offer for islamistenes politikk. - Hamas er en reaksjonær organisasjon som undertrykker all opposisjon, kvinner og minoriteter. De i Vesten som sier at Hamas ikke er farlig, vet ikke hva de snakker om. Det første islamistene gjør, er å ødelegge det moderate islam. Dette er en tragedie for oss palestinere, sier han. Og legger til:

   - Palestinere flest ønsker ikke rakettangrep mot Israel, for de vet at det ikke fører til annet enn ødeleggelse. Hamas visste hva som ville skje. Bassem Eid forteller: - Ifølge Hamas-lederen Osama Hamdam kommer det ikke på tale med noen fred med Israel. Hamdam sier at Hamas allerede gjør seg klar til den neste krigen.

De vet hva de gjør

Dette er temmlig nøyaktig hva den tidligere norske diplomaten Terje Rød-Larsen (som spilte en hovedrolle under Oslo-avtalen i 1994) nå sier rett ut: Hamas bruker sivilbefolkningen som menneskelig skjold. De har våpenlagre, rakettlagre osv på skoler, i hospitaler og på andre offentlige institusjoner. De vet hva de gjør.

   Min, bloggerens, konklusjon er fortsatt: Palestinerne må bli kvitt Hamas i Gaza. La oss satse på de moderate kreftene rundt PLO/Fatah på Vestbredden. Det er den eneste farbare vei mot fred og forsoning i Midt-Østen.