Lærerne taper opinionskampen

Streikeledelsen i lærerorganisasjonene har gjort to taktiske bommerter de siste dagene: For det første avviste man forslaget fra KS om at partene frivillig skulle la Rikslønnsnemnda løse lærerkonflikten. Dagen etter kom det frem at KS hadde trukket sitt krav om opptil 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen. Lærerorganisasjonene sa nei med den begrunnelse at standpunktet til motparten bare var en omformulering av det samme.

   Dette virker uforsonlig, steilt og avvisende for opinionen. Man kan lett få det inntrykket at lærerne kun gir seg ved hundre prosent gjennomslag for egne krav. Man forlanger rett og slett at arbeidsgivermotparten skal kapitulere betingelsesløst, bli tvunget i kne.

Å gi og ta

Det er ikke slik vi løser arbeidskonflikter her i landet. Skal man finne en vei ut av uføret, kreves det at begge parter gir og tar, jenker seg. Men nå er særlig Utdanningsforbuindets ledelse under et enormt internt press, den tør ikke gi etter for tidlig. Hvis ikke flertallet av medlemmene blir fornøyd med et nytt anbefalt forslag, risikerer den nok et tap i ny uravstemning. Dagens ledelse i forbundet vil helt sikkert bli kastet på første landsmøte uansett. Det er en opprørsk og uforsonlig venstreside innen forbundet som styrer dette spillet – selv om avvisningen av mer bunden tid hadde bred oppslutning i utgangspunktet.    Enn så lenge. Særlig så lenge man ikke risikerer noe ved å innta tøffe posisjoner.

Trappes opp

Mandag trappes konflikten opp ved at nye tusener lærere tas ut i streik, og nå er det barneskolenes tur. I tillegg til en første opptrapping har streikeledelsen planer om ytterligere utvidelser. Det rammer titusener, etter hvert hundretusener, skolebarn og foreldre. Mange av dem må være hjemme fra arbeid, det er skadelig for nærings- og arbeidslivet. Mange lærere vet jeg vil få dårlig samvittighet, de er ansvarsfulle mennesker som føler omsorg for elevene sine.

   Og mange lærere, i likhet med et stort flertall av vanlige lønnsmottagere her i landet, har sikkert brukt store deler av innestående på brukskonto til gode og vel fortjente ferieformål i sommer. Eller tatt et økonomisk løft for ny bolig, oppussing, kanskje bytte av bil. Noen store reserver, oppspart kapital, finnes neppe. Man ser med lengsel fram mot neste lønningsdag.

Økonomisk tap

De streikende får bidrag fra en velfylt streikekasse, men satsene ligger langt under det som vanligvis blir utbetalt den 15. eller 20. hver måned. Jeg har opplevd det selv. Fort hver dag som går, føles streiken på kroppen, det økonomiske tapet vokser og vil ikke kunne tas igjen. Etter noen uker vil lærernes årslønn i 2014 synke i forhold til forrige skatteår.

   Statsministeren har sagt rett ut til partene at de ikke må spekulere i tvungen lønnsnevnd. Det er lenge til regjeringens og samfunnets smertegrense er nådd. Altså hviler det er stort ansvar på KS og lærerorganisasjonene. KS har foreslått frivillig voldgift og trukket det tallfestede 7,5-timerskravet. Hva gjør de streikende? Foreløpig ingenting. Det er slik de taper i opinionskampen.

   For i løpet av neste uke vil raseriet vokse blant foreldre som ikke har noen til å passe barn i skoletiden og må finne et påskudd til å være hjemme. Det blir uro og irritasjon blant foreldrenes arbeidsgivere som ser at ureglementert fravær oppstår. Og lærere i streik taper penger for hver dag som går. Siden dette er en konflikt om prinsipper, vil lærerne holde ut lenge. På prinsipper skal man ikke gi seg. Eller?