Lærerstreiken

Fem-seks tusen lærere streiker om dagen, og Utdanningsforbundet har planer om å trappe opp boikotten av sine arbeidsplasser med flere titusener. Det er en lovlig streik, helt i henhold til reglene i norsk arbeidsliv. Partene har hatt møte hos Riksmeglingsmannen og forsøker å finne en vei til løsning.

   En lærerstreik rammer en uskyldig tredjepart, ikke arbeidsgiveren. Og det er den som iverksetter streiken som har ansvaret for konsekvensene. Ellers i arbeidslivet blir det gjerne økonomisk tap for bedriften og kanskje en forverret konkurransesituasjon. I offentlig sektor er det annerledes. Publikum rammes, og i dette tilfellet den aller svakeste part, barna våre, de som fratas muligheten til å tilegne seg nødvendig og nyttig kunnskap.

Ingen hast

Lærernes motpart, kommune-Norge, har egentlig ingen hast med å komme kravene i møte. I hvertfall ikke de første ukene. Kommunene sparer penger på at lærerne ikke arbeider for lønna si, og fagforeningene tappes for streikemidler. Sparte midler kommer kanskje skolene til gode i neste omgang. Utdanningsforbundet har mye å gå på, og kan holde streiken i gang lenge.

   Selvfølgelig har vi fått høre mye om hvor skrekkelig situasjonen er, hvor urimelig arbeidsgiveren er, og det blir lagt press på KS for å «gi seg». Også fra rikspolitisk hold har partier både i regjering og opposisjon sterkt oppfordret Kommunenes Sentralforbund til å «gi noe» til de streikende lærerne. Det klarer KS sikkert på egen hånd.

Hva saken gjelder

Det er grunn til å minne om hva saken gjelder og hvordan streiken oppsto: Kommunene har godt belegg for å hevde at lærersamarbeidet om skoleelevene er en vesentlig faktor for å lykkes i kunnskaps- og holdningsformidling. Men for at samarbeid skal finne sted, må lærerne være samlet på skolen, ellers er det ingen vits. Opptil 7,5 timers arbeidstid på skolen er arbeidsgivernes, kommunenes, ønske, slik det er vanlig ellers på mange arbeidsplasser her i landet.

   Reaksjonene har vært sterke mot dette i og for seg fornuftige ønsket: - Vi er da ikke noen alminnelige kontorrotter, heller, vi er lærere, har vært sitert både på trykk og i de sosiale mediene. Jeg kan tenke meg at en del funksjonærer og kontormedarbeidere utenom skolen har merket seg akkurat det uttrykket.

Partene var enig

I den anbefalte løsningen som Riksmeglingsmannen la fram for partene, hadde KS gått fra noen posisjoner og blant annet satt som forutsetning at «kontordag» på skolen etter undervisningens slutt bare kunne iverksettes dersom skolen hadde gode nok arbeidsrom for sine ansatte. Det er et forbehold lærerne åpenbart ikke har fått med seg. På svært mange skoler har man ikke slike arbeidsplasser for undervisningspersonalet, dermed blir det heller ikke noe krav til 7,5 timers plikttjeneste på arbeidsplassen.

   Men hovedpoenget er følgende: Også Utdanningsforbundets ledere og forhandlere godtok Riksmeglingsmannens forslag til skisse. De skrev under og sa seg dermed enig i at arbeidsgiveren ved rektor i ytterste fall kunne utdele diverse oppgaver på skolen inntil 7,5 timer, undervisning inkludert.

   Men Utdanningsforbundets forhandlere hadde dårlig kontakt med grasrota og skjønte ikke hvordan vanlige medlemmer ville reagere. 73 prosent av dem stemte nei til Riksmeglingsmannens forslag i uravstemning. Dermed dreier dette seg først og fremst om en intern greie i forbundet. Det er strid innenfor egne rekker. 27 prosent av lærerne syntes altså at opptil 7,5 timer på skolen var i orden, og hele Oslo-skolen, som har egen tariffavtale, sa ja.

Mye rart har vært sagt

Det er alltid hissige uttalelser i en streikesituasjon. I dette tilfellet er det lærerrepresentantene som har stått for de mest rabiate ytringene. Det er ikke måte på hvor fæl arbeidsgiver de har, hvor elendige arbeidsforholdene er, hvor lav lønna er. KS har holdt seg avventende og bare i enkelte tilfelle forklart hva forhandlingene dreide seg om.    Dessuten gjør lærerne som de alltid gjør når det gjelder egne arbeidsvilkår: De skyver elevene foran seg og hevder at bare deres standpunkter er godt nok for norsk skole. De vil aldeles ikke være kontorrotter, de vil ha trivsel og tillit i klasserommet, full kontroll over egen arbeidssituasjon. Ingen forandringer, ingen innblanding fra arbeidsgivers stedfortreder – rektor, og resten av skoleledelsen.

   Det rareste argumentet jeg har hørt, er at streiken kan være skadelig for regjeringens skolepolitikk, Høyre som skoleparti vil miste oppslutning og tape i prestisje. Det er rent sprøyt, men det får være opptil dem som synes det er greit, å hevde det. Hensikten er å få Høyre i regjering til å påvirke KS slik at kommune-Norge «gir seg» og gjør som Utdanningsforbundet sier. Altså hva de sier nå, ikke da de sa ja til Riksmeglingsmannens løsning.

Fortsatt skolepartiet

En streik, om den ikke blir altfor langvarig, blir fort glemt. Det som står fast, er den blåblå regjeringens skolesatsing: Bedre utdanning, høyere lønn, mye bedre etterutdanning og et kraftig kompetanseløft. Det er en nødvendig «omvei» for å forbedre elevenes prestasjoner og resultater. En bedre skole går gjennom bedre lærere. Det står fast.

   For et «skoleparti» er det imidlertid ikke nok å heve læreryrkets status ved simpelthen å gi betydelig mer lønn ved tariffoppgjørene. Da kommer andre offentlige ansatte hylende og roper på rettferdighet og likestilling og høyere lønn for dem selv. Et argument i lønnsfastsettelsen er derfor at høyere utdanning, et lengre utdanningsløp, i dette tilfelle femårig høyskole med Mastergrad, må kunne føre til bedre lønn og arbeidsvilkår. Da vil det bli mer interessant å bli lærer i Norge, som i for eksempel Finland.

Sære påstander

Noen med hang til konspirasjonsteorier og de som ikke vet bedre, hevder at KS nå er dominert av politikere (ordførere, m.fl.) fra regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere Venstre og KrF, og at dette er bakgrunnen for kravet om kontorrotte-status. Da kjenner de samme personer lite til hvordan KS fungerer som arbeidsgiverorganisasjon, og hvor bredt kravet fra kommune-Norge faktisk er om en mer strukturert, men samtidig fleksibel, arbeidsdag for ansatte. Det må være en fordel for alle – lærerne selv, foreldre og kolleger, at de som skal samarbeide om elevenes tarv, faktisk er til stede for å gjøre nettopp det.

De har uansett en lang (avspasert) sommerferie, høstferie, juleferie og påskeferie da de kan slappe av etter 7,5 timers kontorrottetilværelse.

   Som sagt, skolestreiken kan gjerne vare noen uker. Kanhende vil de 73 prosentene som sa nei, få et annet syn på saken etter hvert.