Fem-seks
tusen lærere streiker om dagen, og Utdanningsforbundet har planer om
å trappe opp boikotten av sine arbeidsplasser med flere titusener.
Det er en lovlig streik, helt i henhold til reglene i norsk
arbeidsliv. Partene har hatt møte hos Riksmeglingsmannen og forsøker
å finne en vei til løsning.
En
lærerstreik rammer en uskyldig tredjepart, ikke arbeidsgiveren. Og
det er den som iverksetter streiken som har ansvaret for
konsekvensene. Ellers i arbeidslivet blir det gjerne økonomisk tap
for bedriften og kanskje en forverret konkurransesituasjon. I
offentlig sektor er det annerledes. Publikum rammes, og i dette
tilfellet den aller svakeste part, barna våre, de som fratas muligheten til å tilegne seg nødvendig og nyttig kunnskap.
Ingen hast
Lærernes
motpart, kommune-Norge, har egentlig ingen hast med å komme kravene
i møte. I hvertfall ikke de første ukene. Kommunene sparer penger
på at lærerne ikke arbeider for lønna si, og fagforeningene tappes
for streikemidler. Sparte midler kommer kanskje skolene til gode i
neste omgang. Utdanningsforbundet har mye å gå på, og kan holde
streiken i gang lenge.
Selvfølgelig
har vi fått høre mye om hvor skrekkelig situasjonen er, hvor
urimelig arbeidsgiveren er, og det blir lagt press på KS for å «gi
seg». Også fra rikspolitisk hold har partier både i regjering og
opposisjon sterkt oppfordret Kommunenes Sentralforbund til å «gi
noe» til de streikende lærerne. Det klarer KS sikkert på egen hånd.
Hva saken gjelder
Det
er grunn til å minne om hva saken gjelder og hvordan streiken
oppsto: Kommunene har godt belegg for å hevde at lærersamarbeidet
om skoleelevene er en vesentlig faktor for å lykkes i kunnskaps- og
holdningsformidling. Men for at samarbeid skal finne sted, må
lærerne være samlet på skolen, ellers er det ingen vits. Opptil
7,5 timers arbeidstid på skolen er arbeidsgivernes, kommunenes,
ønske, slik det er vanlig ellers på mange arbeidsplasser her i
landet.
Reaksjonene
har vært sterke mot dette i og for seg fornuftige ønsket: - Vi er
da ikke noen alminnelige kontorrotter, heller, vi er lærere,
har vært sitert både på trykk og i de sosiale mediene. Jeg kan
tenke meg at en del funksjonærer og kontormedarbeidere utenom skolen
har merket seg akkurat det uttrykket.
Partene var enig
I den
anbefalte løsningen som Riksmeglingsmannen la
fram for partene,
hadde KS gått fra noen posisjoner og blant annet satt som
forutsetning at «kontordag» på skolen etter undervisningens slutt
bare kunne iverksettes dersom skolen hadde gode nok arbeidsrom for
sine ansatte. Det er et forbehold lærerne åpenbart ikke har fått
med seg. På svært mange skoler har man ikke slike arbeidsplasser
for undervisningspersonalet,
dermed blir det heller ikke noe krav til 7,5 timers plikttjeneste på
arbeidsplassen.
Men
hovedpoenget er følgende: Også Utdanningsforbundets ledere og
forhandlere godtok Riksmeglingsmannens forslag til skisse. De skrev
under og sa seg dermed enig i at arbeidsgiveren ved rektor i ytterste
fall kunne utdele diverse
oppgaver på skolen inntil 7,5 timer, undervisning inkludert.
Men
Utdanningsforbundets forhandlere hadde dårlig kontakt med grasrota
og skjønte ikke hvordan vanlige medlemmer ville reagere. 73 prosent
av dem stemte nei til Riksmeglingsmannens forslag i uravstemning.
Dermed dreier dette seg først og fremst om en intern greie i
forbundet. Det er strid innenfor egne rekker. 27 prosent av lærerne
syntes altså at opptil 7,5 timer på skolen var i orden, og hele
Oslo-skolen, som har egen tariffavtale, sa ja.
Mye
rart har vært sagt
Det
er alltid hissige uttalelser i en streikesituasjon. I dette tilfellet
er det lærerrepresentantene som har stått for de mest rabiate
ytringene. Det er ikke måte på hvor fæl arbeidsgiver de har, hvor
elendige arbeidsforholdene er, hvor lav lønna er. KS har holdt seg
avventende og bare i enkelte tilfelle forklart hva forhandlingene
dreide seg om. Dessuten gjør lærerne som de alltid gjør når det
gjelder egne arbeidsvilkår: De skyver elevene foran seg og hevder at
bare deres standpunkter er godt nok for norsk skole. De vil aldeles
ikke være kontorrotter, de vil ha trivsel og tillit i klasserommet,
full kontroll over egen arbeidssituasjon. Ingen forandringer, ingen
innblanding fra arbeidsgivers stedfortreder – rektor, og resten av
skoleledelsen.
Det
rareste argumentet jeg har hørt, er at streiken kan være skadelig
for regjeringens skolepolitikk, Høyre som skoleparti vil miste
oppslutning og tape i
prestisje. Det er rent sprøyt, men det får være opptil dem som
synes det er greit, å hevde det. Hensikten er å få Høyre i
regjering til å påvirke KS slik at kommune-Norge «gir seg» og
gjør som Utdanningsforbundet sier. Altså hva de sier nå, ikke da
de sa ja til Riksmeglingsmannens løsning.
Fortsatt
skolepartiet
En
streik, om den ikke blir altfor langvarig, blir fort
glemt. Det som står fast, er den blåblå regjeringens skolesatsing:
Bedre utdanning, høyere lønn, mye bedre etterutdanning og et
kraftig kompetanseløft. Det er en nødvendig «omvei» for å
forbedre elevenes prestasjoner og resultater. En bedre skole går
gjennom bedre lærere. Det står fast.
For
et «skoleparti» er det imidlertid ikke nok å heve læreryrkets
status ved simpelthen å gi betydelig mer lønn ved tariffoppgjørene.
Da kommer andre offentlige ansatte hylende og roper på rettferdighet
og likestilling og høyere lønn for dem selv. Et argument i
lønnsfastsettelsen er derfor at høyere utdanning, et lengre utdanningsløp,
i dette tilfelle femårig høyskole med Mastergrad, må kunne føre
til bedre lønn og arbeidsvilkår. Da vil det bli mer interessant å
bli lærer i Norge, som i for eksempel Finland.
Sære
påstander
Noen
med hang til konspirasjonsteorier og de som ikke vet bedre, hevder at
KS nå er dominert av politikere (ordførere, m.fl.) fra
regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere Venstre og KrF, og at
dette er bakgrunnen for kravet om kontorrotte-status. Da kjenner de
samme personer lite
til hvordan KS fungerer som arbeidsgiverorganisasjon, og hvor bredt
kravet fra kommune-Norge faktisk
er om en mer strukturert, men
samtidig fleksibel, arbeidsdag
for ansatte. Det må være en fordel for alle – lærerne selv,
foreldre og kolleger, at de som skal samarbeide om elevenes tarv,
faktisk er til stede for å gjøre nettopp det.
De
har uansett en lang (avspasert) sommerferie, høstferie, juleferie og
påskeferie da de kan slappe
av etter 7,5 timers kontorrottetilværelse.
Som
sagt, skolestreiken kan gjerne vare noen uker. Kanhende vil de 73
prosentene som sa nei, få
et annet syn på saken etter hvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar