Lærerstreiken 2

Hovedstyret i KS har nå kommet lærerne i møte ved å senke kravet til bundet tid på skolen. Dette skriver NTB i en nyhetsmelding. Det siste utspillet tirsdag 19. august antyder en ukentlig arbeidstid på skolen tilsvarende 35 timer, mot 37,5 som var den løsningen begge parter opprinnelig var enige om hos Riksmegleren (den avtalen som ble nedstemt av 73 prosent i Utdanningsforbundet). Det er et godt bidrag for å komme de streikende lærerne i møte.

   Dette betyr at KS «har gitt noe». Det er et viktig skritt for å gjenopprette tilliten mellom arbeidsgiver og de ansatte i skolen. Dersom lærerorganisasjonene også nå sier nei, har de påtatt seg et stort ansvar for at streiken fortsetter – med alle de negative konsekvenser den medfører for elever, foreldre og offentlig og privat næringsliv her i landet. Dessuten taper de «informasjonskrigen» mellom partene, som nå pågår i pressen og de sosiale mediene.

Ufyselig ordbruk

Aftenposten har avslørt at tonen og ordbruken til en del lærere på Facebook og Twitter ligger på et lavmål og setter et spørsmålstegn ved holdningene til dem som skal oppdra våre barn. Det er ikke bra for lærernes omdømme. Ved sin steile holdning nå vil opinionen helt sikkert vende seg mot de streikende. Mens dette skjer, renner pengene ut fra streikekasser og de streikendes lommebøker.

   Siden de streikende ser ut til å være i ferd med å male seg inn i et hjørne, etterlyser de krampaktig et politisk initiativ slik at de kan hjelpes ut av knipa. Regjeringen hverken kan eller vil foreslå tvungen lønnsnevnd (lærerne har selv forkastet forslaget om en frivillig lønnsnevnd slik KS foreslo i forrige uke). Men den kan i prinsippet minne om det arbeidet som er i gang allerede for å hjelpe lærerne i deres hverdag:

Regjeringen gjør mye

- En stor satsing på etterutdanning, langt mer enn de rødgrønne var villig til

- En omlegging av lærerutdanningen som vil føre til høyere status og lønn

- Et felles prosjekt er på gang for å fjerne tidstyver fra skolen

- Gjennom et trepartsamarbeide skal det legges opp til andre karriereveier i skolen

- Videreutvikle skoleeierrollen og styrke god ledelse på den enkelte skole

- Penger til formål utenom selve tariffoppgjøret?

   Generelt og parallelt med det som skjer har Regjeringen startet et energisk arbeid for å redusere byråkrati- skjema- og rapporteringsveldet, både i skolen og i samfunnet forøvrig. En lekkasje om godnyheter i det kommende statsbudsjettet kan hilses velkommen.

Tillit begge veier

De streikende snakker mye om tynnslitt tillit til sin arbeidsgiver. Det kan fort gå dithen at tilliten til lærerne blir redusert, dersom de ikke er imøtekommende på noe punkt i dragkampen og i forhandlingene. Det kan lett bli slik at opinionen vender seg mot de streikende etter en tid og når de negative konsekvensene virkelig biter seg fast. Lærerne kan ikke regne med å beholde den innledende støtten fra sine egne og fra «folk flest» dersom de sier njet! til ethvert nytt tilbud fra KS. Nå virker det som om kjernen blant de streikevillige ønsker å føre kampen to the bitter end, koste hva det koste vil. Tvinge motstanderen i kne.

   Det er ikke slik vi løser arbeidskonflikter i dette landet.