Kapitalen i det 21. Århundre 2

Innvendinger fra kompetent fagøkonomisk hold har for lengst vært reist mot Thomas Piketty og hans konklusjoner, mens han har fått begeistret støtte fra andre. Piketty selv er beskjeden, ja, nærmest ydmyk i sine sluttbemerkninger. Han plasserer økonomifaget ikke blant de eksakte naturvidenskaper, men sammen med samfunnsfag som historie, sosiologi, antropologi og statsvidenskap. Han avviser begrepet "økonomisk videnskap" og kaller sitt eget fag "politisk økonomi". I fortsettelsen av denne posisjonen oppfordrer han sine kolleger til å delta aktivt i den offentlige debatten, og ikke nøye seg med å diskutere livsfjerne teorier i interne fagkretser. De politiske økonomene skal bidra til å forandre ("redde") verden.
   Piketty har villet vise dynamikken i akkumulering og fordeling av kapital og formue. Men han minner om at selve kildene for datainnsamlingen langt fra er perfekte og fullstendige. Selv egne konklusjoner er mer å betrakte som arbeidshypoteser, og andre økonomer med andre standpunkter bør så absolutt sette spørsmålstegn ved og debattere innholdet i Kapitalen i det 21. århundre. "It is not the purpose of social science research to produce mathematical certainties that can substitute for open, democratic debate in which all shades of opinion are represented". Har Støre og Raymond Johansen fått med seg dette, tro?
  Allerede nå blir Pikettys teorier og modeller brukt som "videnskapelige bevis" av dem som vil beskatte "dom rike" mye hardere. Kommentatorer i mediene, som neppe på selvstendig grunnlag har studert de 700 sidene særlig nøye, skriver ut av hva andre mener at Piketty står for. Eller de baserer seg på skjønnsomt utvalgte godbiter egnet for politiske propaganda. Jeg ser at Arbeiderpartiets regionale sekretærer har fått marsjordre om å skrive om Piketty i avisene, dvs velge utdrag og gi bastante konklusjoner som passer inn i sosialdemokratisk tankegang og politiske standpunkter  (motstand mot lettelser i arveavgift og formueskatt, skatteskjerpelser generelt).
   Er opinionen og velgerne egentlig så opptatt av kapitalkonsentrasjon blant de rike så lenge arbeidsfolks lønninger i det store og hele øker jevnt? Jeg ser bort fra kortvarige tilbakeslag i økonomien a la finanskrisen. Både USA og Europa vil komme over det tilbakeslaget, noen land er igjen på full fart inn i økonomisk vekst, noe som gir nedgang i ledigheten allerede, og enkelte land har hatt økonomisk vekst tvers gjennom krisen.
   Jeg finner, som de fleste samfunnsdebattanter etter Marx, at motsetningen mellom arbeid og kapital er kunstig og irrelevant. For kapitalen arbeider - hele tiden. Den går til stadig nye investeringer, orientere seg mot de produkter , tjenester og markeder som gir størst avkastning. Den søker kunnskap og innovasjon. "De rike", hvem er nå det? Selvsagt finnes milliardærer og billionærer som blir rikere gjennom formue og arv. Hva så? Det viktigste for "the common good" er at verdens formuer er i arbeid, bygger fabrikker og selskaper av alle slag, ansetter folk på anstendige lønninger (noe som stort sett skjer i hele den vestlige, industrialiserte verden).
   Det er ingen tvil om at markedsøkonomien og et liberalt, borgerlig demokrati er mye av årsaken til den fabelaktige økonomiske veksten og velferdsordningene våre og det faktum at milliarder av mennesker har ristet av seg fattigdom, sult og nød. Politiske vedtak i nasjonalforsamlingene og fagbevegelsens makt har selvsagt medvirket til fordeling av godene. Men uten et økonomisk grunnlag ville vi ikke hatt råd til hverken velstand eller velferd.
   Er det bra at "rikdommen" konsentreres på færre hender? Ikke nødvendigvis. Mitt ideal er "det selveiende demokrat" som særlig tidligere statsminister Jan Syse og hans generasjon av konservative politikere sto for - kraftig motarbeidet av sosialister og sosialdemokrater. Noe av dette har overlevd i form aksjefond, pengemarkedsfond og relativt risikofrie verdipapirer. Norske småsparere har hatt og har stor glede av dette blandingsøkonomiske systemet. Indirekte blir man medeiere i næringsliv og akkumulering av formuer
   Det er videre vanskelig å plassere - i Pikettys formueunivers - de gigantiske pensjonsfondene og forsikringsspareordningene i vår del av verden. Eller hva med vårt eget Pensjonsfond Utland, Oljefondet?
   Jeg tror tenketanker som Civita ikke vil få store problemer med å håndtere "trusselen" fra Pikettys teorier, og Agenda vil kun få kortvarig glede i å formidle nøye utvalgte deler av Kapitalen i det 21. århundre. Noen hissige TV-debatter og en drøss masseproduserte innlegg i A-media-kanalene vil helt sikkert komme, og en Victor Normann vil bli utnyttet for alt hva han er verdt. Den blå-blå regjeringen kan fortsette med sine skattelettelser på formue. I 2017 gjelder det at folk flest har mye å tape på et regjeringsskifte. Det tapet blir stort dersom Støre følger Piketty slavisk og varsler skatteskjerpelser.
   For det vil han.