Flere i streik, og mer desperasjon

Det er og blir den som velger å gå ut i konflikt med streik som våpen som har hovedansvaret for konsekvensene. Men i lærerstreiken virker det som om bare én part – arbeidsgiveren – skal ha all «skyld». Dette er noe helt nytt i arbeidskonflikter, og fullstendig feil og ansvarsløst av de streikende.

   Dersom KS hadde varslet lockout i lærerstriden, ville helt klart arbeidsgiverparten påtatt seg byrden med å benytte dette fullt ut lovlige virkemidlet. Men så er ikke tilfellet. Det er lærerne som nekter å gå på jobb og som gradvis trapper opp streiken, med negative og alvorlige konsekvenser for en uskyldig tredjepart. De kan ikke hevde med noen juridisk eller moralsk rett at det er KS som har skylda «fordi de ikke går med på krava våre». Det er meningsløst. Arbeidsgiveren kan ikke både ha ansvar for lockout og streik.

KS har gitt etter

Dette desto mer fordi vi har observert at KS i flere omganger de siste ukene har gitt seg på flere av sine standpunkter. Etter det vi kan forstå, har ikke lærerorganisasjonene flyttet seg en millimeter. Først ble 37,5-timers kravet lagt til side fra KS. Så har man antydet 35 timers bundet tid, men med fleksible, lokale og avtalte ordninger. I tillegg har KS foreslått en frivillig nevnd til å løse hele floken. Lærerne sier fortsatt njet. Her skal man stå på krava til siste slutt. Ingen bevegelse, ingen vilje til å gjøre kompromiss og komme motparten i møte.

   I mellomtiden gjør lærerne flere steder hva de kan for å forsterke konsekvensene for de uskyldige elevene: På vestlandet nektet en rektor å utlevere skolebøker slik at elevene ikke mister alt for mye lærdom ved starten på skoleåret. Det ville være «streikebryteri». Andre skoler over store deler av landet lar heldigvis bibliotekarer dele ut de læremidlene elevene trenger.

Steile holdninger

Med sin steile og uforsonlige holdning er lærerorganisasjonene i ferd med å tape opinionskampen og sette foreldrenes kritiske tanker i sving. Både foreldre som arbeidstagere og bedriftene de jobber i, taper lønn, produksjon og overskudd når medarbeiderne må holde seg hjemme for å passe barn. Det får samfunnsmessige virkninger.

   Starten på et læresemester er ofte avgjørende for motivasjon og fremdrift resten av skoleåret, mulighetene for å lære og mestre pensum, knekke koder i lesing og real- og språkfag og modnes i samfunns- og holdningsskapende fag.

   Etter det som er kommet fram, står ikke partene milevis fra hverandre, egentlig. Men særlig Utdanningsforbundet anerkjenner ikke at en skolerektor, som representant for den lokale arbeidsgiveren, skal kunne avgjøre uenighet om lokal arbeidstidsavtale. Det er ganske uhørt at man ikke anerkjenner dette prinsippet – som er helt vanlig og gjennomført i hele det norske arbeids- og næringslivet forøvrig.

Ingen «quick fix»

Det kan virke som om de 73 prosentene i Utdanningsforbundet som stemte nei til en fremforhandlet avtale deres egne tillitsvalgte hadde skrevet under på, trodde at en streik ville være en «quick fix», at den ville bli en kortvarig happening. Slik virker det ikke lenger.

   Man kan heller ikke løpe til pappa stat og be regjeringen «gripe inn». Det er ikke den som har skapt konflikten og som skal hjelpe lærerne ut av en knipe de selv har satt seg i. Partene må selv komme til enighet. Men det krever smidighet, forhandlingsvilje og tillit til motparten. De streikendes krav (mot medier og opinion) er at KS har eneansvaret for at tilliten gjenopprettes. Mon det? Er det ikke også sånn at arbeidsgiveren må ha den fornødne tillit til arbeidstagernes organisasjoner? At de er villig til å jenke seg og komme motparten litt i møte?

Samvittighetskvaler

Vi kan regne med at streiken også fører til en gryende dårlig samvittighet hos mange av dem som streiker. For er det noe lærere er sterke på og skal ha ros for, så er det ansvaret de føler og det ansvaret de tar for elevenes beste. Der er norske lærere gode som gull.

   Jeg føler meg ikke overbevist om at alle de 73 prosentene som sa nei til riksmeglerens skisse til avtale, ville ha sagt det samme i dag. Tvilen vil nok dukke opp i det skjulte, selv om solidaritetspresset er enormt og tvilerne ikke står fram med sin tvil. De av oss som har opplevd både streik og lockout, vet litt om de tankene og det tvisynet som dukker opp etter hvert.