Lærerne må levere

Lærerstreiken er over, og de 7.000 streikende går på jobb igjen fra tirsdag 2. september. 100.000 elever vil få den undervisningen de har krav på. Kortversjonen av avtalen, som partene foreløpig er enig om, (den skal opp til uravstemning i Utdanningsforbundet nok en gang) er at den overenskomsten som gjelder nå skal forlenges med ett år. I mellomtiden skal partene ha samtaler om en ny sentral avtale, som imidlertid ikke kan tre i kraft før året er ute. Bare dersom lærerne og deres arbeidsgivere (kommunene) blir enig om ny bundet arbeidstid lokalt, kan den endres.

   En tvisteprosedyre skal håndtere uenighet om lokal arbeidstid, og organisasjonene skal føre diskusjonen om mer bundet tid i et «partssammensatt utvalg». En ny avtale må godkjennes i en uravstemning hos lærerorganisasjonene.

Foreløpig uavgjort

For å hente et uttrykk fra fotballspråket: Dette endte foreløpig uavgjort. Lærerne aksepterer at mer tilstedeværelse på arbeidsplassen skal være gjenstand for drøftelse og forhandlinger, Kommunene har fått en åpning til å avtale mer bundet arbeidstid lokalt. Det er nøyaktig det KS ønsker å oppnå. Lærerorganisasjonene har måtte gi seg på sitt bombastiske krav om en sentral avtale eller ingenting. De har tilsynelatende ikke forstått at Norge er et svært mangslungent land der lokale tilpasninger og avgjørelser er en helt naturlig og selvsagt ting. Forholdene varierer fra skole til skole, fra kommune til kommune, fra landsdel til landsdel. Lokale avtaler gir smidige og fleksible løsninger som passer begge parter der og da.

Viktig forbehold

Allerede tidlig i sommerens forhandlinger gjorde arbeidsgivermotparten det klart at dersom lærerne ikke hadde skikkelige arbeidsplasser på skolen (i et såpass skjermet miljø at man for eksempel kan rette prøver og planlegge neste dags undervisning), da kunne ikke arbeidsgiver pålegge lengre opphold på skolen. Dette forbeholdet er blitt glemt i den offentlige debatten.

   Siden nåværende sentrale avtale om arbeidstid fortsatt skal gjelde, har ansvaret for skolenes og elevenes resultater blitt hvilende på lærernes skuldre: De må nå bevise at det nåværende systemet er det som best fremmer læring, dannelse, trivsel, samarbeid og foreldrekontakt. Et hovedpoeng fra Kommunenes Sentralforbund var at mer samarbeid mellom lærerne på skolene ville tjene elevene og de resultatene de oppnådde. Lærerorganisasjonene avviste dette, trodde ikke på det, mente at dagens praksis var det ideelle og ultimate. Punktum.

   Minus den tapte tiden fra skolestart skal det bli spennende å se hvem som får rett. Norsk skole har få imponerende resultater å vise for seg i internasjonal sammenheng. Derfor må lærerne levere.