La dem "vinne"

Mens pinsehøytiden fortsatt preger oss – på mange ulike måter – strever åtte politiske partier med å bli enige om mottak av 10.000 syriske flyktninger. De begeistrede landsmøtevedtakene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne har satt dagsorden for en debatt som i etterpåklokskapens kranke blekhet er kommet inn på et litt annet spor.

Plutselig er ikke ovasjonene og applausen bak vedtakene så sterk lenger. De seks kjekke partiene er ikke så selvsikre som de var for noen uker tilbake. Det er dukket opp noe de kaller kompromissvilje. De vil gjerne forhandle med regjeringen om tallet, og om den perioden flyktningene skal sluses inn i norske lokalsamfunn.

Lettvint retorikk fra landsmøtenes talerstoler møter hverdagen og reaksjonene hos folk flest. De er ikke udelt positive, for å si det mildt. Lokalpolitikere har fått betenkeligheter. Kanskje-, muligens- og tja-general Jonas Gahr Støre er blant de ivrigste til å søke kompromiss og «tverrpolitisk flertall» etter at han sto opp som den berømte løven i Folkets Hus. Regjeringen har lagt frem en skisse, som diskuteres i timer og dager. «Forhandlingene» kan trekke ut, og det er bra.

Jeg synes tiden er inne til å ta ansvar. De seks partiene må for min del gjerne trumfe gjennom 10.000 flyktninger – i tillegg til dem regjeringen alt har gitt klarsignal om, og i tillegg til de 5.200 som fortsatt sitter i mottak – og ta konsekvensene av sin holdning. De må finne budsjettdekning og peke ut områder som da må få mindre penger. En grei løsning kunne være å ta fra «bistands»-budsjettet, altså uhjelpmidler. Men da vil Kristelig Folkeparti protestere, for dem er hjelp til fattige land noe nær en hellig sak. Uansett er det ikke regjeringens ansvar å finne økonomisk dekning, det må Stortingerts flertall gjøre.

De seks partiene gir Høyre og særlig Fremskrittspartiet en gavepakke i den forestående valgkampinnspurten. Regjeringen kan vise til flere ekstra løft og økte bevilgninger for å bidra til hjelp for flyktninger i Jordan, Libanon og Tyrkia. Her bidrar blant annet Norge med ordinære boliger for flyktninger i de vanlige sivilsamfunnene: Libanesiske og jordanske familier får tilbud om å utvide boligene sine med påbygg eller tilbygg, slik at syriske flyktninger kan flytte inn der med subsidiert husleie. Standarden er lik den de er vant til hjemmefra i Syria. For en del av flyktningene er avstanden til hjemlandsbyen på den andre siden av grensen bare noen norske mil. I Jordan og Syria er det bygget opp et nettverk for flyktningene med skolegang og meningsfylte aktiviteter.

I Midt-Østen-området er det alt bestilt og satt opp midlertidige trehytter i flyktningeleire i FN-regi. De har en helt annen standard enn telt. Ingen ønskesituasjon for flyktninger som helst vil reise hjem, men bedre enn den normale standarden i de svære leirene.

Dette er veien å gå, men de seks partiene vil heller ta imot flyktninger i Norge. Greit, la dem gjøre det, og la dem møte velgerne 14. september.