Enda en seier for Solberg-regjeringen

At landbruksoppgjøret kom greit i havn etter forhandlinger og enighet et par dager før grunnlovsdagen, er nok et bevis på at denne regjeringen leverer. Den gjennomfører sitt program og sine løfter. Tabloid-medier har gjort det til sport og (u)vane å personifisere alt i politikk og samfunnsliv, og har fortsatt ikke fått med seg hvordan regjeringer i Norge arbeider og fungerer. Middelmådige journalister tror at nyheter blir riktigere, mer spennende og lettere tilgjengelig om de hekter mest mulig på en enkeltstatsråd som person uten å ta inn over seg at en statsråd fører en regjerings politikk.

Ikke klokere

Relativt kompliserte samfunnsspørsmål med store og alvorlige virkninger blir knyttet til det man tror er partienes ideologi og enkeltmenneskers «synsing». I tilfellet landbruket er motsetningene mellom Frp-statsråd Sylvi Listhaug og bondeorganisasjonenes ledere blitt hausset opp og overdrevet til det ugjenkjennelige. Slik blir ikke leserne, lytterne eller seerne noe klokere av.

   Regjeringen Erna Solberg fører Solberg-regjeringens politikk basert på partiprogrammer, Sundvolden- og regjeringserklæringer. Ikke alt i partiprogrammer blir omgjort til praktisk politikk, rett og slett fordi man kan ikke være enig om alt i en koalisjon med tilhørende støttepartier. Så forhandler man seg fram til kompromiss, eller i verste fall bestiller utredninger som gjør det mulig å belaste seg selv med kunnskap, og samtidig utsette en uenighet.

Kom i mål

Landbruksoppgjøret kom greit i mål. De forsiktige strukturendringene som ble introdusert ifjor, blir stående og videreført. Enkelte nye og mer omfattende endringer er satt på vent. Overføringene fra fellesskapet til landbruksnæringen er betydelige, men mindre omfangsrike enn tidligere. Matproduksjonen – et sentralt punkt hos bøndene - er allerede økt og vil fortsette å øke fordi produksjonstak er hevet eller fjernet. Bøndene får en solid inntektsutvikling ut over det vanlige lønnsmottagere får i år og neste år. Oppgjøret gir 13.000 flere kroner pr. årsverk, eller 3,75 prosent. Fra 2014 til 2016 vil økningen være på 12,75 prosent. Investeringene i landbruket øker, og tempoet i nedleggelse av bruk ser ut til å roe seg litt. Optimismen er forsiktig økende. Mye tyder på at yngre bønder tør satse. Bruddet og protestene fra Bonde- og småbrukarlagets koleriske ledelse er av mindre betydning. Det er flere småbrukere i Bondelaget enn i Småbrukarlaget. Sistnevnte opptrer som hissigpropper som aldri blir fornøyd, og som har brutt forhandlingene med staten fem av de siste seks gangene. Selvsagt også under de rødgrønne.

Regjeringen lykkes

Noe som er litt morsomt i denne sammenheng, er at det Senterpartiet ikke fikk til i regjering gjennom åtte rødgrønne år, det lykkes Solberg-regjeringen med. Vi husker protestmarsjer, møkkaspredning og sinte appeller foran Stortinget ved flere anledninger 2005-2013. De kom ifjor også, som en slags demonstrasjon og forsøk på demonisering av landbruksministeren, men nå er bøndene blitt overbevist om at denne regjeringen er ikke så ille som de trodde. Det vil de aldri innrømme offentlig, til det er kravet om disiplin i egne rekker for sterkt.

Oppgjøret landet på 400 millioner, godt over Regjeringens første tilbud, og langt under bøndenes utgangskrav. Men enighet ble det. Lars Petter Bertnes i Bondelaget syntes forhandlingene var konstruktive og at resultatet er akseptabelt. «Overføringene», som det heter på subsidiespråket, til små og mellomstore bruk økte med 45 millioner kroner. Det blir fortsatt gitt store beløp til innmarksbeite.

Alt i alt en etappeseier for landbruksminister Listhaug (Frp) og Solberg-regjeringen.