Bedre beredskap på vei

Igjen vender den politiske opposisjonen på Stortinget det tunge skytset mot justis- og beredskapsminister Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet, en av de rødgrønnes utvalgte mobbeofre og prügelknaben. Jeg regner med at spesielt kontrollkomiteens leder Martin Kolberg igjen vil utnytte Riksrevisjonens kritikk for alt hva den er verdt, også som en litt pueril «takk for sist» da en svært dyktig og pågående Anundsen ledet komiteen i opposisjon.

Riksrevisjonen er en utmerket og nødvendig institusjon som måler bruken av ressursene i den sentrale forvaltningen opp mot måloppnåelse. Stortingets budsjettvedtak er som regel knyttet til mål – eller løfter om mål og hensikt med bevilgninger. Riksrevisjonen skal påse at pengene brukes effektivt slik at man ikke sløser bort samfunnets ressurser.

Viktig og vanskelig

Beredskap er et helt sentralt, men vanskelig område for en regjering. De ni departementene som skal samordne sin innsats for en tilstrekkelig robust evne til å stå imot uønskede hendelser, må kunne samarbeide om innsatsen, vite om hverandre, øve og ha gode varslingsrutiner.

Gjørv-kommisjonen og politianalysen ga den rødgrønne regjeringen tidenes stryk-karakter for håndteringen av Utøya-tragedien. Ansvaret var desto tydeligere og større fordi Stoltenberg-regjeringen hadde hatt hele åtte år på seg til å få orden på beredskapen vår. Sjokket terrorhandlingene ga de ansvarlige den gang, førte ikke fullt ut til en merkbar styrking av beredskapen i den nærmeste tiden etter. Det var en vesentlig årsak til de rødgrønnes knusende valgnederlag i 2013.

Mangler

Riksrevisjonen peker på manglende tydelige og prioriterte mål, og at oppfølgingen og samordningen i departementene er for dårlig. Det virker som om enkelte departementer ikke tar saken alvorlig nok. Men vi må også være saklige og rettferdige, selv om det er fristende å legge all skyld på dagens regjering og det fremste ansvarlige departementet. Noen ting tar tid. Anundsen har full rett til å minne om hvor sakene sto (de sto dårlig) da Solberg-regjeringen overtok sent høsten 2013.

Det må videre være tidenes overdrivelse når noen får seg til å mene at beredskapen i Norge ikke er et hår bedre enn sommeren 2011. Noe startet de rødgrønne med, men det er først de siste to årene at vi ser konturene av en bedre beredskap. Det er ingen tvil om, i min sjel iallfall, at årvåkenheten, varslingsrutinene og ressursinnsatsen er mye bedre i 2015 enn for fire år siden.

Det øves mer

Vi ser det blant annet på øvingsaktiviteten, på politiets helikopterberedskap, på samordningen av politiets og forsvarets mannskap og materiell, og vi har en helt annen holdning til risiko og sårbarhet. Jeg har registrert store og viktige øvelser i regi av DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg ser hvor raskt brannvesen og innkalte ressurser rykker ut til store skogbranner og katastrofelignende hendelser som industribranner, flom, jordras og sammenbrudd i samferdsel og kommunikasjonslinjer. Vi kan ikke alltid unngå alvorlige hendelser og kan ikke ha 24 timers beredskap mot absolutt alle uønskede begivenheter. Men for egen del sover jeg roligere om natten nå enn i tidligere tider.

   På ett område er regjeringen avhengig av lokal og kommunal/fylkeskommunal innsats: At kommunene utfører de pålagte risiko- og sårbarhetsanalysene som identifiserer og definerer risikofaktorene i lokalsamfunnene. Her er viljen eller evnen noe varierende, for å si det mildt.

Nye kriser i fanget

Så må vi huske på at Solberg-regjeringen har fått i fanget store internasjonale kriser og har måttet øke den militære beredskapen etter Russlands annektering av Krim og den de facto okkupasjonen av ukrainsk territorium. Russland under Putin ruster voldsomt opp og opptrer mer truende langs Norges grenser. Flyktningekatastrofer og jordskjelv i andre verdensdeler setter ytterligere krav til enkelte departementers årvåkenhet, reaksjonstid og beredskapsevne.

   Den økte terrortrusselen er en annen utfordring den nåværende regjeringen har måttet ta inn over seg. Etter råd fra dem som følger med på hva som skjer eller kan skje, er norsk politi blitt bevæpnet. Ikke noe vi ønsker, men nødvendig. Her har regjeringen vært direkte motarbeidet av så vel oppisjson som «støttepartier».

Ingen høyesterett

Riksrevisjonen er ingen «Høyesterett». Den er selv et forvaltningsorgan som etter beste evne utfører sine oppgaver på vegne av Stortinget. Beredskapsministeren er i sin fulle rett når han mener at kritikken er overdrevet og at det slett ikke står så dårlig til.    Riksrevisjonen innstiller overfor Stortinget, og så er det opp til regjering og opposisjon å håndtere innstillingene og kritikken. For de såkalte «samarbeidspartiene» vil det være fristende, særlig i et valgår, å hive seg på kritikken og utnytte den partipolitisk for egne formål. Jeg håper det ikke skjer, men er ikke særlig optimistisk.

   For øvrig er jeg helt sikker på at vi om to år vil se klare resultater av Solberg-regjeringens innsats for bedre beredskap. Noen ting tar litt lenger tid enn andre ting. Men de viktigste grepene er tatt og viser tydelige resultater.