Det lysner for landbruket

«Norsk landbruk vil bli rasert. Bøndene vil forlate yrket i hopetall. Distriktene blir lagt øde. Produksjonen av norsk mat vil falle.» Drar dere ikke kjensel på disse bombastiske påstandene? Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) ble mobbeoffer og mål for hatefulle ytringer anført av de rødgrønne, da Solberg-regjeringen lanserte sine endringer for bondenæringen. Bøndene protesterte og demonstrerte. Regjeringspartiet Frp ble demonisert.

Et år senere viser det seg at pilene tvert imot viser oppover for næringen. Investeringene i landbruket er rekordstore, optimismen er vendt tilbake. Kjøtt- og melkeproduksjonen øker. Bare én gang tidligere etter år 2000 har så få bønder gått ut av næringen som i 2014. Melkekvotene ble revet bort. I løpet av fjoråret fikk landet 200 nye sauebønder.

8,7 prosent lønnsvekst

Lønnsveksten for bøndene var i 2014 8,7 prosent – himmelhøyt over alle andre. Vel skyldes noe av veksten at renten er blitt lavere og bøndenes lånegjeld mindre trykkende. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er de grepene landbruksdepartementet og regjeringen tok ved å tillate større produksjon av norsk mat. «Taket» ble hevet, bønder med større arealer og ressurser ble ikke holdt nede og tilbake lenger De fikk lov til å satse, investere og fikk større trygghet ved generasjonsskifte.

Reduserte krav

At tilfredsheten blant bønder og småbrukere øker, ser vi av årets krav i jordbruksoppgjøret: Ifjor krevde man 1.500 millioner kroner i økte subsidier, i år er kravet 950 millioner. Selvsagt blir det bråk og styr, og Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget vil ty til sine sedvanlige støysendinger og krisemaksimeringer. Men tonen er mer moderat, mer neddempet. Det kommer nok av at medlemmene er mer fornøyd enn ledelsen i organisasjonene tør å innrømme offentlig.

På lengre sikt lønner det seg å stå fast i stormen, ikke skifte kappe etter vinden, ikke «gi seg» for mediepress og hets fra motstandere. Sylvi Listhaug høster nå rike avlinger etter en god såtid. Godt jobba!