Backlash mot Støre

Jonas Gahr Støres krav om at Norge skal og må ta imot 10.000 syriske flyktninger har fått motreaksjoner han neppe hadde regnet med. Det hørtes så fint og humant ut, så generøst og Nansensk da han fikk trampeklapp på Arbeiderpartiets landsmøte for forslaget om å ta inn langt flere syrere enn det regjeringen foreløpig åpner for (1.500.)

   Så kom motforestillingene og reaksjonene fra kommune-Norge: Vi har ikke plass, ikke mottakskapasitet, ikke ressurser, ikke jobber, ikke hus, vi har mer enn nok med å integrere de 5.200 som skal ut fra mottakene allerede i dag var omkvedet.

Kortvarig glede

I noen uker kunne Støre imidlertid glede seg over at alle andre opposisjonspartier kastet seg om halsen på Ap-lederen og krevde det samme – som et slags bevis på at nettopp de var de varmeste og mest menneskevennlige av alle på denne jord.

   Gleden og tilfredsheten på forskudd ble litt mindre ovasjonspreget da det viste seg at kommuner med Ap-ordførere slett ikke har vært og er de mest villige til å si ja til IMDIs anmodninger. Plutselig viste det seg at nordmenn flest – velgerne – faktisk var enig med regjeringen i at det beste vi kan gjøre er å hjelpe krigsflyktninger i regionen, i nærområdene der de oppholder seg, i mange tilfelle bare noen mil fra hjemlandets grenser. De skal tross alt hjem en gang.

Norger yter mye

Allerede i statsbudsjettet for i år hadde regjeringen lagt inn 750 millioner kroner til flyktningehjelp i Tyrkia, Jordan, Libanon og internt i Syria. I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått ytterligere 250 millioner. I tillegg kommer store beløp for å redde båtflyktninger i Middelhavet pluss et eget norsk skip til disposisjon for EU og de italienske myndighetene. Uansett hvordan man regner på det, gjør Norge en innsats langt over det man kan forvente av en liten nasjon i Europas utkant. FNs høykommissær for flyktninger skryter da også av Norges innsats.

   Likevel insisterer Støre på at 10.000 syriske flyktninger skal inn i Norge, uansett. Det skal visstnok være lakmustesten på humanisme. Nå har velgerne gitt ham en nesetyver som fortjent. Det er ingen tvil om at nedgangen på meningsmålingene for Arbeiderpartiet (og andre partier som krever det samme) har sammenheng med denne politiske posituren av høy moral og menneskevennlighet. Men som i virkeligheten dreier seg om partipolitikk og taktikkeri.

Ap står fast

I dag møtes de parlamentariske lederne for å drøfte hva som er mulig å ta imot av flyktninger fra Midt-Østen. Regjeringens støttepartier har gått høyt ut og sluttet seg til kravet (noen var vel aller først ute, men det spiller egentlig liten rolle hvem som har eierskapet).

   Det verste er at Arbeiderpartiet, selv med sitt 10.000-krav, slett ikke har tenkt å myke opp sin innvandringspolitikk og sitt standpunkt om mottak av flyktninger og asylsøkere. Til Dagsavisen slår Støre fast: - Vår asyl- og flyktningepolitikk ligger fast. Den er streng og rettferdig. Landsmøtet diskuterte denne politikken, og vi gjorde ikke noen endringer i hovedretningen.

   Faciten er at Venstre, KrF, Frp og Høyre akter å føre en mye mer liberal asylpolitikk enn Arbeiderpartiet er villig til. Det Sp og SV ikke fikk til på åtte år, klarte regjeringens støttepartier å oppnå under noen korte forhandlingsrunder med Erna Solberg: Det skal legges mer vekt på barnas beste når grunnløse asylsøkere ber om å få bli i landet.

Hovedsaken

Noe slikt eksisterte ikke i Arbeiderpartiets holdning i perioden 2005-2013. Diskusjonen om asylbarna og lagertømming det siste året var en kort, men intens episode. Glem aldri at de barna det dreier seg om, tilhører familier som har løyet og jukset om sin identitet, som ikke har behov for beskyttelse og som har fått avslag på opphold i Norge. For å gi plass til dem som har et reelt behov for beskyttelse.

   Vi kan hjelpe hundretusener av flyktninger i Midt-Østen for det beløpet som skal til for å ta imot 10.000 i Norge. Vi kan hjelpe flere og på en bedre måte. Men her er det gått prestisje i saken, og frontene er steile og prestisjebelastet.

   Det er fortsatt et visst håp om at Venstre og KrF tar til fornuft og nærmer seg regjeringens standpunkt. Velger de å ta et brudd og deretter omfavner Støre, er jeg helt sikker på at velgerne vil straffe dem i september.