Båtflyktninger dengang og nå

Alle reportasjene fra båtflyktningenes skjebne i Middelhavet bringer minner tilbake til den tragiske situasjonen som oppsto i Vietnam etter at det kommunistiske Nord-Vietnam midt på 70-tallet hadde erobret hele landet og startet forfølgelsene, fengslingene og drapene på vietnamesere som hadde støttet Syd-Vietnams regime mot Vietcong og diktatoren Ho Chi Minh.

   Situasjonen for båtflyktningene den gang var likevel ikke helt identisk med dagens virkelighet. De som flykter fra Nord-Afrika nå, blant dem noen syriske krigsflyktninger, har til en viss grad alternativer. Det er 56 stater på det afrikanske kontinent. De som ønsker en bedre tilværelse for seg selv og sin familie kan i prinsippet krysse grenser i flere retninger. Afrika har 1,1 milliarder mennesker, men har plass til flere. Det er sterk økonomisk vekst i mange av landene. Helse og utdannelse er sterkt forbedret, investeringene øker og arbeidsløsheten synker. Kontinentet kan komme til å oppleve et like stort økonomisk mirakel som det som har skjedd i Sørøst-Asia de siste 20 årene.

   Likevel foretrekker båtflyktningene Europa med sine humanistiske verdier, personlige frihet, sosiale sikkerhetsnett og høye velstand. Med utsikter til en bedre framtid for den oppvoksende slekt.

Hadde ikke noe valg

De forfulgte vietnamesiske båtflyktningene hadde på sin side ikke andre alternativer enn å sette til havs i knøttsmå, livsfarlige farkoster. De kunne ikke dra nordover mot det tilsvarende kommunistdiktaturet i China. De var uønsket i Laos og Thailand. De kunne ikke søke ly i Røde Khmers Kambodsja der Pol Pot som leder av Campucheas kommunistiske parti gjennomførte massedrap og folkemord, tortur, opprettet konsentrasjonsleire og var ansvarlig for at to millioner av Kambodsjas åtte millioner innbyggere endte sine liv på dødsmarkene.

   Norge og handelsflåten utførte redningsbragder av dimensjoner da norske handelsskip plukket opp tusener av vietnamesiske båtflyktninger på 70- og 80-tallet, noe som reddet dem fra den visse død. Svært mange båtflyktninger fikk etter hvert opphold i Norge der de etter kort tid ble integrert og har siden vært blant våre beste bidragsytere til velferd og fellesskap.

Har alternativer

Dagens syriske flyktningene har alternativer. De som ikke er fordrevet i eget land, har funnet relativ trygghet i nabolandene Tyrkia, Jordan og Libanon. Her bor de delvis i overfylte leire under uverdige og umenneskelige forhold, og flyktningestrømmen representerer en kolossal påkjenning for landenes økonomi. Den påkjenningen er det omverdenens og FNs plikt å avlaste. Ikke minst Norge med sine økonomiske ressurser har helt klart et ansvar her. Det er om å gjøre å skaffe folk bedre leveforhold i leirene, skaffe barna undervisning og de voksne en meningsfylt tilværelse inntil omstendighetene tillater dem å vende hjem. Det er da også noe dagens norske myndigheter har gjort. Neppe noen gang før i historien har Norge gitt så mye akutt nødhjelp som til dagens Midt-Østen. Bistanden er med regjeringens siste vedtak kommet opp i en milliard kroner.

Kvalmende

Skillet i debatten her hjemme går mellom dem som mener vi kan hjelpe flere der flyktningene oppholder seg, i regionen og nærområdet, og de som vil åpne slusene og ta imot titusener om nødvendg. Det er oppstått en kvalmende konkurranse om hvem som er mest «hjertevarm», mest human, mest menneskevennlig. Jo flere tusener Norge tar imot, desto større er visstnok hjertevarmen. Samtidig som noen roper etter enda flere flyktninger til Norge, sitter 5.000 personer med oppholdstillatelse på mottakene og er klare for bosetting i kommunene. Hvem skal komme først i køen – de som sitter i mottak, eller syrerne?

   Jeg har et forslag til "løsning": Hvis Arbeiderpartiet, SV, Venstre og KrF går sammen om å tvinge storting og regjering til å ta imot 10.000 flyktninger fra Syria, da bør disse partiene sørge for at de først og fremst blir sendt til de kommunene der Arbeiderpartiet har ordføreren, sannsynligvis i koalisjon med sentrumspartiene. Da vil disse lokalsamfunnene virkelig få anskueliggjort konsekvensene av egne landsmøtevedtak.

En stor utfordring

Selvsagt vil disse kommunene få full pott av flyktningemidler fra Staten etter dagens system. De varer i fem år, deretter er det opp til kommunene selv å betale regningen dersom de ikke har sørget for språkopplæring, boliger, kulturell tilpasning og har skaffet til veie inntektsbringende arbeid for flyktningene.

   Arbeiderpartiet må kjenne virkningene av egne vedtak, egne holdninger og ta konsekvensene av dem.

   Vi andre vet: Det er hevet over enhver tvil at norske kroner har mye større kjøpekraft og får mye større positiv effekt for flere om vi bruker pengene blant flyktninger som befinner seg i Tyrkia, Libanon og Jordan enn om vi sluser inn et stort antall syrere til allerede fulle mottak her i Norge.

De fleste bor ikke i leire

Ett eksempel: Av de 1,4 millioner syriske krigsflyktningene av totalt 3,3 millioner som oppholder seg i nabolandet Jordan, er de aller fleste innlosjert privat, ikke i gigantiske flyktningeleire. 85 prosent av flyktningene innlosjeres i private boliger i «vertssamfunn». Det skjer gjennom et incentivprogram i regi av Flyktningehjelpen: Den betaler huseiere i Jordan (og Libanon) 10-14.000 kroner for å utvide sin boligflate. Mange familier i de to landene har hus som enkelt kan påbygges en ekstra etasje eller utvides med flere rom på bakkenivå. De får en livsstandard som er på linje med det de er vant med i hjemlandet.

Jeg har sett reportasjer fra disse vertssamfunnene der barn går på skole, de voksne er sysselsatt med meningsfylte oppgaver – og hvor de befinner seg bare noen mil fra hjemmet i Syria (det er korte avstander og land med lite flateinnhold i denne del av Midt-Østen). Før eller siden vil konflikten i Syria stanse og forholdene normalisert.   Flyktningene kan reise hjem. Til hva? Til gjenoppbygging, forsoning og et nytt liv. Med verdenssamfunnets hjelp.

   Dette er veien å gå for norsk flyktningehjelp. For hver flyktning vi kan ta imot hjemme, kan 14 flyktninger hjelpes i Syrias naboland Jordan, 20 i Libanon. Det følger hjertevarme også ved å bruke fornuften.