Tåkeprat-nominerte Støre

Fra dag én har jeg hatt problemer med å forstå essensen og budskapet i flere uttalelser fra partileder Jonas Gahr Støre. Han snakker fykende fort og verbalintelligent, og alt virker så veltalende og formfullendt. Men så spør man seg: «Hva sa han egentlig? Hva var innholdet? Hva mener han egentlig?

På sett og vis er det merkelig at denne siden ved mannen ikke kom så klart frem mens han var utenriksminister. Der gjorde Støre en god innsats. Kanskje var det fordi han der var på en slags hjemmebane hvor han følte seg trygg. Dessuten tilgir man en utenriksminister noen diplomatiske vendinger og tvetydigheter. Det er jo viktig å ikke fornærme eller støte fra seg fremmede nasjoner.

Ante uråd

Men jeg ante uråd da Støre ble helseminister. På den ene side var det veldig viktig å bruke private helsetjenester i tillegg til de offentlige sykehusene når han ble angrepet for ikke å gjøre det. På den annen side viste han og Stoltenbergregjeringen i praksis at private aktører ideologisk sett skulle holdes på en armlengdes avstand.

Jeg husker godt innslaget i NRKs distriktssending i 2013 da helseministeren stakk innom veiledningskontoret til Helse Sørøst i Tønsberg. Der formante han nærmest de sykehusansatte om å anbefale pasienter å bruke offentlige sykehus for planlagte operasjoner og behandlinger – selv om ventelistene var lange. Noen snarvei til behandling skulle ikke skje via private sykehus.

Værhane-nominasjonen

Så til værhane-nominasjonen. Konsulentselskapet Geelmuyden Kiese er eksperter på effektiv kommunikasjon og har kunder blant landets største selskaper og offentlige institusjoner. Nå har GK`s Partnerskap pekt Støre ut til «Månedens tåkeprat» enda en gang. Han er blitt nominert seks ganger de to siste årene – og har vunnet nominasjonen fire ganger. Ved en anledning fikk han dobbeltpris.

Det var nå sist i april at Ap-lederen gikk rett til topps hva tåkeprat angår. Dagens Næringsliv spurte ham 14. april om han ville ha stått sterkere mot China enn den blå regjeringen, og møtt Dalai Lama under Norgesbesøket i 2014.

Støre svarer:

Det er hypotetisk. Hvis jeg blir statsminister, skal jeg tenke gjennom det. Jeg vet at rundt slike spørsmål er det så mange spørsmål en regjering må ta stilling til og vurdere. Det er ikke noen automatikk i at man må gjøre det. Svaret kan være ja, og svaret kan være nei.

Sier alt og ingenting

Geelmuyden Kiese kommenterer: «Svaret sier alt og ingenting på samme tid. Det er makt i halvkvedet vise. Man må spørre seg om Arbeiderpartiets leder tviler på sitt eget standpunkt eller om han bare vil ha ryggen fri for å se hvilken vei vinden blåser. Men prisen for politisk taktikkeri kan være høy. Politikere i Venstre og Kristelig Folkeparti spør om de kan stole på Støre. Velgerne kommer til å stille samme spørsmål i 2017. Derfor er det ikke sikkert Støre noen gang vil bli statsminister.»

   Støre har allerede ved minst én anledning «lurt» sentrumspartiene: Det var da han overtalte regjeringens støttepartier over til seg i forbindelse med elektrifiseringen av oljefeltene på Utsirahøyden. Arbeiderpartiet lurte Venstre og KrF til å gå inn for elektrifisering under «Startfasen av Johan Sverdrup-feltet». Det viste seg at Ap aldeles ikke sto for dette standpunktet i tid likevel, men en eller annen gang etter 2022 - betryggende langt inn i fremtiden. Høyst sannsynlig snakket Fellesforbundet alvor med Støre på bakrommet. 120 milliarder ville det koste Statoil å gi Johan Sverdup strøm fra land - lenge før inntektene kom. Det ville sette hele utbyggingen med tilhørende arbeidsplasser i fare. Støre og hans oljetalspersoner trakk seg tilbake i tåka.

Klart standpunkt ga velgerflukt

Én ting er populisme og ullent prat, en annen ting er klare standpunkter. Det var faktisk et klart standpunkt Støre fikk landsmøtet med på: 10.000 syriske flyktninger til Norge, en utgift på så mange milliarder at det langt overstiger lettelsene i formueskatten (Arbeiderpartiet bruker det samme beløpet fra lettelser til å «finansiere» alle mulige valgløfter om dagen. Det samme beløpet blir brukt opp flere ganger til ulike formål).

   Utspillet som skulle være et nytt forsøk på å lokke Venstre og KrF bort fra Solbergregjeringen, ga et kraftig fall på meningsmålinger. Som sikkert også skyldtes andre saker der Ap har opptrådt klossete – eller regjeringen har levert gode saker og forslag.

Ikke dekning

I tillegg til de 5.000 flyktningene med oppholdstillatelse som sitter på mottak og skal ut til kommunene, vil Støre ha 10.000 ekstra. For hver 1.000 krigsflyktning vil det koste én milliard kroner over en femårsperiode. Som Erna Solberg sa i stortingsdebatten: I stedet for å hjelpe én flyktning til Norge, vil man kunne hjelpe 14 flyktninger i leire eller 27 flyktninger utenfor leire i regionen for dette beløpet. Gang ut med ti, så ser man hvor galt dette bærer i vei. Støre har selvfølgelig ikke anvist dekning for kostnaden. Han snakker bare om hvor flott det vil være med en nasjonal dugnad. Moralposeringen og taktikkeriet er kvalmende.