Fra
dag én har jeg hatt problemer med å forstå essensen og budskapet i
flere uttalelser fra partileder Jonas Gahr Støre. Han snakker
fykende fort og verbalintelligent, og alt virker så veltalende og
formfullendt. Men så spør man seg: «Hva sa han egentlig?
Hva var innholdet? Hva mener han egentlig?
På
sett og vis er det merkelig at denne siden ved mannen ikke kom så
klart frem mens han var utenriksminister. Der gjorde Støre en god
innsats. Kanskje var det fordi han der var på en slags hjemmebane
hvor han følte seg trygg. Dessuten tilgir man en utenriksminister
noen diplomatiske vendinger og tvetydigheter. Det er jo viktig å
ikke fornærme eller støte fra seg fremmede nasjoner.
Ante uråd
Men
jeg ante uråd da Støre ble helseminister. På den ene side var det
veldig viktig å bruke private helsetjenester i tillegg til de
offentlige sykehusene når han ble angrepet for ikke å gjøre det.
På den annen side viste han og Stoltenbergregjeringen i praksis at
private aktører ideologisk sett skulle holdes på en armlengdes
avstand.
Jeg
husker godt innslaget i NRKs distriktssending i 2013 da
helseministeren stakk innom veiledningskontoret til Helse Sørøst i
Tønsberg. Der formante han nærmest de sykehusansatte om å anbefale
pasienter å bruke offentlige sykehus for planlagte operasjoner og
behandlinger – selv om ventelistene var lange. Noen snarvei til
behandling skulle ikke skje via private sykehus.
Værhane-nominasjonen
Så
til værhane-nominasjonen. Konsulentselskapet Geelmuyden Kiese er
eksperter på effektiv kommunikasjon og har kunder blant landets
største selskaper og offentlige institusjoner. Nå har GK`s
Partnerskap pekt Støre ut til «Månedens tåkeprat» enda en gang.
Han er blitt nominert seks ganger de to siste årene – og har
vunnet nominasjonen fire ganger. Ved en anledning fikk han
dobbeltpris.
Det
var nå sist i april at Ap-lederen gikk rett til topps hva tåkeprat
angår. Dagens Næringsliv spurte ham 14. april om han ville ha stått
sterkere mot China enn den blå regjeringen, og møtt Dalai Lama
under Norgesbesøket i 2014.
Støre
svarer:
Det
er hypotetisk. Hvis jeg blir statsminister, skal jeg tenke gjennom
det. Jeg vet at rundt slike spørsmål er det så mange spørsmål en
regjering må ta stilling til og vurdere. Det er ikke noen automatikk
i at man må gjøre det. Svaret kan være ja, og svaret kan være
nei.
Sier
alt og ingenting
Geelmuyden
Kiese kommenterer: «Svaret sier alt og ingenting på samme tid. Det
er makt i halvkvedet vise. Man må spørre seg om Arbeiderpartiets
leder tviler på sitt eget standpunkt eller om han bare vil ha ryggen
fri for å se hvilken vei vinden blåser. Men prisen for politisk
taktikkeri kan være høy. Politikere i Venstre og Kristelig
Folkeparti spør om de kan stole på Støre. Velgerne kommer til å
stille samme spørsmål i 2017. Derfor er det ikke sikkert Støre
noen gang vil bli statsminister.»
Støre
har allerede ved minst én anledning «lurt» sentrumspartiene: Det
var da han overtalte regjeringens støttepartier over til seg i
forbindelse med elektrifiseringen av oljefeltene
på Utsirahøyden.
Arbeiderpartiet lurte Venstre
og KrF til å gå inn for elektrifisering under «Startfasen av Johan
Sverdrup-feltet». Det viste
seg at Ap aldeles ikke sto for dette standpunktet i tid likevel,
men en eller annen gang
etter 2022 -
betryggende langt inn i fremtiden. Høyst
sannsynlig snakket Fellesforbundet alvor med Støre på bakrommet.
120 milliarder ville det koste Statoil å gi Johan Sverdup strøm fra
land - lenge før inntektene kom. Det ville sette hele utbyggingen med tilhørende arbeidsplasser i
fare. Støre og hans oljetalspersoner trakk seg tilbake i tåka.
Klart
standpunkt ga velgerflukt
Én
ting er populisme og ullent prat, en annen ting er klare
standpunkter. Det var faktisk et klart standpunkt Støre fikk
landsmøtet med på:
10.000 syriske flyktninger til Norge, en utgift på så
mange milliarder at det langt overstiger lettelsene i formueskatten
(Arbeiderpartiet bruker det
samme beløpet fra lettelser til å «finansiere» alle mulige
valgløfter om dagen. Det samme beløpet blir brukt opp flere ganger
til ulike formål).
Utspillet
som skulle være et nytt forsøk på å lokke Venstre og KrF bort fra
Solbergregjeringen, ga et kraftig fall på meningsmålinger. Som
sikkert også skyldtes andre saker der Ap har opptrådt klossete –
eller regjeringen har levert gode saker og forslag.
Ikke
dekning
I
tillegg til de 5.000 flyktningene med oppholdstillatelse som sitter
på mottak og skal ut til kommunene, vil Støre ha 10.000 ekstra. For
hver 1.000 krigsflyktning vil det koste én milliard kroner over en
femårsperiode. Som Erna Solberg sa i stortingsdebatten: I stedet for
å hjelpe én flyktning til Norge, vil man kunne hjelpe 14
flyktninger i leire eller 27 flyktninger utenfor leire i regionen for
dette beløpet. Gang ut med ti, så ser man hvor galt dette bærer i
vei. Støre har selvfølgelig ikke
anvist dekning for kostnaden. Han snakker bare om hvor flott det vil
være med en nasjonal dugnad. Moralposeringen og taktikkeriet er
kvalmende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar