Et godt tilpasset revidert

Mange i opposisjonen, og blant den regner jeg KrF og Venstre, har ikke helt tatt inn over seg hva revidert nasjonalbudsjett er. Det dreier seg om en justering av det opprinnelige statsbudsjettet for 2015 som ble vedtatt så sent som i desember ifjor.

   Dette er ingen omkamp, ikke noe «statsbudsjett 2.0». Det innebærer en ny og mer oppdatert vurdering av den økonomiske utviklingen og de økonomiske utsiktene i stort. Og hva har skjedd siden ifjor høst? Veksten i Norge har vært noe lavere, og arbeidsledigheten litt høyere enn anslått. Ut fra det bildet har Solberg-regjeringen tatt noen grep som i dagens situasjon virker både fornuftige og godt tilpasset. Først og fremst legger man til rette for en fortsatt lav rente og en kronekurs som gir store fordeler for norsk konkurranseutsatt industri.

1.000 flere tiltaksplasser

1.000 nye tiltaksplasser er et av grepene, det demper ledighetstallene. Reglene for permitteringer på utsatte arbeidsplasser (sesong- eller konjunkturutsatte) er endret slik at staten tar en større del av utgiftene. Faktisk blir tidsrommet for når arbeidsgiverne må betale kostnadene, halvert. Det er et vesentlig håndslag til de bedriftene som ønsker å holde på kompetansen mens driften går for «halv maskin».

   KS har anslått at skattesvikten for kommunene i år kan komme opp i drøye milliarden, og også her har regjeringen svart ved å bevilge 1,1 milliarder kroner for å kompensere svikten. I tillegg varsler Erna Solberg i kommuneproposisjonen at kommunene kan regne med mellom seks og syv milliarder flere kroner i 2016. Det gir alle norske lokalsamfunn større handlingsrom og forutsigbarhet når det gjelder planlegging av gode tjenester for gode oppvekstvilkår for barna våre, et godt eldretilbud, et solid sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, og en kunnskapsskole som setter elever og studenter i stand til å øke sin kompetanse, få bedre trivsel og mestring i fag og livskvalitet.

De fagorganiserte har bidratt

Fagorganisasjonene har tatt inn over seg at den økonomiske utviklingen ikke gir rom for de store lønnskravene, og har ved det gitt et solid bidrag til bedre konkurransekraft og høyere produktivitet. Regjeringen er også innstilt på å ta nye grep og bevilge mer til å holde sysselsettingen oppe dersom utviklingen krever det. Jeg har stor tillit til at den regjeringen vi har nå, vil kjenne sitt ansvar og dempe uheldige virkninger av lav oljepris, problemer i petroleums- og leverandørindustrien og de andre tjenesteytende næringene som er forbundet med den.

   Uavhengig av den mer akutte situasjonen ser vi hvordan denne regjeringen tar de store, langsiktige grepene som vil gi seg positive utslag på noe lengre sikt: Reformer som vil gjøre offentlig sektor mer effektiv (eksempel kommunereformen), sterkt økende bevilgninger innen samferdsel og andre infrastrukturtiltak, forskning, innovasjon og gründerarbeid. I revidert nå er det lagt inn 250 millioner flere kroner i investeringer og utbedringer av riksveier, blant annet 90 millioner kroner til OPS-prosjekter, 40 millioner til skredsikring og 108 millioner til raskere gjennomføring av flere veiprosjekter.

Mer til idrettsanlegg

Jeg ser at momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er styrket med 25 millioner kroner, at det er lagt inn 106 milioner til fattigdomsbekjempelse, og dessuten er det bevilget 50 millioner kroner ekstra til utleieboliger i kommunene.

   Ja, sosialister og sosialdemokrater får ha meg unnskyldt, men lavere skatter og avgifter er faktisk nok et bidrag til både konkurransekraft og kjøpekraft for forbrukerne. Jeg ser for meg at forslaget til statsbudsjett for 2016 fortsetter den linjen Solberg-regjeringen har lagt seg på med lettelser i formuesbeskatningen – for alle inntektsgrupper.

Forbedringer i uførereformen

I 2011 la Stoltenberg-regjeringen fram uførereformen, som nåværende opposisjon har fjernet seg fra og nekter å ta ansvar for. Reformen skulle få flere uføretrygdede i arbeid. Ikke heltidsstillinger, selvsagt, men utnytte restarbeidsevnen som svært mange har. Noen av de utilsiktede negative virkningen i den rødgrønne reformen ble dempet noe i og med statsbudsjettet for 2015, nå har regjeringen ytterligere forbedret reformen i revidert, slik at langt færre mennesker får mer skatt enn før – med mindre beløp. I statsbudsjettet ble det lagt inn en seks års overgangstid for de relativt få som kom negativt ut – det var ikke med i Stoltenberg-regjeringens opplegg for reformen (vedtatt av et enstemmig storting).

Med justeringene i revidert nasjonalbudsjett vil omlag 10.000 flere uføretrygdede få skattefradrag, og 30.000 som allerede er omfattet av overgangsordningen, får ytterligere skattelettelser.

Forlater arbeidslinjen

Selvsagt har opposisjonen med Arbeiderpartiet i spissen, hausset opp de relativt milde negative konsekvensene, og i sin propaganda benyttet maksimal-utslagene, men «glemt» å nevne at det for de fleste er snakk om noen hundrelapper. Reformen hadde til hensikt å gi uføretrygdede med restarbeidsevne en forsiktig «dytt i ryggen» til å skaffe seg ekstra arbeidsinntekter. Dette er helt i tråd med «arbeidslinjen» som Stoltenberg-regjeringen mente var nødvendig ut fra prognosene i sin egen perspektivmelding.

   Men Arbeiderpartiet følger bare arbeidslinjen når den er i posisjon og har ansvar. Linjen forlates i opposisjon.