I motsetning til hva mange tror, er innsatsen til de store frivillige bistandsorganisasjonene ikke kun basert på egne innsamlinger, men på betydelige statlige bevilgninger. Faktisk fordeler Norad to milliarder kroner hvert år til organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp (LOs "røde kors"), SOS Barnebyer, CARE og KFUK-KFUM. På listen over de "frivillige" organisasjonene som driver utviklingsarbeid i u-land - med betydelig statstilskudd - står også, av en eller annen grunn, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet. Jeg regner med at i tillegg til statlig støtte, betaler medlemmene av slike fagorganisasjoner sin del av bistandsarbeidet via kontingenten. Denne virksomheten ligger nokså langt fra primæroppgavene til et fagforbund, men gir sikkert noen medlemmer interessante arbeidsoppgaver og gode permisjonsregler.
Så stor er statsstøtten blitt at organisasjonenes medarbeidere som jobber i utviklingsland, mer kan kalles statstjenestemenn eller offentlige ansatte enn frivillige.
Det som er aktuelt akkurat nå, er at kravene til resultater er skjerpet - sikkert på tide. Norad har tatt i bruk et nytt verktøy for å måle effektiviteten til bistandsaktørene. Det gir seg det utslaget at bare 18 av 63 norske organisasjoner som hittil i år har konkurrert om å få del i 620 millioner kroner, har fått tildelt midler.
Innstramningen og vektleggingen av effektivitet (bistandseffekt pr. krone) og reelle resultater er delvis en konsekvens av at det norske ulandsbudsjettet ikke øker så mye som før takket være at budsjettet er målt opp mot økning i brutto nasjonalprodukt. Den norske bistanden skal være en prosent av BNP sånn ca. Men når den økonomiske veksten er i ferd med å stanse opp, blir bistandsbudsjettet tilsvarende bremset.
Det er bra at kravene blir skjerpet. Norske skattebetalere bør ha visshet om at midler som brukes utenfor landets grenser, blir brukt på en god måte og som virkelig gir utvikling i form av bedre helse, bedre skolegang, bedre næringsutvikling og velferdsgoder - målet er at mottagerne en dag skal klare seg uten norsk eller annen internasjonal bistand. I de senere år er det blitt lagt større vekt på likeverdig handel, åpning av markeder og hjelp til demokratiutvikling og "rule of law", menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.
Jeg noterer med tilfredshet at Kirkens Nødhjelp kommer på toppen av listen over de 12 mest effektive frivillige organisasjonene, siden undertegnede er fast månedlig giver. På plass nummer to kommer Norsk Folkehjelp, som blant annet gjør en stor innsats for minerydding i krigsområder. Nederst kommer Utdanningsforbundet, Idrettsforbundet og Sykepleierforbundet. Kanskje disse i større grad bør konsentrere seg om sine primæroppgaver - i Norge?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar