onsdag 23. mars 2016

Nei til prallellsamfunn

Kommentarspaltene i aviser og nettmedier flommer nå over av kritiske bedreviteruttalelser om Brussel-terroren. Belgiske politi-  sikkerhetstjenester får så hatten passer. De skulle da ha klart å stoppe dette, vel?
Kommentarene både i NRK, fra våre freds-og utenriksinstitutter med flere, og andre forståsegpåere, refser myndigheter, det internasjonale politi- og etterretningssamarbeidet, forsvarsallianser og store og små makter kritiseres. Lite av dette imponerer meg.
Med ett unntak: den relativt nye kommentatoren i Aftenposten, Frank Rossavik. Han har en frisk, uredd og direkte penn, litt annerledes enn den sosialdemokratiske avisens kvalmende politiske korrekthet på leder- og kommentarplass.
Rossavik har lang erfaring som utenrikskorrespondent og skribent, er kunnskapsrik og tør å si det andre ikke våger: Vi må ta tak i de uregjerlige muslimske parallellsamfunnene som har oppstått i europeiske storbyer (og mindre byer som Malmø). I enkelte bydeler har poliiti, og delvis også andre nødetater gitt opp kontrollen. Der gjelder ikke landets lover. Moralpolitiet bestemmer kleskoden, imamene følger sharialover, radikaliserende ekstremister har fritt spillerom.
Ikke kom og si at slike problemer ikke har noe med mengden, antallet muslimske innvandrere å gjøre. For Norge er det lettere å integrere 30.000 krigsflyktninger og asylsøkere enn 60.000 eller 90.000.
Ikke alle vil innse dette. Maalbeek og Marseilles er grelle eksempler på hvordan det kan gå. I Norge vil Kirken, politiske partier, menneskerettsaktivister og godhetsposørene åpne slusene for nærmest fri innvandring. Det går ikke, konsekvensene er for alvorlige for senere generasjoner.
Norge bør ta imot et stort antall flyktninger. Integreringsarbeidet skal ha høy prioritet. Men det må være de "riktige" flyktningene, de som har et reelt beskyttelsesbehov, som flykter for livet eller kristne grupper som kastes ut av muslimske land. Dernest kan norske ressurser brukes mest effektivt i nærområdet.
Samtidig er det viktig at vi slår ring om de gode muslimene, de som ønsker å følge landets lover, som setter pris på demokratiet, menneskerettighetene, likestillingen, den personlige friheten.
 Skjærtorsdag skal jeg i middagsselskap i en muslimsk familie. Alle som kjenner nye landsmenn bør rekke ut en hånd, støtte dem, veilede dem, være i dialog. Respektere skikker og tradisjoner som ikke bryter med de sentrale norske og vestlige verdiene.
Fortsatt er jeg optimist. Men det haster å finne tilbake til virkelighetens verden for en del mennesker der ute.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar