Latterlige Støre

Man skal vise respekt for politiske motstandere, men de valgkamputspillene Jonas Gahr Støre er kommet med i det siste, påkaller mer smilebåndet enn toleransen.
   Noe av det mest latterlige han har gjort, er å sammenligne seg med Frankrikes president Emmanuel Macron og hans liberale bevegelse, En Marche! Kanhende Støre ønsker å utnytte en populær valgseier i Frankrike og sole seg i dynamikken og alle festtalene rundt den nyvalgte presidenten. Dessuten snakker både Støre og Macron fransk!
   Men de reformene Macron vil gjennomføre i sitt hjemland, vil Støre og Arbeiderpartiet aldri finne på å foreslå i Norge. Det er heller ikke nødvendig. Macron er tvunget til å endre rammebetingelsene i arbeids- og næringslivet for å gjøre fransk økonomi mer konkurransedyktig. Tidligere presidenter og regjeringer har utsatt og utsatt nødvendige grep (som det heller ikke har vært flertall for blant de tradisjonelle partiene). Man har vært redd for konfrontasjoner med den nærmest reaksjonære fagbevegelsen, spesielt den kommunistinfluerte CGT, og forgjengerne har også fryktet landsomfattende demonstrasjoner og sosial uro.
   Macron vil gjøre det lettere for franske bedrifter å sparke og ansette arbeidstagere. Lønnsdannelsen skal foregå på lokalt nivå, ikke gjennom landsomfattende bransjeavtaler. Er det noen som innbiller seg at Støre vil foreslå noe slikt overfor LO?
   Blant antiterrortiltakene Macron foreslår, er økt bruk av overvåkning, økt bruk av husarrest og flere ransakelser av folks private hjem. Selv med 22. juli som referanse her hjemme, vil neppe Støre kopiere Macron her.
   Macron vil kutte formuesskatten både for enkeltpersoner og bedrifter. Ifølge en studie fra Sciences PO vil dette være til gavn for 10 prosent av Frankrikes rikeste. Skattelettelsene vil beløpe seg til 11 milliarder euro i 2018. I Norge vil Støre heve skattene med 15 milliarder kroner.
   Oppslutningen om Macron har siden valget falt med 10 prosent. Det gjelder særlig blant eldre og ansatte i offentlig sektor (Macron har lovet å kutte kraftig i det statlige byråkratiet). Blant de offentlig ansatte har presidentens popularitet falt med 18 prosent. En dalende stjerne?
   Macron vil kutte kraftig i boligstøtten - vel seks millioner franskmenn kan bli berørt. 800.000 av dem er studenter. Vil Støre foreslå slike kutt i Norge, tro? Selvsagt ikke.
   Hele sammenligningen koker ned til at både Støre og Macron snakker fransk. I takt med at Macrons popularitet synker, regner jeg med at Støre vil dempe sammenligningen tilsvarende. Han er og blir en kortsiktig taktikkeri-politiker som prøver å surfe på noen bølger av populære paralleller.
   Av de 15 milliarder i skatteskjerpelser Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet foreslår i neste stortingsperiode, er det regnet ut at 3,9 milliarder vil ramme sør- og vestlandet - den regionen som siden ojeprisfallet har mistet titusener av arbeidsplasser. Tror noen virkelig at økt skattetrykk er den rette medisinen her akkurat nå?
   Noen dro nok på smilebåndet da Støre under sin Vestlandsreise foreslo opprettelse av midlertidige stillinger for ungdom mellom 18 og 25 år. I det offentlige, selvsagt. Kommunene skal opprette "praksisplasser" for å skaffe unge mennesker arbeidserfaring og egen inntekt. Vel og bra. Men hvorfor går Støre imot akkurat de samme midlertidige jobbene i det private næringslivet? Her skal LO og fagforeningene igjen inn på banen etter valget for å overvåke og forhindre den generelle adgangen til midlertidig ansettelse. Oppmykningen skal reverseres. Alt skal være som før 2013.
   Arbeiderpartiregjeringer har gitt "ungdomsgarantier" før. Ingen ble oppfylt.
   Macron er tvunget til å innføre reformer i fransk arbeidsliv. Støre vil reversere reformer i Norge. Han vil reversere skolefraværsreformen, reversere reformen for kommunesammenslutninger, og er ikke patent på nærpolitireformen, særlig ikke med Sp på slep. Støres parti har fjernet den setningen i sitt program der partiet tidligere mente at medlemskap i EU vil være en fordel for Norge. Hvorfor? Sikkert for å tekkes Senterpartiet som mulig fremtidig regjeringspartner. Et parti som vil fjerne EØS-avtalen, den avtalen som sikrer norsk eksport fri adgang til et marked med 500 millioner mennesker. Et populistisk agrarparti som er landets mest nasjonalkonservative og reformfiendtlige.
   Egentlig er det ikke noe å le av. Det kan tvert imot gi frysninger. Hvor mye vil Støre måtte "gi" av konsesjoner til sine samarbeidspartnere? Hva slags Norge får vi?