Drapene på Tempelhøyden

Palestinske terrorister smugler med seg våpen opp til Tempelhøyden i Jerusalem stikk i strid med alle avtaler og reguleringer som er innført for å bevare ro og bønnefred på en høyde som muslimer mener er et hellig sted også for dem. To israelske politimenn blir skutt og drept. Den israelske regjeringen innfører sikkerhetstiltak med metalldetektorer som skal forhindre smugling av skytevåpen opp til det palestinerne kaller Haram al-Sharif.

Ville forhindre drap

Voldelige demonstrasjoner bryter ut. Metalldetektorer, slik vi er vant til på flyplasser, i internasjonale havner og viktige offentlige bygninger ville nemlig avsløre forsøk på å smugle inn drapsvåpen. Terrorister ville få redusert mulighetene til å drepe jøder. Klart de ikke liker det. De palestinske terrororganisasjonene på Vestbredden og i Gaza konkurrerer om hvem som er «best» i kampen mot jødene, hvilken strategi som er mest egnet til å knuse den israelske statsdannelsen fra 1948. På alle palestinske kart eksisterer ikke staten Israel, bare «Palestina» (egentlig navnet på det britiske mandatområdet som Nasjonenes Forbund opprettet etter første verdenskrig).

   På grunn av volden, som har ført til enda flere dødsfall på begge sider, har den israelske regjeringen måttet gå tilbake på alle sikringstiltak og fjernet metalldetektorene. Vi er tilbake til start, der terrorister kan fortsette med å smugle inn våpen for å drepe. Er partene egentlig tjent med det? Turistene vil sky området, inntektene til palestinere og arabiske israelere vil gå ned, spenningsnivået stiger.

Heier på palestinerne

Jeg ser at norske medier heier på palestinerne og er tilfreds med at metalldetektorene er tatt bort. Spørsmålet om okkupasjon, rettferdig krig og støtte til terror lar jeg ligge i denne omgang, bare konstaterer at alt hva israelerne gjør for å fremme fredelige bønnestunder i moskeer og synagoger blir kritisert og motarbeidet. Israel er i enhver sammenheng skurken, alle midler tillatt.

   Samtaler om fred, tostatsløsning, bosettinger og Israels rett til å eksistere, slik FN la opp til i 1947-48, fremmes neppe av drap på jøder fra Tempelhøyden. Men dette er et synspunkt som drukner i hylekoret. I dag er det fredag, og man kan frykte at imamer vil oppfordre til mere vold og flere drap. Det blir svært ofte uro etter fredagsbønnen, merkelig nok. Noe lignende skjer ikke etter jøders synagogebesøk på lørdager eller etter søndagsgudstjenester i kristne kirker. 

   Noen hisser opp sine religiøse tilhengere. Ikke til forhandlinger om fredsløsninger, men en mulig ny intifada. Med nye drap som resultat. Voldsspiralen i dette betente området synes aldri å ta slutt. Noen tror og mener faktisk at «bare» Israel trekker seg ut av alle områder som ble erobret i 1967, vil den evige freden inntre. Det første skritt bør imidlertid være at Hamas og PLO fjerner visse avsnitt i sine chartere der kampen mot Israels eksistens nærmest er grunnlovfestet. En israelsk stat kan ikke leve med et krav om å fjerne egen eksistensberettigelse.

   Mens vi venter, vil nye drap finne sted på Tempelhøyden.