Lav oljepris er bra

OPEC-møtet i dag vedtok ikke kutt i oljeproduksjonen, og godt er det. Oljeprisen på verdensmarkedet vil forbli lav, kanskje enda lavere. Det er godt nytt for Norge og norsk økonomi på sikt, det er bra for Europa som sliter med ettervirkningene av finanskrise, uansvarlig stor statsgjeld og oppblåste, ikke bærekraftige velferdsbudsjetter og pensjonsordninger. Og det er bra for utviklingsland som strever seg ut av fattigdom. For dem er høye energipriser en barriere mot økonomisk vekst og velstand. For de store og tunge industrinasjonene, som China og Japan, kan lave oljepriser føre til fart i eksport og import og i det hele tatt gi de vekstimpulser som verden sårt trenger.
   Jeg har alltid ment -ALLTID - ar det er bedre for Norge at det går bra med våre handelspartnere enn  kortsiktige gevinster i form av et velfylt oljefond og en altfor dominerende oljesektor. Vi må selge utenlands halvparten av alt vi produserer av varer og tjenester, så åpen er økonomien. Det går godt med Norge når land som Tyskland, Frankrike, Italia eller Spania etterspør norske varer. Storbritannia og USA klarer seg godt allerede, veksten er godt i gang, arbeidsløsheten synker og man kan med det første erklære finanskrisen som historie. De og andre land har lært sin lekse: sett tæring etter næring, la velferd være avhengig av produktivitetsvekst, la pensjonene være bærekraftige, ikke gi etter for pressgruppers og populistiske politikeres uansvarlige løfter.
   Vi ser at land som tok de nødvendige innstramningene raskt og effektivt, de kom seg raskest etter krisen, land som Polen, de baltiske landene og Romania. Tyskland var aller først ute, under den sosialdemokratiske forbundskansler Schrøder. Han satte bremsene på. Det har Angela Merkel høstet gevinstene av. De land og "eksperter" som vil blåse opp økonomien, trykke penger og gi støtet til en inflatorisk utvikling for å få hjulene i gang på kunstig vis, vil fortsatt ha problemer og trolig være de siste som kommer over i en økonomisk normaltilstand.
   Det er andre ting å glede seg over. OPEC-kartellet er svekket som følge av økt skiferoljeproduksjon i USA. Endelig er den vestlige verden nær ved å bli kvitt dominansen av den arabiske  sammensvergelsen mot Israel og de land som vil la Israel leve. Det er rimelig at land som Irak, Libya, Nigeria og andre ikke vil, eller kan, svekke egne statsinntekter i en tid der de mest av alt trenger ressurser for økonomisk vekst, nasjonsbygging og fattigdomsbekjempelse.
   Russland har ikke råd til å la være å produsere olje, uansett pris. Rustningskappløpet Putin har satt i gang, krever enorme statsinntekter. Før eller siden vil han ikke ha råd til både smør og kanoner, og vil risikere et folkelig opprør. Russland strever allerede i dag med å holde på balansen i statsbudsjettet.
   Selvsagt vil miljø- og klimabevegelsen sutre over den lave oljeprisen. For dem er olje noe som opplagt fører til verdens undergang. Vi kan leve med det.
   For en stakket stund rammer lav oljepris de norske prosjektene offshore som krever store investeringer og positive ringvirkninger for leverandørindustrien. Oljeselskapene har imidlertid satt bremsene på lenge før og uavhengig av de siste månedenes prisnedgang. De har tatt en vel planlagt time-out, men kommer tilbake om to-tre år.
   Lav oljepris gir svakere krone. Det er bra for den landbaserte eksportindustrien. Det gir også en anledning til høyere investeringer i andre næringer enn de oljeavhengige. Det er den vi skal leve av en gang i fremtiden
 I mellomtiden bør politiske myndigheter steppe opp oljeleting og gassutvinning, gjerne i nord. Før eller siden vil man åpne for konsekvensanalyser rundt Lofoten, Vesterålen og Senja. De store partiene er slått sjakkmatt av småpartier på vippen, men dette er en midlertidig situasjon. Blant annet kan Arbeiderpartiet nå operere uavhengig av SV og Sp i slike spørsmål. Det bør på sikt også skje på borgerlig side.