Putin forbereder seg på krig 2

Norge, EU og NATO bør i de nærmeste månedene holde et våkent øye med utviklingen i Moldova og utbryterrepublikken Transnistria. Utviklingen der er omtrent identisk med den vi har sett utfolde seg på Krim og i Øst-Ukraina:

   Da Sovjet-Unionen var i ferd med å bryte sammen etter Murens fall, forsto sovjetrusserne i den russiskspråklige delen av Moldova at de risikerte å bli en del av det frie, markedsorienterte og demokratiske Vest-Europa dersom de fortsatt skulle være en del av Moldova. For å bevare den kommunistiske samfunnsordenen, gjorde kommunistene statskupp og opprettet republikken Transnistria (”På den andre siden av Dnestr”). Det skjedde formelt 2. september 1990. Landet har fortsatt det sovjetiske hammer-og-sigd-symbolet i sitt flagg og riksvåpen. En ”stat” lydig mot Russland og Putin.

   Etter løsrivelsen fikk vi Transnistria-krigen, der sovjetrussiske styrker (USSR var ennå ikke oppløst) fra den sovjetiske 14. armè kastet seg inn i striden – på opprørernes side. Kampene endte med en våpenhvile som ble underskrevet av daværende president Boris Jeltsin og Moldovas daværende president Mircea Snegur i Moskva 21.juli 1992. ”Fredsbevarende styrker” har siden oppholdt seg i Transnistria, 5 bataljoner fra Russland, 3 bataljoner fra Moldova og 2 bataljoner fra Transnistria. Her ser vi klart den russiske overmakten.

"Folkeavstemning"

Kommunister og Putin-russere er flinke til å avholde ”folkeavstemninger”. En slik avstemning ble avholdt i 2006, utført av Transnistrias myndigheter, de som allerede hadde tatt parti for tilhørighet til Russland. ”Folkeavstemningen” uten overvåkning av internasjonale observatører, ga som resultat at 97,2 prosent av befolkningen ønsket å være en del av Russland. Resultatet minner om ”valgene” i Øst-Europa i etterkrigstiden.

Etter at Ukraina vendte seg vestover i inneværende år, så opprørsregimet i Transnistria sitt snitt til å sende en appell til Russlands statsduma om å bli en del av Russland. Altså Krim-metoden.

   ”Landet” er altså en republikk som ikke er anerkjent hverken av FN eller noen andre land bortsett fra de heller ikke anerkjente statene Abkhasia og Sør-Ossetia.

Transnistria-affæren har mange paralleller til Krim og Øst-Ukraina, ja, kan sees på som en modell russerne har fulgt i 2014. Ser man på kartet, er avstanden liten til Øst-Ukraina med Odessa - og Krim. På den andre siden av Dnestr – i vest – ligger altså det svært utsatte landet Moldova, som er satt under kraftig press fra Moskva de siste månedene.

Represalier

Da Moldova undertegnet den samme typen avtale med EU som Ukraina gjorde, satte Putin øyeblikkelig inn represalier: Russerne har satt inn militære styrker som for tiden ”øver” langs grensen til Moldova/Transnistria. Russland har truet med å kutte gassforsyningen som sørger for befolkningen ikke fryser om vinteren, og har stanset all import av moldovisk vin, en svært viktig eksportvare. Mange moldovere som nå jobber i Russland, blir trakassert, oppsagt og utvist. Til nå har ikke moldoviske statsborgere behøvd visum for å arbeide i Russland. Utvisningene rammer det moldoviske samfunnet hardt, for penger som sendes hjem fra Russland gir en kjærkommen inntekt til familiene i Europas desidert fattigste land. På grensen blir moldovere svært uvennlig behandlet. Mange har fått passene revet i stykker og opplevd andre ubehageligheter.

   På den annen side har moldovere fått visumfrihet i EU-land (2004), det er et lite lyspunkt. Måtte de klare å skaffe seg arbeid i Vest-Europa!

Parlamentsvalg

30. november skal det avholdes parlamentsvalg i Moldova. Men valget må overvåkes nøye, for det finnes krefter (oligarker) i landet som ønsker å orientere seg østover og som kan tenkes å benytte valgfusk. OSCE har valgt Norges ambassadør i Wien, tidligere utenriksminister Jan Petersen, som sjef for 11 valgeksperter og 22 valgobservatører. Disse 22 skal oppholde seg i Moldova i hele november og reise rundt i landet for å følge valgprosessen.

   Valget kan ende som i Ukraina, der folk sluttet opp om vestorienterte og reformvillige partier. Det er stor engstelse i landet for hva som kan skje dersom russerne bestemmer seg for å gå over grensen og sende russiske ”opprørere” inn i Moldova.

   Det er ikke mye vi nordmenn kan gjøre for å hjelpe det utsatte landet med den utfattige befolkningen. Men èn ting kan gjøres: Etterspør moldovisk vin på vinmonopolene landet rundt! Det er en håndsrekning til moldovisk økonomi og levestandard. Et tegn på at de ikke er glemt.