mandag 1. desember 2014

Det holdt, så vidt, i Moldova

Resultatet av parlamentsvalget i Moldova viser at tre vestorienterte pro-EU-partier (Liberal-demokratene, Demokratene og De liberale) til sammen oppnådde 44,6 prosent av stemmene og et flertall i nasjonalforsamlingen på 57 eller 58 seter av 101, mens de pro-russiske partiene (Sosialistpartiet og Kommunistene) fikk 39 prosent. Sosialistpartiet, i navnet sosialdemokrater, men tilhenger av Putins Eurasiske Union, opplevde fremgang og landet på 21 prosent. Kommunistene (et svært gammeldags parti som fortsatt bruker hammer og sigd som symbol) fikk 18 prosent. 56 prosent av de 2,7 millioner stemmeberettigede deltok i valget.
   Det er litt ironisk at det pro-russiske Fedrelandspartiet ble forbudt like før valgdagen, etter beskyldninger om at partiet var blitt ulovlig finansiert fra russiske kilder. Lederen flyktet hals over hode til Russland, slik den tidligere ukrainske president Viktor Janukovich gjorde. Et av de sterkeste pressmidlene Putin benytter i selve Russland, er jo å kalle alle frivillige, uavhengige organisasjoner som mottar støtte utenfra, for «utenlandske agenter». Nå fikk dette pro-russiske partiet smake den samme medisinen. Etter Moldovas egen valglov.

Uhemmet populisme
Noe annet som preget valgkampen, var at Sosialistpartiet kjørte en uhemmet populistisk linje ved blant annet å arrangere konserter med kjente russiske popstjerner som trekkplaster. Det lyktes delvis, men ikke nok til å vinne valget for Putin-Russland.
Det blir nå harde forhandlinger mellom partiene i den seirende blokken om å danne en styringsdyktig pro-EU-regjering. Etter løfter i valgkampen er de dømt til å bli enig, og tvunget til å regjere sammen. Men denne regjeringen vil trenge drahjelp utenfra. Fra EU, fra NATO, fra de store og tunge europeiske nasjonene og organisasjonene. Ikke minst fra Europarådet med Thorbjørn Jagland som generalsekretær og modig forkjemper for menneskerettigheter, rettsstatens prinsipper og anti-korrupsjonsarbeid.
   Selv håper jeg Norge, i tillegg til solid støtte til Ukraina, også vil interessere seg for Moldova i de nærmeste måneder og år. Velgerflertallet forventer at den nye pro-vestlige regjeringen leverer. Leverer høyere levestandard, bedre velferdssystemer, flere arbeidsplasser, høyere grad av rettssikkerhet og mindre korrupsjon i statsapparatet. Klarer ikke pro-EU-myndighetene å levere dette, står de i fare for å tape opinion og valg i neste runde.

En ny kald krig
Vi står midt oppe i en ny kald krig med islett av ekte blodvarm krig (de russiske utbryterne med direkte russisk intervensjon i Øst-Ukraina). Putin rasler med sablene, har rustet seg til tennene over flere år, truer omverdenen med krigsfly og krigsfartøyer og har satt igang den verste løgnpropaganda-offensiven mot NATO og vestlige land siden Bresjnevs og Stalins dager.
   Det er viktig at Moldova lykkes, at landet blir et utstillingsvindu for vellykket demokrati slik Vest-Berlin og Vest-Tyskland var på 70- og 80-tallet. At ukrainere, folk i Moldova og andre ser at det «lønner seg» å satse på sosial markedsøkonomi, på full ytringsfrihet, indivuell frihet og menneskerettigheter. Moldova er Europas fattigste land. Lykkes man der, vil man lykkes andre steder.

Hva kan vi gjøre?
Hva kan hver enkelt av oss gjøre? Etterspørre vin, frukt og landbruksvarer fra Moldova. Vinen finnes allerede på Vinmonopolet. Den er god, og av utmerket kvalitet. De siste månedene har Russland gjennomført boikott av disse produktene og kastet ut moldovere som arbeider i Russland – for å øve press i valgprosessen. For å straffe et land som i frie valg to ganger på rad har valgt EU og Vesten.
   Der finnes et system av mikrolån som formidles trygt til små forretningsfolk, butikkeiere, småbedrifter og bønder i mange land. Lånene går til gründere og folk som vil forbedre sin livs- og levestandard. Selv har jeg vært med i Kiva-systemet i flere år, og har nå konsentrert porteføljen om land som Ukraina, Moldova og Georgia. Pluss de baltiske statene. Hele tiden er de små lånene blitt betalt tilbake. Det skaper ny kreditt for nye lån. Som igjen skaper utvikling i det små, på grasrotplan. Det er der folk arbeider og lever.

   Søk Kiva Microfunds, www.kiva.org.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar